Ironman Østerrike: Klasseseier x 2!!!

Drømmer jeg? Det føles slik fremdeles. Både Lars Petter og jeg tok seieren i klassen vår i Ironman Østerrike på søndag. LP ble beste age-grouper og 7 totalt inkludert proffene på tiden 8:36. Jeg ble 12 totalt av alle damene inkludert proffene med tiden 10:00:39. Mitt hårete mål før start var å komme under 10.30 – så det gikk med andre ord over all forventning for oss begge. Jeg skulle selvfølgelig veldig gjerne sett 9-tallet, men det får bli neste gang;-)

Her er en video fra dagen:

Nå har vi reist videre fra Klagenfurt til Kaprun/Zell am See for å lade opp kropp og hode med litt sommerferie. Det trenger jeg/vi. Selv om jeg er sliten etter konkurransen, merker jeg at kroppen svever, ja nesten dirrer, fremdeles. Det er vanskelig å slappe av faktisk. Det er mange tanker og inntrykk som farer inn fra alle kanter. Vi har pratet om at det hadde vært sykt kult å stå øverst på pallen sammen en gang i en stor konkurranse, men at vi skulle klare det i klassikeren Ironman Østerrike, nei det hadde vi virkelig ikke trodd.

Vi kom ned til Klagenfurt på onsdagen før konkurransen og sjekket inn på racehotellet SeePark hotell. Det var veldig fint å få tre hele dager til å forberede oss og få reisen ut av kroppen. Vi svømte, syklet og løp litt, og så spiste og hvilte vi:-) Her er noen bilder fra dagene før konkurransen:


Vi bodde på dette hotellet og kunne se ned på swimexiten fra hotelrommet:-)

RACE DAY:

Planen før start var klar for oss begge: Med to nydelige Hawaii-billetter sikret fra IM Sør-Afrika, var det nå bare å kline til. Jeg var særlig gira på å få til en bra svøm og på å vise hva jeg har i meg på sykkel. I tidligere konkurranser har jeg holdt igjen litt på sykkel for å spare beina til løp. Det gjorde jeg ikke på søndag. Da klinte jeg til det jeg kunne fra start.

Etter en god frokost (på bordet ved siden av Jan Frodeno #starstruck) tok vi en siste sjekk av sykler i skiftesonen og satte på plass flasker før vi gikk ned til svømmestarten. Det var knyttet litt spenning til om det ville bli tillatt med våtdrakt eller om vi ble nødt til å bruke swimskin. Grensen er 24,5 grader og i dagene før lå temperaturen skremmende nær. Heldigvis ble det wetsuit legal både for proffene og oss agegroupere. Etter en kort oppvarming i vannet sa jeg lykke til til LP og stilte meg opp i gruppa for antatt svømmetid 1.00-1.10. Det var litt vindfullt og choppy på innsjøen, men undeveis tenkte jeg at det ikke var noe å bry seg om sammenlignet med bølgene jeg kjempet mot i Sør-Afrika. Jeg fikk en fin flyt til tross for tidvis kaos, småsparking og propp i kanalen på slutten. Men selv om det ble litt køsvømming var det veldig artig å å svømme i kanalen de siste 1000-meterne med fullt av publikum på hver side. Opp av vannet var jeg vanvittig spent på å se tiden. Jeg ble veldig lettet da jeg så tiden 1:06:06 på klokka:-) Jeg var i rute og det var bare å jage videre.

T2 gikk fint og jeg kjente at jeg boblet av adrenalin. Jeg måtte roe meg ned flere ganger bortover sjøen for ikke å kjøre for fort. Vi syklet to runder i samme løype, og den passet meg bra da den har et rullende terreng og flere relativt korte, bratte bakker. Jeg ga det jeg hadde, og da jeg rundet løypa første gang og så tiden, skjønte jeg at jeg lå godt an til å klare rett over fem timer hvis jeg holdt samme fart på runde to. Det klarte jeg, og jeg begynte nesten å gråte da jeg nærmet meg T2 og så tiden 5:10. Ny pers på distansen med nesten 45 minutter. YES! Men det var ingen tid til hverken grining eller jubling. Nå ventet en full maraton. Jeg surret litt i T2 på grunn av et do besøk, men når det var unnagjort la jeg på sprang. Og beina føltes bra! Jeg skjønte at jeg måtte være blant de første damene fordi publikum, som det var MYE av, heie som gale. Veldig moro! Så moro at jeg løp litt for fort i starten, men etterhvert fikk jeg roet meg ned og la meg på planlagt fart rundt 5:00-blank på kilometeren. Vi løp to runder i en løype som gikk både hit og dit, gjennom parker og gjennom byen. LP og jeg passerte hverandre to ganger og det var fantastisk å se han fly avgårde. Jeg så at det gikk fort, og han så smashing ut:-) Jeg følte meg ganske bra frem til det var igjen en mil. Da gikk det litt tyngre og jeg fikk noen småvondter her og der, men jeg klarte å presse videre. Jeg visste ikke at jeg ledet klassen, det fikk jeg vite først da jeg kom i mål. Det var en utrolig deilig følelse å løpe de siste meterne mot mål. Etter å ha vært superfokusert i ti timer var det utrolig deilig å kunne la følelsene komme.(Løpetid: 3:35) I utøverteltet møtte jeg LP, og det var mildt sagt vanvittig å få vite at vi hadde vunnet agegroupen vår begge to:-) OMG!

Link til resultatlistene.

Lars Petter sin race report kommer her etterhvert.

Link til sak på 3atlet.no

Link til sak i Drammens Tidende.

Dagen etter gikk drømmen i oppfyllelse:-)

Vi blir her i Østerrike frem til 23. juli. Nå skal vi kose oss i fjellene her og LP skal lade batteriene til Norseman som er 5. august.

Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 2 kommentarer

Konkurranse + ferie + gode venner = beste kombo’n

For tredje året på rad tok LP og jeg turen til Mallorca for å delta på Ironman 70.3 i Alcudia. I reisefølget var også Charlotte Knudsen, Dag Torp-Hansen og Thomas og Silje Dahlsrud. I tillegg var det flere andre venner og kjentfolk på startlista og i heiagjengen. Det var ekstra gøy å ha med The Dahlsruds da dette ble deres Ironman-debut.

Konkurransen var på lørdag 13. mai, og vi kom ned på torsdagen før. Den siste oppladningen mot konkurransen ble maks dårlig for meg, da jeg på vei ut av flyet klarte å dra på meg en strekk i hamstringsen på høyre side. Hvordan er det mulig!?! Det må være alderen. Eller det at det er livsfarlig å sitte for mye stille!?! Merkelig.

Jeg ble med på gjennomsvømmingen av løypa samme dag uten å kjenne så mye til strekken, men jeg klarte ikke å gå vanlig eller bøye meg uten at det gjorde vondt… Glimrende. Fredag ble jeg med på en kort sykkeltur, men jeg måtte stå over fartsøkninger og en kort løpetur etter sykkel. Jeg var rett og slett i tvil om jeg ville klare å gjøre noe annet enn å svømme på konkurransedagen. Skikkelig, skikkelig kjipt, men jeg tenkte at sånn er det, så da stiller jeg til start og ser hvor lenge det holder. Jeg krysset fingrene for at en rolig dag og en natt til ville gjøre underverker.

Race day

Vi våknet kl. 05.00 og fikk tid til en god frokost med gjengen før vi tuslet til startområdet. Det var en herlig spent stemning – akkurat slik det skal være når 3500 triatleter fra hele verden skal i aksjon. I motsetning fra i fjor viste Mallorca seg fra sin aller beste side. Det var sååå digg å tusle til start i soloppgang vel vitende om at det kun var meldt sol og varme.

Svømmingen

Jeg følte meg offensiv da jeg gikk inn i båsen for antatt svømmetid 30-34 minutter. Tidligere år har jeg svømt på 38 minutter, men jeg håpet jo virkelig på at dette var året jeg skulle få til en bra svømmeetappe. I vinter har jeg svømt mye, så drømmen var å få ut det jeg vet jeg kan også ute i åpent vann. Og det klarte jeg! Ut første halvdel svømte jeg forbi veldig mange og da jeg rundet på ytterste punkt og skulle starte på siste halvdel inn mot land, fikk jeg bedre plass rundt meg og jeg kjente at jeg virkelig fikk svong på teknikken. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da klokka viste 31:06 min! Yes! 6. plass i klassen opp fra vannet i en Ironman-konkurranse! DET har aldri skjedd før:-)


Litt fortumlet etter svøm gitt, men inni meg smilte jeg fra øre til øre:-)

Syklingen

T1 gikk greit, men da jeg tok de første tråkkene holdt jeg nesten pusten. Hvordan står det til med hamstringsen i dag, tenkte jeg? Til min store glede merket jeg ikke så mye, så jeg bestemte meg for å starte litt rolig og så øke etterhvert hvis alt føltes ok. Vondten holdt seg heldigvis borte og jeg kunne tråkke på. Jeg syklet på 02:49:17. Det er ny pers i Mallorca-løypa og det med kjip vind. Veldig fornøyd med det, men sykt irritert på mange konkurrenter som ikke har skjønt at det ikke er lov å drafte. Ekstremt frustrerende når konkurrenter kommer susende forbi i store felt. Skjerpings!! Jeg lå forøvrig på tredjeplass i klassen etter sykkel, men så var det den hamstringsen på løp da…

Løpingen

Ja, så var det halvmaratonet på slutten da. Jeg må innrømme at jeg holdt pusten de første stegene, og etter tre kilometer kjente jeg at dette ikke var dagen for å løpe fort. Det knøt seg i hamstrings hver gang jeg landet på foten, og jeg fikk etterhvert en slags sigende løpestil for å unngå vondten. Sigende stil er ingen rask stil, så planen om 4.30-fart var det bare å glemme. Det var opp mot 30 varmegrader og rimelig hett, men fordi jeg ikke klarte å pushe ble ikke varmen et stort problem for meg. Jeg hadde et lår å irritere meg over. Jeg løp inn på skuffende 01:44:53 og en femteplass i klassen. Målet var topp tre, men med en slik løpetid var det bare å glemme. MEN jeg er veldig fornøyd likevel, og det av mange grunner. For første var jeg usikker på om jeg i det hele tatt kunne stille til start – det gjorde jeg! For det andre: Jeg perset på svøm! Jeg smiler fremdeles når jeg tenker på det:-) Endelig! Jeg har svømt noen lengder på Drammensbadet for å klare det. For det tredje: Jeg perset på sykkel (i denne løypa) For det fjerde: Ny pers totalt på denne løypa, og det med subbeløp på slutten. Hehehe. Totaltid: 05:11:35. Jeg kan ikke klage da, selv om det hadde vært fantastisk å få ut det jeg vet jeg er god for på løp også. Men det er mye som skal klaffe både før og underveis i en konkurranse som inneholder tre grener og som varer over så lang tid.

I mål møtte jeg gjengen, og det var supergøy å høre hvordan det hadde gått med alle sammen. LP er jo bare helt rå og klinket til med å bli beste age grouper (beste ikke-profesjonelle) og seier i klassen. Les hans rapport på www.oslosportslager.no her!

Charlotte vant sin klasse (40-44), Silje ble 16 (35-39), Thomas 14 (35-39), Dag 13 (35-39). Herlig innsats av alle, og vi er superklare for å gjenta dette neste år:-)

Link til resultatene.

Artikkel om oss jentene på 3atlet.no.
Artikkel om Lars Petters seier på 3.atlet.no

Her er en filmsnutt fra dagen: (klikk på linken)

https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2FIM703Mallorca%2Fvideos%2F1421252194609435%2F&show_text=0&width=560

Søndag, mandag og tirsdag var satt av til ferie slik vi liker det. Her er noen bilder:

Tur til Cap de Formentor i drømmevær

Et helt tog på tur :-) (LP, Thomas, Silje, meg, Julie, Erik, Charlotte og Dag)

Morgensvøm i Port de Alcudia – beste starten på dagen:


Tur til Caimari for kaffe-, Cola-, smoothie- og kakestopp på Sa Ruta Verda:

Charlotte Kunz og Charlotte Knudsen i bakken opp mot Lluc:-)

Reidar Hellehaugen – alltid like blid:-)

Kongetur til Sa Calobra i kort-kort. Magisk!

Neste store mål nå er Ironman Klagenfurt i starten av juli. Jeg gleder meg allerede!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 1 kommentar

Min huskeliste på utstyr før en Ironman-konkurranse

Hjelp! Det er så mye å tenke på før en triatlonkonkurranse!! Løsning for å senke stressnivået: en sjekkliste/huskeliste.

Å forberede seg til et langdistansetriatlon kan være stressende og nervepirrende på veldig mange måter. Ikke bare er du nervøs for hvordan formen er og på om du vil holde distansen i planlagt/ønsket fart. I tillegg er det MYE utstyr som må pakkes med. Det er lett å glemme selvsagte ting når det koker litt ekstra i dagene før konkurransen, og skal du reise langt vil du jo helst slippe å måtte kjøpe nytt av noe du allerede har bare fordi det ligger igjen hjemme… For å unngå å glemme noe har jeg derfor laget en huskeliste. (Den gjelder imidlertid ikke for Norseman. Der har jeg/vi en egen liste fordi man har mulighet til å få både mat og klær underveis i konkurransen, noe som igjen gjør at det må pakkes med enda mer mat og gjerne mer klær enn på en vanlig Ironman-konkurranse).

Det er mange måter man kan sette opp en huskeliste på, men jeg har laget min på en slik måte at jeg tenker gjennom hva som må ordnes dagen før konkurransen og hva som må ordnes på selve konkurransedagen. Etter å ha registrert seg får vi jo utdelt poser til de ulike skiftesonene, en street wear bag, en bike bag og en run bag. Da er det bare å starte pakkingen. Bike bag og run bag leveres inn dagen i forveien, og det kan variere fra konkurranse til konkurranse om man har tilgang til denne på selve konkurransedagen.

I T1-posen/Bike bagen pakker jeg:

– Hjelm
– Briller
– Sykkelsko
– Sykkelhansker (korte) (Liker best å sykle med det, særlig dersom det er dårlig asfalt eller dårlig vær) Pakker eventuelt lange hvis det er kaldt
– Race belt med startnummer
– Sokker (liker best å sykle med det)
– Ekstra linser
– Ekstra hårstrikk
– Løse armer og vest, avhengig av temperatur

I T2-posen/ Run bagen pakker jeg:

– Joggesko med strikklisser
– Brem eller caps
– Briller (hvis jeg ønsker noen andre enn de jeg har syklet med)
– Ekstra sokker
– Ekstra linser
– Ekstra hårstrikker
– To gel til å ta med ut på løp (gjerne med en salttablett festet på hver gel hvis det er varmt)

Når jeg sjekker inn sykkelen sammen med T1- og T2-posen har jeg også med:

– Verktøy, slange, dekkspak og luftpatron på sykkelen (jeg teiper det på eller har det i en flaske)
– Gel som jeg stapper ned i en liten taske på overrøret på sykkelen. Får jeg ikke plass til alle i tasken, pleier jeg å teipe disse fast på styret eller overrøret. Det ser kanskje ikke så bra ut, men hei – her er det snakk om å få i seg nok næring;-) Dette kan også gjøres på konkurransedagen, men jeg liker å gjøre det klart dagen før. Du får gel og diverse på mat- og drikkestasjonene, men jeg foretrekker å bruke gelene jeg vet magen min tåler.

Når sykkelen og de to posene er levert inn, kan jeg konsentrere meg om det jeg må ta med meg på selve konkurransedagen:

– Jeg blander flaske/flasker med sportsdrikk som settes på sykkelen på konkurransedagen. I Ironman-konkurranser får man drikkeflasker underveis, så det holder med en eller to egenblandede til å ha med fra start av på sykkelen. Fester en salttablett på flaskene hvis det er varmt.
– Deretter finner jeg frem bekledningen jeg trenger på konkurransedagen. Vi pleier alltid å booke hotell nærme start slik at det er kort å gå. Da går det helt fint å ta på tempodrakt/tridrakt og våtdrakt på hotellet (kun opp til livet). Alt man har på seg på vei til start kan puttes i den såkalte Street wear bagen – en pose du kan levere fra deg før start og som du får tilgang til igjen når du er i mål.

Race day-liste:

– Spise en god frokost ca. tre timer før start (gjerne med hjemmelagde rundstykker tatt med hjemmefra)
– Smør på med solkrem
– Vaselin i armhulen for å unngå gnagsår
– Chamois-krem
– Ta på sportsbh, tempodrakt/tridrakt + våtdrakt
– Timing chipen!!!(fester den alltid med en sikkerhetsnål)
– Feste startnummertatooen hvis det er det (kan være lurt å gjøre før du tar på solkremen)
– Ta med en ekstra tempodrakt/tridrakt (etter at glidelåsen på drakten min røk rett før start på Mallorca i fjor har jeg nå fått en ny rutine;-) Les om hva som skjedde under IM 70.3 Mallorca 2016 her.
– Svømmebriller x 2 (tar alltid med et reservepar just in case)
– Anti fog
– Badehette x 2. I tillegg til konkurransens offisielle hette tar jeg med en ekstra hette som jeg bruker innerst. Dette for å kunne ha brillestroppene mellom de to hettene. Ved å gjøre det er det mindre risiko for at noen river av brillene i kampens hete.
– Neoprenhette hvis temperaturen krever det.
– Pulsklokke (eventuelt pulsbelte)
– Flipflops eller joggesko til å gå til start med
– Sokker hvis det er kaldt
– En t-skjorte eller en overtrekksjakke avhengig av temperatur
– Lue eller caps
– Solbriller (hvis solen står opp før starten går)
– Mobil (anbefales ikke av arrangøren, men det er veldig kjekt å ha etter målgang)
– En bar eller en gel hvis jeg får lyst på noe etter frokost
– Drikke (spar også gjerne litt vann slik at du kan skylle svømmebrillene litt. Det er særlig smart dersom det ikke er lagt opp til oppvarming i vannet)
– Vaselin – smører godt i nakken for å unngå gnagsår + rundt anklene og håndleddet slik at det blir lettere å dra av våtdrakten i T1
– Ekstra linser – alltid med – over alt:-)
– Pumpe for en siste justering på lufttrykket. Denne kan ofte leveres på en egen oppbevaringssone. Vil du ikke ta med egen har arrangøren pumper tilgjengelig, men husk at det er «et par andre» som gjerne også vil bruke fellespumpene, så det kan bli kø.
– Flasker til å sette på sykkelen fra start av + gels hvis de ikke allerede er plassert på sykkelen.

Andre tips!

– Skriv gjerne ut løypeprofilen på syklingen hvis du ikke kjenner løypa. Kan festes med lamineringsteip på styret. Artig og nyttig å følge med på underveis.
– Studer kartet og ha koll på retninger, antall runder, antall bakker osv.
– Når jeg sjekker inn dagen før pleier jeg også å øve på hvor jeg skal løpe for å komme til T1-posen min etter at jeg kommer opp fra vannet, og på samme måte øver jeg på hvor jeg skal løpe for å komme raskest mulig til T2-posen min etter sykkel. Det er også lurt å vite hvor løpeløypa går. Ikke kast bort tid på å virre forvirret rundt i skiftesonen under selve konkurransen.
– Før jeg sovner kvelden før visualiserer jeg hvordan jeg skal gjøre skiftesonen.

Slik så styret mitt ut før Ironman Nice 2016. Hjemmelaget riskake og to stk gel teipet på styret + løypeprofilen. I tillegg hadde jeg en taske på overrøret proppet full med mer gel:

Selv med gode forberedelser kan man selvfølgelig ikke være sikker på at ikke noe allikevel kan gå skeis, men MYE er gjort med gode forberedelser. Er du godt forberedt kan du konsentrere deg om det som gjelder, nemlig å svømme, sykle og løpe som fort som du bare kan:-)

Hilsen Trude

Publisert i Konkurranser | Legg igjen en kommentar

Aldri en påske uten tur til Mallorca

Etter Ironman Sør-Afrika dro LP og jeg til Mallorca. Det blir liksom ikke påske uten en tur dit. For å være turister uten trening på planen, tenker du kanskje? Å nei da. Syklene var selvfølgelig med, pluss løpesko og våtdrakt. Ikke fordi vi skulle trene hardt og veldig mye, men fordi det er digg å røre litt på seg selv med en sliten kropp. Ja, for vi kjente og kjenner at Ironman Sør-Afrika har kostet litt, og derfor ble det kun rolige treningsdager i kombinasjon med hvile og avkobling på både kafé og solseng. Det er jo dessuten klin umulig å la være å røre på seg i de omgivelsene som Mallorca byr på. Et STORT pluss var det også at værgudene vartet opp med skikkelig sommertemperatur hele påskeuken. Nice! Godt for sinnet og veldig godt for en sliten kropp. Her er noen bilder fra påsken på Mallorca. Jeg kunne fint svømt, syklet og løpt hver eneste dag, hele tiden. Digger det!

Lars Petter, Lotte og jeg klare for morgensvøm kl. 07.30:

Savn… Lotte og meg i soloppgang:

Noe av det beste med sykkelturer i fint vær er jo kaffestoppene med gode venner, og de ble det mange av denne påsken:-) Her fra en tur til fjellbyen Orient:

Vi var ikke alene om å ta turen dit:

Vi fikk også tatt den samme løpeturen i fjellet bak Valldemossa som vi gjorde i fjor. Den var like fin i år! Les mer om hvor den fine turen går her. (Innlegg fra fjorårets tur.)

Lotte, Cathrine og meg i farta:

Etter nesten tre uker i varme strøk var det litt sjokkartet å komme hjem til kalde Norge. Huff! Det er tross alt lettere å komme seg ut for å trene når sola skinner og det er varmt og godt. Men det er ikke lenge til neste konkurranse, så nå gjelder det å prøve å trene litt smart før og etter jobb de neste to og en halv ukene. Jeg får bare tre buffen over hodet og prøve å holde ut med vintertreningstøyet litt til;-)

Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman Sør-Afrika: 4. plass og VM-billett til Hawaii

Mye og målrettet trening, samt en dæsj med herlig flaks, gjør at jeg nå har en billett til VM i Ironman på Hawaii i oktober i år. Det er helt vilt, og det har ikke helt godt opp for meg enda. Jeg hadde et hårete mål om å klare det, men med mange svært gode jenter til start i min aldersklasse , visste jeg at det kom til å bli svært tøft å sikre seg én av de to til tre VM-billettene under Ironman Sør-Afrika. (Antallet avhenger av antall startende i hver klasse). 3800 m svømming, 180 km sykling og 42,2 km løping er dessuten egentlig helt kokko spinnvilt langt, og hvordan det skulle bli å komme seg gjennom det hele så tidlig på året var vi svært spente på begge to. Å ha trent bra på alle disipliner de siste månedene er én ting – å sette det hele sammen til en heldagsøvelse, er noe annet.

I forkant av konkurransen tok jeg ofte en titt på denne videoen for å psyke meg opp, men ofte endte jeg bare opp med å tenke «Huff, dette blir hardt. Finnes det en angreknapp?» Heldigvis ikke;-)

Lars Petter og jeg kom til konkurransebyen Port Elizabeth tre dager før konkurransen. Vi fikk vår første svømmetur i åpent hav siden i fjor. Det indiske hav vinner overlegent over Drammensbadet når det kommer til bølger, så det var mildt sagt uvant å legge ut på en liten svømmetur fredagen før konkurransen. Vi fikk også syklet gjennom deler av sykkeletappen i forkant av konkurransen, og vi tok noen korte overgangsøkter for å holde løpesteget ved like.

Race day
Vi spiste frokost på hotellet kl. 04.00 og gikk så de ca. 500 meterne bort til start hvor vi gjorde de siste forberedelsene i skiftesonen. Det var en utrolig spent stemning på stranda i Nelson Mandela Bay. Og da ca. 2200 triatleter stod klare til start i soloppgangen og den Sør-Afrikanske nasjonalsangen ble spilt, ja da kom gåsehuden og ei litta tåre. Kl. 06:30 gikk startskuddet for pro herrer og fem minutter etter startet pro damer. Age group startet med såkalt rolling start fra 6:45 og de slapp ut syv stk hvert syvende sekund.

Jeg var så ubeskrivelig spent, men etterhvert som jeg rykket frem i køen tenkte jeg at det var like greit å komme i gang med den lange dagen. Det var bare å løpe over startstreken og ut i vannet. Etter et par svømmetak skjønte jeg at dette ikke kom til å bli en lett svømmetur. Det var skikkelig bølgete, mer enn det så ut som fra land, og på de første 1500 meterne svelget jeg store mengder saltvann. Jeg følte at jeg kavet i vannet. Den siste halvdelen gikk derimot litt bedre, og omsider klarte jeg å puste på hvert tredje tak fremfor på hvert andre. Jeg svømte til og med forbi noen:-) Tanken på hai slo meg aldri – min verste bekymring var bølgene. Jeg fryktet en Norseman-reprise på svømmingen (altså en katastrofedårlig tid), så jeg pustet derfor lettet ut da jeg kavet meg opp på stranden og så at klokken viste 1:15. Ikke veldig bra, men med tanke på at det var første lange utesvøm i heftig sjø, så var jeg fornøyd. T1 gikk ganske kjapt unna, selv om jeg var ør og svimmel etter svømmingen.

Sykkeldelen besto av 180 km sykling delt opp i to ganger 90 km t/r en fantastisk fin vei langs kysten. Løypen er relativt flat, men et ganske humpete underlag og vind rett inn fra havet gjør den tøff likevel. Etter ca. 10 km kjente jeg at svømmingen hadde tatt på. Jeg var kvalm og uvel, kanskje sjøsyk? Men å droppe å spise og drikke på en Ironman er en dårlig idé, så jeg dyttet innpå etter planen. Bare trå sa jeg til meg selv. Ikke stopp! Etter ni mil følte jeg meg heldigvis bedre, så selv om andre runde ikke gikk noe særlig raskere enn den første, følte jeg meg i alle fall bedre. Jeg syklet på 5:52. Det var ca. 10 minutter tregere enn «planlagt», men 180 km alene tidlig i april er virkelig ikke bare bare med et begrenset antall langturer på landeveien i beina.

Det var en utrolig deilig følelse å komme inn til T2. «Bare» en maraton igjen:-)) Hohoho:-) Rart å føle at nå nærmer det seg slutten med litt over tre og en halv time igjen:-) Jeg følte meg overraskende bra de første 10 km og måtte bremse meg selv flere ganger for å ikke løpe fortere enn planlagt på kilometeren. Varmen på løpingen var ekstremt trykkende. Vi ble fortalt at det var 35 grader i skyggen, så hva det var i solsteken orker jeg ikke å tenke på en gang. Jeg helte i meg Cola og vann på alle drikkestasjoner. Jeg tok meg rett og slett bedre tid til det nå enn i Nice i fjor fordi jeg skjønte at å drikke ville være avgjørende for sluttresultatet. Krampene kommer lett med en dehydrert kropp. Jeg ante ingen ting om hvilken plass jeg var på i klassen, så det var bare å konsentrere seg om seg selv. Jeg klarte meg gjennom løpeturen uten vondter, og det var rett og slett en herlig følelse å løpe inn på den røde løperen mot mål. Marathontiden ble 3:46 og totaltiden ble 11:03. LP møtte meg i mål, og kunne fortelle at jeg var nummer 4 i klassen. Å nei! Det er jo egentlig den kjipeste plassen, men der og da var jeg lettet likevel. Jeg hadde jo kommet i mål om ikke annet. Vi visste at det sannsynligvis bare ville være tre VM-billetter i min klasse, så jeg slo meg egentlig til ro med at det ikke ble en VM-plass på meg…

LP hadde hatt en bra dag og ble to i klassen!!
Les hans rapport her.

Resultatlistene finner du her.

Mandagen etter konkurransen var det tid for premieutdeling og utdeling av plasser til VM på Hawaii. Konkurransen i Sør-Afrika hadde 75 plasser til Hawaii som skulle fordeles ut på alle aldersklassene basert på en brøk på antall startende i hver klasse. LP visste at han var sikret billett med sin 2. plass, men det var mer tvilsomt med meg. I det utdelingen startet viste det seg at det var 11 Hawaii-plasser i Lars Petters klasse, men som forventet var det kun tre plasser i min klasse. Utdelingen startet, og i det hun som ble nr. 3 i min klasse takket nei til plassen og denne gikk på såkalt roll-down til neste plassering, fikk jeg gåsehud på hele kroppen. Så hørte jeg speaker Paul Kaye si: «Jeg er ganske sikker på at denne vikingen kommer til å takke ja til en Hawaii-plass». Han sa så navnet mitt og jeg småløp opp på scenen:-) Helt sykt! Tårene trillet! Helt vanvittig at vi nå kan forberede oss til Hawaii sammen!

Nå kan vi stille med lave skuldre og gi full gass i Ironman Østerrike i starten av juli, og før den tid skal vi kjøre Ironman 70.3 Mallorca i starten av mai.

Her er en video med høydepunkter fra dagen!

Før vi dro hjemover fikk vi også en fin safari tur i nasjonalparken Addo Elephant Park. Her fikk vi i tillegg til elefanter se blant annet bøfler, struts og sebraer.

Vi fikk en og en og en halv dag hjemme før vi tradisjonen tro satte kursen mot Mallorca for påskeferie. Vi gledet oss skikkelig til rolige dager på favorittøya. Det ble derfor en enorm nedtur da det tikket inn en melding fra min bror Jarle, som allerede var på plass på Mallorca, om at han hadde falt på sykkelen og brukket kragebenet… Han ble sent hjem til Norge for operasjon samme dag som vi kom ned. Han var i kjempeform nå så det var utrolig leit, men er det en som kommer raskt og sterkt tilbake så er det han.

Bilderapport fra påskeferien på Mallorca kommer:-)

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser | 3 kommentarer

Langhelg på Mallorca for litt tid i bøylen

Ironman Sør-Afrika nærmer seg med stormskritt. Det er i dag under tre uker til Lars Petter og jeg skal i ilden på fulldistansen. Vi har løpt og svømt bra i hele vinter, og tilbrakt mye tid på terrengsykkelen ute i helgene. Men temposyklingen har derimot, og naturlig nok, foregått på rulla i form av kortere intervalløkter. Langturer på temposykkelen har vi ikke hatt siden vi var på Hawaii i oktober. Da det begynte å gå opp for oss hvor få treningsdager det faktisk er igjen til konkurransen, hev vi oss rundt og tok en langhelg til Mallorca i helgen som var. Vi så at værmeldingen så fantastisk bra ut, så da lå alt til rette for å få mange mil og timer på temposykkelen på tørre og fine veier. Vi booket oss inn på Hotel Helios på Playa de Palma, og fikk tre hele sykkeldager i sykkelparadiset. Vi kunne virkelig ikke vært heldigere med været enn vi var! Kort-kort tidlig i mars er heeelt ok. Vi logget 36 mil og nesten 15 timer på sykkelsetet de tre dagene, og selv om vi gjerne skulle vært der lenger og syklet mer på temposykkelen før konkurransen, gir det i alle fall litt trygghet å vite at vi har hatt noen langturer i krumbøyd posisjon før det braker løs.

Her er noen bilder fra turene våre:

Da er det bare å holde koken oppe her hjemme frem til vi drar! Jeg må innrømme at jeg er syykt spent på hvordan det skal gå å gjøre en fulldistanse allerede 2. april!!

Hilsen Trude

Publisert i Annet, Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Juleferie på Fuerteventura


Brede smil til tross for heftig vind. Å sykle i kort-kort i juleferien blir jo aldri feil:-)

Første juledag satte Lars Petter, Charlotte Knudsen, Dag Torp-Hansen og jeg kursen mot Fuerteventura. Vi lurte en stund på å gå for en liten juleferie på Gran Canaria slik vi gjorde i julen for to år siden, men det er jo alltid gøy å prøve noe nytt. Mange triatleter tilbringer dessuten mange uker på Fuerteventura i vinterhalvåret, så vi tenkte at det var på tide for oss å teste øya også. Det kjente og flotte triatlonhotellet Playitas Hotel var fullbooket, men vi fant et ok hotell i Caleta de Fuste. Allerede på første sykkeltur 2. juledag skjønte vi at det kom til å bli noen vindfulle dager på sykkelsetet. Det er ikke så mye vegetasjon på øya, så det gikk liksom ikke an å gjemme seg for vinden i fjellene heller. Men i godt selskap ble det noen fine turer til tross for vind, og vi fant noen veldig fine bakker både opp fra Tuineje mot Pajara, og fra Pajara mot Betancuria. Bakkene fra Cardon mot Pajara var også fine.

kaffestopp-sykkeltur-fuerteventura
Kaffestopp er et must på sykkeltur, og kaffen på Fuerteventura var upåklagelig:-)

Den ene dagen leide vi en bil og dro til Las Playitas for å få svømt litt. Hotellområdet på Playitas Hotel er veldig flott, og vi fikk noen meter i 50-metersbassenget, før vi tok vi en løpetur i området bak hotellet.

playitas-hotel-fuerteventura

lars-petter-stormo-pa-playitas-hotel

svomming-traitleter-playitas-hotel

lopetur-langs-kysetn-fuerteventura

Veiene og asfalten på øya var veldig bra mange steder. Neste gang håper jeg det ikke blåser like mye hver dag, for noen ganger følte vi at vi skulle bli blåst av veien. Jeg er glad jeg hadde med landeveissykkel og ikke temposykkel, for å ligge i bøylen kunne vært i overkant skummelt i slik kastevind.

Målet for turen var å få noen langturer på sykkelsetet. Det fikk vi, så det er veldig bra. Det trengs, for første Ironman-konkurranse kommer allerede i april. Da skal LP og jeg kjøre fulldistansen i Sør-Afrika.

trude-stormo-og-charlotte-knudsen-pa-fuerteventuraHilsen Trude:-)

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Herlige treningsturer i Drammensmarka

Det er vanskelig å få til trening i dagslys i ukedagene på denne årstiden, og derfor er det ekstra deilig å tilbringe mest mulig tid ute i helgene. Nå i helgen sto langtur sykkel på programmet på lørdagen og langtur løp var planen på søndagen. Vi var ute tre-fire timer begge dager og fikk pustet inn masse frisk luft. Digg! Vi syklet og løp for det meste i skiløypene, som nå er for isete og tidvis for snøfattige for skigåing, men da perfekte for sykling og løping.

Her er to filmer fra helgens langturer:

På lørdag ble det langtur med MTB og piggdekk…

… og på søndag tok vi en løpetur med piggsko

Hilsen Trude

Publisert i Trening | Legg igjen en kommentar

Da er vi i gang med piggdekk og vintersykling

For å få mest mulig tid på sykkelsetet i løpet av vinteren, men minst mulig tid på rulla, har Lars Petter og jeg planer om å sykle mye ute med piggdekk også denne vinteren. I fjor var det en lang periode med herlig barfrost i bakgården vår (Drammensmarka), og vi fikk samlet mange timer, mil og smil på sykkelsetet. Å sykle på rulle er gull for å få intervalløktene vi trenger, men for å få mange timer, og styrke og trøkk i låra, er stisykling på snø og is helt supert. Denne helgen var det litt for mye bløt snø i marka til at vi fikk kickstartet vintersyklingen kun på stier, men vi fikk en finfin tur på asfalt, is, sti og grusveier i nærområdet. Nesten tre timer på sykkelsetet går av seg selv i slikt vær:

vintersykling-piggdekk-happytimesno-7
Med bar mitts, vintersykkelsko og varme klær fra innerst til ytterst går det fint å sykle ute gjennom hele vinteren.

.

vintersykling-piggdekk-happytimesno-1


Man blir ikke fartsblind av å sykle på asfalt med piggdekk, men det er veldig gøy likevel:-)

kaffestopp-pa-sykkeltur-happytimes
Kaffestopp hører med. Tips: Ta med tørt tøy i en sekk, så slipper du å bli kald mens du koser deg på en liten pitstop.

vintersykling-piggdekk-happytimesno-6

Her er tre innlegg innlegg om vintersykling med piggdekk fra forrige sesong:

Terrengsykkeltur på herlig barfrost

Vi stisykler på barfrost og is mens vi venter på snøen

Siste helg med vintersykling og piggdekk

Trude :-)

Publisert i Trening | 2 kommentarer

Takk for denne gang, Hawaii! You had me at Aloha!

Både hode og kropp fungerer bedre i varmen – det er konklusjonen etter ukene på Hawaii! Et konstant påfyll av fregner og vitamin sea gjorde helt klart noe med min ellers – veldig ofte – kalde nordboerskrott. Og så fikk jeg jo stadig nye ideer som måtte skrives ned i en fei før neste idé føk inn fra uventet hold. Om det var sola, saltvannet eller kanskje menneskene vi møtte på veien, vet jeg ikke. Sannsynligvis litt av alt, tror jeg! Er det noe som inspirerer og motiverer meg, så er det nettopp det å reise. Ny input er bare helt herlig!

oneloa-beach-makena-big-beach-maui
Oneloa Beach/Makena Big Beach, Maui

Nå er vi tilbake til hverdagen i Norge igjen og kan se tilbake på noen fantastiske uker. Siste stopp på drømmeferien var fantastiske Maui. Her bodde vi i en leilighet i komplekset Mahina Surf i området Napili-Honokowai. Det var rett og slett fantastisk å kunne se ut på disse omgivelsene fra stua:

Vakre tropiske blomster i hagen og utsikt til øya Lanai:

Solnedgang utenfor leiligheten:

Vi fikk litt regn i løpet av de seks dagene vi var på Maui, men bonusen da var flotte regnbuer. Her fra en tidlig morgenløpetur:

maui-60

maui-59

maui-61

Xterra World Championship 2016

Vi tok turen til Kapalua, rett nord for leiligheten, for å se på årets utgave av Xterra World Championship (terrengutgaven av vanlig triathlon). Sterke strømmer og høye bølger gjorde svømmingen utfordrende, terrengsyklingen ble svært gjørmete og tung på grunn av regnvær i dagene før og terrengløpingen likedan. Vi lurte lenge på å prøve å kvalifisere oss også til denne konkurransen, men jeg må innrømme at svømmingen så i overkant røff ut, så det var kanskje like greit at vi droppet det. Meeeen, når det er sagt: Det kriblet litt:-)

maui-66

maui-10

maui-67

maui-70

Offisiell video fra mesterskapet:

2016 XTERRA World Championship Highlights from XTERRA TV on Vimeo.

Sebastian Kienle, som ble nummer to i Ironman World Chamspionship på Kona, stilte til start også på Maui og ble nummer 16. Da han kom gående ut fra målområdet måtte jeg bare spørre han om en selfie:-)

maui-73

Road to Hana
Vi sto opp tidlig, tidlig den ene dagen for å ta en biltur på den kjente veistrekningen Road to Hana på østsiden av Maui. Her snakker vi om en 103,6 km lang veistrekning med hårnålsvinger og trange broer. Det er frodig jungel på den ene siden og havutsikt og klipper på den andre. «Du VIL oppleve regn på denne turen», sto det i reisehåndboka – og det stemte! Ikke rart det blir frodig. Vi startet i Paia og kjørte hele veien til Hana og videre rundt til vestkysten. Mange snur ved Kipahulu og kjører samme vei tilbake, på grunn av litt dårligere veikvalitet videre rundt øya, men vi kjørte hele veien rundt. Har man kjørt litt på norske fjellveier er ikke dette en stor utfordring – bare veldig fint. Hadde vært gøy å sykle hele turen på terrengsykkel en gang.

maui-11

maui-12

maui-13

maui-14

maui-22

maui-80

Underveis på turen til Hana tok vi en løpetur ved Waiʻanapanapa State Park som er kjent for sine svarte sandstrender:

maui-76

maui-18

maui-44

maui-78

maui-45

maui-79

maui-20

maui-21

Mørkt og tett inne i bushen – myggspray var et must:-)

maui-75

maui-74

Neste stopp på Road To Hana-turen vår var en løpetur på Pipiwai Trail i Haleakala National Park. Her var vi tidvis omgitt av tett bambusskog. (Yes, vi løp oss gjennom severdighetene – rakk jo så mye mer i løpet av en dag + at vi fikk litt trening:-)

maui-26

maui-24

maui-29
Vanligvis kan man bade i disse kulpene, men på grunn av mye regn var det ikke tillatt da vi var der.

maui-32

maui-33

Stien ender ved Waimoku Falls:

maui-36

The Seven Sacred Pools, også kjent som ‘Ohe’o Gulch:

maui-81

maui-42

På hjemturen kom etterhvert sola frem igjen, og landskapet endret seg helt:

maui-84

maui-87

maui-88

maui-15

Lahaina

Vi bodde kun en kort kjøretur fra den koslige byen Lahaina. Her var muligheter for litt shopping, og det var mange fine restauranter der.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Favorittretten under Maui-oppholdet var fisketaco hos Kimo’s med tunfisken Ahi:

maui-58

Snorkletur med båt

Vi meldte oss på en snorkletur som egentlig skulle ta båtturen ut til det kjente snorklestedet Molokini, men sterk nordavind gjorde at kapteinen måtte kjøre oss til et annet sted. Det var fint å snorkle på Maui også, men det var ikke som snorkleturene vi hadde på The big Island of Hawaii.

maui-3

maui-7

maui-1

maui-2

DCIM108GOPROG3888187.

Etter snorkleturen dro vi til Ukumehame Beach Park for å bade, sole oss og se solnedgangen:

maui-64

Soloppgang fra toppen av Haleakala Nasjonalpark
Vi sto opp kl 03.00 den ene natta for å rekke å kjøre hele veien opp til toppen av vulkanen Haleakala. Å se soloppgangen her er en av hovedattraksjonene på Maui, så vi kjørte i kø hele veien opp til toppen. Toppen ligger på 3050 meter over havet, og det var rimelig friskt der oppe. Vi hadde kun sommerklær med oss på denne ferien, så løsningen ble å pakke oss inn i badehåndklær. Vi ble litt kalde, da det kun var 3 grader på toppen, men det var helt klart verdt det. Utsikten til soloppgangen var helt magisk:

Det var ubeskrivelig flott å se fargespillet etterhvert som sola steg opp gjennom skyene. I det fjerne kan du se toppen på den ene vulkanen på The Big Island.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Makena beach park – Big Beach

Big Beach er regnet for å være en av de flotteste strendene på Maui, så hit tok vi turen en av de siste dagene. Ryktene var sanne – det var en utrolig flott strand:

Jeg føler meg utrolig heldig og privilegert etter denne drømmeturen. Dette er en ferie jeg aldri kommer til å glemme. For et vakkert øyrike! Menneskene der var også helt utrolige. I løpet av ukene på Hawaii møtte vi ikke på ett surt fjes! Bare god stemning:-)

The sand may brush off.
The salt may wash clean.
The tans may fade.
But the memories will last forever.
Live – Love – Aloha!

Lots of Mahalos, Hawaii:-)

Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Mat, Trening | Legg igjen en kommentar