Aktiv ferie i Thailand har gitt minner for livet

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports.

Den første uken på Thanyapura Sport Hotel var fantastisk, og den siste uken ble også fullpakket med gode og minnerike opplevelser.

Thaimassasje er jo absolutt et must på en tur til Thailand, så det var noe vi hadde bestemt oss for at vi skulle få til en gang eller to ganger i løpet av oppholdet. På dag seks syklet vi en rolig tur til Naithon beach hvor planen var å spise lunsj på stranda. Det ble lunsj, men jammen ble det ikke massasje også. To superkoselige damer på Arunnee massage i et bygg på den sørlige delen av stranda vinket oss til seg da vi kom syklende. «Vi er aaaltfor svette», lo vi – men de insisterte på at det ikke var noe problem. Så da ble det slik. Før vi visste ordet av det hadde de parkert syklene våre trygt ved huset og vi ble loset inn. Litt over en time senere var det to tummelumske, men svært fornøyde syklister som kunne trille bort til nærmeste lunsjsted før vi syklet rolig tilbake til hotellet.

På vei hjem fra massasje gjennom jungelen.

På dag syv (Nyttårsaften) var det igjen klart for en arrangert felles sykkeltur fra hotellet. Vi var med på denne langturen i regi av hotellet også den første uken og synes det var så gøy at vi ville bli med igjen. En stor gjeng på ca. 35 stk. ble med på den totalt 111 kilometer lange turen nordover med en innlagt Cola-, kaffe- og kakestopp på Home and Life coffee bakery.

Lars Petter og den svenske sykkelcoachen fra Thanyapura, Daniel Amby, ledet flokken fra front :-) Vi har fått nye venner og bekjentskaper fra hele verden som alle deler den samme interessen og gleden med trening – det er noe av det beste med turer som dette♥

Det ble mye latter og moro på alle fellesturene vi var med på. Her er det vår gode russiske venn Mikhail Makarov som står for showet :-)

Alle har fått litt energipåfyll og er klare for hjemturen.

Første nyttårsdag ble vi med på nok en felles open water-treningsøkt på Bangtao beach, før vi trillet en rolig tur i vakre omgivelser. Og jammen klemte vi ikke inn en liten løpetur også. Sol og varme, i kombinasjon med utrolig flotte treningsmuligheter, gjør helt klart noe med energien og motivasjonen.

Dagen derpå bestemte vi oss for å ta en hviledag fra trening og meldte oss på en båttur til Similan Islands, en øygruppe som ligger nord for Phuket. Vi dro tidlig fra havnen, og da vi kom frem kunne vi kose oss med snorkling, svømming, soling og bading i nydelige omgivelser. En heeelt grei hviledag kan du si:

Dagen etter tok vi en sykkeltur alene for å ta en nærmere titt på området med utsikt mot Ao Phang-Nga National Park. Vi fant en café med nydelig utsikt mot den spektakulære skjærgården og koste oss med litt påfyll av energi der. Neste gang hadde det vært gøy å prøve kajakkpadling i sjøen her.

Som jeg skrev i det forrige innlegget er det en drøm å sykle på veiene på Phuket. Asfalten er veldig fin, og både bilister og mopedister viser hensyn. Vi ble ikke tutet på én eneste gang i løpet av de to ukene vi var der.

Link til turen på Strava.

Svært mange lever under enkle kår på landsbygda, men uansett hvor vi syklet eller løp ble vi alltid møtt med brede smil og av vennlige vink. På flere lokale kiosker insisterte de også på å gi oss vann og bananer gratis – sikkert fordi vi så litt kokt ut til tider – snakk om gjestfrihet!

Tar du turen til Thailand for å sykle en gang du også må du huske å sykle på venstre side av veien;-)

♥ ♥ ♥

På kvelden etter sykkelturen ble vi med på løpeintervaller på friidrettsbanen. Opplegget denne ettermiddagen var oppvarming etterfulgt av tomannsstafett med 8×500 meter på hver. LP og jeg ga jernet og fikk disse morsomme bildene av en av trenerne. Lenge siden jeg har kjent blodsmaken og syra så godt! Veldig moro!

Dagen etter ble vi igjen med på en fellesøkt arrangert av hotellet og sykkeltrener Daniel Amby. Vi syklet ca. 70 km med to innlagte tempodrag (2×8 km). En skikkelig hardøkt på knallfine veier med knallfine folk:

Vi svømte hver eneste dag – rett og slett fordi det var umulig å la være. Det var mulig å melde seg på fellestreninger også her, men vi kjørte øktene alene.

Den siste dagen fikk vi også gjort litt av alt. Vi syklet gjennom de flotte gummitreplantasjene for siste gang, vi løp en liten runde på landsbygda rundt hotellet og fikk noen meter i bassenget. Men det var bare siste gang for denne gang – for vi kommer tilbake. Garantert! I tillegg til at treningsmulighetene er fantastiske, er selve hotellet med sine flotte rom, uteområder og restauranter, et perfekt sted for en avslappet, men aktiv ferie.

♥ ♥ ♥

Lars Petter og Trude

 

 

 

Publisert i Ferie, Mat, Trening | 1 kommentar

Fantastiske juledager på Thanyapura Sport Hotel

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports

Vi visste at Thailand er et ferieparadis før vi dro hit. Vi var på bryllupsreise her for ti år siden, og den gang falt vi pladask for både landet, menneskene, naturen og maten. Men at landet også skulle vise seg å være et triparadis – det hadde vi jammen ikke trodd.

Lars Petter og jeg ankom Thanyapura Sport Hotel på Phuket 22. desember og brukte den første dagen til å hvile på resorten etter en lang, men fin flyreise. Vi fikk ordnet med leiesykler, og gjorde oss kjent med alt som finnes her på hotellet av fasiliteter. Er man glad i trening er det plenty å finne på her i tillegg til triatlontrening. Les mer om mulighetene her.

Lille julaften våknet vi før klokka ringte – superklare for å utforske øya på to hjul. Vi hadde gjort litt research på Strava selv for å finne turer, men vi fikk også forslag til runder på hotellet. Valget falt på ruta Naithon Hills som første tur. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å sykle på trafikkerte veier i Thailand, men etter å ha syklet noen kilometer på en hovedvei for å komme inn på runden vi skulle ta, skjønte jeg at dette ville gå finfint. Her er bilistene vant til mopeder (som veldig mange av her), og mange steder er det en egen fil for mopeder og syklister. Er det ikke en egen fil, er veiskulderen ekstra bred. Perfekt! Om noen tuter? Nope! Ikke blitt tutet på en eneste gang. Her vinkes og smiles det :-) Vår første sykkeltur her i Thailand ble med andre ord en veldig flott tur! Runden var kupert, vi syklet forbi to flotte strender og vi drakk smoothie på en beachbar. Heeelt ok start på juleferien.

Link til turen på Strava.

Her er noen bilder fra vår første dag og første tur:

Maten på hotellet er fantastisk god, og en ny frokostfavoritt er Bircher müsli toppet med deilig tropisk frukt.

Kort-kort på strøkne veier på lille julaften – ikke rart vi smiler :-)

Etter sykkeløkten tok vi en liten overgangsøkt. Turen gikk forbi gummitrær og til stedet /landsbyen Happy Place. Her ble vi heiet på av lokalbefolkningen, og noen slo til og med følge.

Etter litt mat klarte vi rett og slett ikke å motstå fristelsen til å ta en økt til i det flombelyste bassenget.

Dag 2: Julaften med felles langtur

På selveste julaften bestemte vi oss for å bli med på en organisert fellestrening fra hotellet og nordover til fastlandet (111 km). To guider/trenere + 15-20 ryttere ble med på en flat og veldig fin tur i strålende solskinn.

Link til turen på Strava.

Vel hjemme igjen koste vi oss med litt mat før vi tok en kort svømmeøkt.

På kvelden var det julemiddag på hotellet og skikkelig god stemning. Vi byttet ut lycra og badetøy med noe litt mer passende, og koste oss med en ribbefri julemiddag utendørs under stjernene.

Dag 3 (første juledag): Open water-trening og sykkeltur i herlige, grønne omgivelser

For første gang i mitt liv har jeg satt vekkerklokken på til 06.00 første juledag for å rekke en maxitaxi til en open water-trening på stranda. Hehehe:-) Men det var helt klart verdt det. Vi ble med på en fellestrening på stranda Bangtao. Veldig moro!

Trenerne fra hotellet hadde pyntet seg litt ekstra for anledningen:-)

Etter svømmeøkten og en lunsj, tok vi sykkelturen de kaller Challenge Hills. En utrolig fin tur forbi frodig vegetasjon og langs kysten. Navnet har ruta også fått av en grunn – her møtte vi på et par skikkelig fine knekkere av noen bakker. Også på denne runden var asfalten upåklagelig.

Link til runden på Strava.

Et obligatorisk Thailand-bilde – med en vri:

Dag 4 (andre juledag): Baneøkt, nedetid ved poolen og svømming

På hotellet finnes det, i tillegg til tennisbaner, svømmebasseng, sandvolleyballbaner, fotballbane og diverse treningsrom, også en flott friidrettsbane. Andre juledag tok vi den i bruk, Lars Petter gikk for intervaller, mens jeg løp en rolig 10 kilometer.

5 x 2000 meter! = svettefest i varmen :-)

Hvile er viktig, og her på Thanyapura er det ekstra digg. 30 varmegrader ++ i romjulen er helt magisk rett og slett.

Etter litt hvile var det klart for nok en økt – denne gangen i 25-metersbassenget:

Her på hotellet akkurat nå trener alt fra profesjonelle japanske svømmer til disse små talentene. Her er det med andre ord opplegg og plass for alle :-)

Dag 5: Langtur med utsikt mot Phan Nga Bay og noen meter i bassenget

I går gikk turen nordover til fastlandet og ut mot området Phan Nga, blant annet kjent for James Bond Island. Nok en ny runde på fantastiske veier.

Link til turen på Strava.

Etter en god lunsj og litt hvile i horisontalen tok vi en liten økt i 50- metersbassenget. Dagene her er rett og slett så bra at du ikke vil at de skal ende. Heldigvis er middagsserveringen oppe lenge slik at vi rekker å bli ferdige med alt vi har lyst til før dagen er omme;-)

I dag skal LP kjøre hardt med noen av gutta fra hotellet, mens jeg starter dagen med en svømmeøkt. Og sånn går no´dagan :-):-)

Julehilsen fra oss

 

Publisert i Ferie, Mat, Trening | 1 kommentar

Klare for juleferie i Thailand

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports

«Skal dere på badeferie til Thailand – uten å trene? Bare slappe av?» Det har vært reaksjonene fra mange når jeg har fortalt at Lars Petter og jeg skal til reise til Thailand i juleferien. Da har jeg svart at vi både skal bade og slappe av, men at vi i tillegg skal gjøre MYE av det vi liker aller best: Svømme, sykle og løpe. I samarbeid med Apollo Sports skal vi teste ut Thanyapura Sport Hotel på Thailands største øy, Phuket. Dette er et toppmoderne treningshotell med alt en treningsentusiast kan ønske seg. Her kan vi starte dagen med noen tusenmetere i det olympiske 50-metersbassenget, sykle i tropiske omgivelser med landeveissykkel og løpe på friidrettsbanen eller i terrenget. Og kun en 15-minutters kjøretur fra hotellet ligger strendene Nai Thon og Nai Yang. Her ser jeg for meg at det blir helt ok å jobbe litt med open water-teknikken. Jeg gleder meg minst like mye som tantebarna mine gjør til julaften. Minst!

Vi har spennende planer for 2018-sesongen, og Thanyapura Sport Hotel blir et perfekt sted å kickstarte neste sesong på. Etter VM på Hawaii har vi vært supermotiverte for trening, og planene for 2018 begynner å falle på plass. Første konkurranse blir Ironman Sør-Afrika i april, og jeg skal ikke legge skjul på at vi reiser dit med mål om å kvalifisere til VM på Hawaii i oktober. Deretter blir det Ironman 70.3 på Mallorca i mai, før vi begge stiller til start i Norseman i august. Jeg har hørt at det blir sol fra skyfri himmel neste år… ;-)

Følg oss gjerne her og på Instagram for oppdateringer fra juleferien i Thailand:-)

Meg: trudews
Lars Petter: lpstormo

God førjulstid!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

VM i Ironman på Hawaii – En fantastisk idrettsopplevelse!

Jeg har hørt mange fortelle om sitt første møte med VM-løypa på Hawaii. Stikkordene har vært nådeløs varme, heftig vind, intens luftfuktighet, tidvise oppturer og tøffe nedturer. Jeg fikk kjenne på alt, både naturkreftene og følelsene, men jeg klarte å nyte det. Det er faktisk helt sant! Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å gi alt, men samtidig ta meg tid til å la inntrykkene feste seg på netthinnen. Her kommer en liten rapport fra en dag jeg aldri kommer til å glemme!

RACE DAY:
LP, Jarle og jeg spiste en god frokost (havregrøt) på terrassen før vi ruslet bort til startområdet. Stemningen kan fint beskrives som magisk når ca. 2500 triatleter samles klokken 05.00 for å gjøre seg klare til start. Etter at startnummeret var festet på kroppen, flasker og computer var plassert på sykkelen og lufttrykket i dekkene var pumpet opp, var det litt tid til en time out på beachen ved startområdet, før jeg ønsket LP og Jarle lykke til og vi gikk hvert til vårt.

Proffene startet først (menn kl 06.35 og kvinner kl. 06.40), og jubelen som fulgte etter at startkanonen gikk fikk pulsen min til å øke. Age group herrer startet kl. 7.05, 15 minutter før age group damer. Jeg var spent, men rolig før start, og da jeg gikk ned trappen til Dig Me Beach måtte jeg bare smile. Wow! Du er her! Nå skjer det! Jeg svømte ut til startlinjen og la meg sånn cirka på tredje linje. Ei voksen dame , ca. 60 +, sørget for å lette på stemningen mens vi lå der og ventet på startskuddet. «Hey girls! Are you ready?» ropte hun, og jubelen fra konkurrentene rundt levnet ingen tvil om at Yes, girlsa var klare! Da det smalt fra kanonen var det bare å trykke play på klokka og komme seg i gang. Jeg fikk en fin start til tross for mye armer og bein, og da det hadde satt seg litt fant jeg etterhvert et par føtter å svømme etter. Det ble derimot vanskeligere å finne flyt da vi begynte å ta igjen de tregeste age group mennene. Så fra halvveis og inn ble det mer kavete og jeg fikk meg noen slag og spark her og der. Men det er jo ikke uten grunn at svømmingen i denne konkurransen kalles «The Kona washing machine». Jeg kom inn på 1:11:15. Målet var 1:09, men bedre var jeg ikke i bølgene og tumultene underveis.

Jeg var mildt sagt litt ør i hodet etter svømmingen, så det var digg å kjenne fast grunn under føttene igjen:-)

Her finner du noen fantastiske bilder fra svømmestarten.

T1 gikk fint, og jeg kom meg relativt raskt ut på sykkelen. Nå var jeg virkelig spent på vindretningen og hvordan de 180 kilometerne skulle bli. Jeg kjente allerede på sykkeløktene i forkant at VM-løypa ikke er ei ideell løype for meg. Jeg er rett og slett ikke sterk nok i vinden på flatene. Note to self: I vinter må vi reise et sted hvor jeg kan øve meg på å kjempe i motvind:-) Jeg følte jeg syklet i motvind hele veien til Hawi, men var forberedt på at det ville bli slik, og tenkte at det ville bli enklere da vi skulle snu der og returnere tilbake. Men det føltes ikke slik. Det var vind fra alle kanter. På løypeprofilen kan denne løypa se flat og enkel ut, men det er aldri hvile å få. Selv i utforkjøringen må man trå som en gal for ikke å miste fart. På flatene tilbake ser man hele tiden laaangt fremover, noe som kan være veldig demotiverende når kreftene begynner å forsvinne, så jeg kikket mest ned og lagde meg korte delmål underveis. Jeg drakk MYE underveis, men det var vanskeligere å få i seg mat, rett og slett fordi det smakte pyton. Jeg måtte ta fart hver gang jeg skulle svelge en gel eller bar. Varmen plaget meg heldigvis ikke på samme måte som vinden, men jeg helte vann over meg på alle matstasjoner. Målet var å sykle på 5:30:00, så jeg ble skuffet da klokka viste 5:51:14 da jeg kom inn i T2. Men selv om jeg ble og er skuffet over sykkeltiden, var jeg nå superklar for å komme i gang med løpingen. «Bare» en maraton igjen!

T2 gikk ganske raskt, men jeg kjente meg straks litt uggen da jeg begynte å løpe. Jeg hadde hold de første kilometerne og løp relativt rolig for å ikke gjøre det verre. Heldigvis løsnet det litt etterhvert. Drikkestasjonene kom tett på Ali`i Drive, og jeg kjørte innpå med mye Cola på hver stasjon. Varmen var på dette tidspunktet rimelig intens, så jeg fylte sportstoppen og drakta med isbiter på hver eneste stasjon. Dette hjalp veldig! Etter å ha løpt Ali`i Drive tur-retur bar det opp Palani-bakken. Denne hadde jeg gruet meg litt til fordi mange møter veggen her. Men da jeg hadde løpt et par meter opp bakken fikk jeg plutselig øye på Lars Petter som var på vei ned bakken i en vill fart. Han hadde da ca. kun  1 km til mål. Han hadde en motorsykkel foran seg så jeg ble derfor med en gang sikker på at han var beste age-grouper. Vi ga hverandre en high five! Jeg fikk helt kneskjelven fordi jeg skjønte at han hadde hatt en knalldag og måtte stoppe et par sekunder for å summe meg. Jeg fikk trippet meg i gang igjen og var klar for å ta fatt på Queen K – den beryktede glovarme motorveien. Her løp/jogget jeg fra matstasjon til matstasjon, og det eneste jeg tenkte på var isbiter og Cola. Jeg stoppet på hver eneste stasjon og drakk alt jeg klarte. Men selv om jeg drakk mye, fikk jeg  ikke i meg noe mat på løpingen, noe som vises godt på den dalende pulskurven min på Garmin. Heldigvis gikk jeg aldri helt tom, men holdt fremdriften oppe selv om det ikke gikk fort. Ute på Queen K møtte jeg også Jarle. Dødskult! Han var langt fremme i age group-feltet og vi ga hverandre high five! Da jeg hadde returnert ute i Energy Lab og var på vei tilbake kikket jeg ut mot sjøen og så på solnedgangen. Gåsehud nummer 97 denne dagen. De to siste kilometerne løp jeg raskere enn jeg hadde gjort på hele maratonen, rett og slett fordi jeg fikk uventet energi av at jeg nå skjønte at jeg ville klare det. Bort Ali`i Drive heiet folk som gale. «Great pace, ropte flere» og jeg økte ytterligere:-) Heiing hjelper! Hehehe. Å løpe de siste meterne inn på oppløpet var helt rått, og det var ubeskrivelig deilig å krysse mållinjen. Årets siste mål var nådd! Jeg klarte ikke tidsmålet mitt, men jeg kom meg i mål i VM på Hawaii! Løpetiden ble 3:51:51 (10 minutter saktere enn målet). Målet var rundt 10:40, så jeg er derfor ikke superfornøyd med sluttiden 11:02:23. MEN, når det er sagt, så er jeg superfornøyd med å komme meg i mål i denne knalltøffe konkurransen og jeg er veldig gira på å prøve meg her igjen. Jeg ble 26 i klassen min (målet var topp 10 på en knalldag). Jeg vet hva som må til for å komme nærmere det målet neste gang:-) Det er lett å tenke i etterkant at jeg hadde for mye respekt for løpedelen og burde gitt mer gass her, men risikoen da hadde vært at jeg hadde gått på en stjernesmell ute på Queen K. (ref. den dalende pulskurven og lite inntak av fast føde).

Det var helt rått å løpe inn på teppet mot mål:-)

En ekstra hilsen til hun som alltid heier ♥♥♥

Gåsehud nummer 100 denne dagen :-)

Jeg er så vanvittig stolt av denne mannen her! Lars Petter ble nest beste age grouper, satte norsk rekord på Hawaii med tiden 08:59:09 (første nordmann under ni timer) og ble 37 totalt av alle, inkludert proffene. Vi har drømt om, snakket om, tenkt på og planlagt denne dagen i et år nå, så det var digg at det gikk så bra som det gjorde.

Hans race rapport kan du lese her.

♥♥♥

Jeg er også vanvittig stolt av Jarle. Han ble nr. 12 i sin klasse og imponerte stort med tiden 09.21.05.

Alle resultatene finner du her.

Ironman på Hawaii må rett og slett oppleves. Det er vanskelig å beskrive stemningen og opplevelsen med ord.

Dagen etter konkurransen var det premieutdeling og avslutningsseremoni:

2018 har vært litt av en sesong! Jeg har fullført fire fulldistanser og en halvdistanse, og kan se tilbake på fantastiske opplevelser, nye rekorder og mye moro!

Takk til Oslo Sportslager for all støtte og support som gjør at vi alltid har det beste utstyret til å prestere så godt som mulig! Dere er en helt fantastisk samarbeidspartner!

Jeg ble inspirert av å være på Hawaii i fjor, og det ble jeg også i år. Jeg har mer inne og gleder meg allerede til en ny sesong. Treningspause, sa du? Nei, jeg kommer til gå i gang med treningen igjen så snart kroppen har kommet seg etter hjemreisen og «jetlagen».

Her er noen bilder fra dagene etter konkurransen. Vi nøt de siste dagene i paradis før hjemreisen:

Nå er vi hjemme igjen etter over 30 timer på reise. Jeg tror det vil ta litt tid å lande og ikke minst bli vant til kaldt vær og en mildt sagt gråere fargepalett enn vi har hatt de siste ukene.

Mahalo, Hawaii!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser | 2 kommentarer

Nedtelling til VM med trening, lek og hvile

Vi kjenner nå godt på nervene og spenningen hver dag, men vi er alle tre godt i rute med treningen. Vi legger inn tid på stranda i dagsplanene for å koble ut, og rett og slett bare nyte det å være her på den vakre øya midt i Stillehavet. Her kommer en liten bilderapport.

Test av swimskin fra «Dig me beach»:

Treningsturer på sykkelsetet:

Lørdag 7. oktober var vi med på svømmekonkurransen Ho’ala IRONMAN Training swim som går i VM-løypa. Dette ga oss en god gjennomkjøring før den store dagen. Resultatene finner du her.

Bilder fra en løpetur i The Natural Energy Lab med Lars Petter, Jarle, Hans Christian og Lasse:

I år, som i fjor, fant vi til slutt delfiner å svømme med på Two Step Beach. En helt fantastisk naturopplevelse!!

Utflukt til Kiholo Bay for å finne skilpadder:

I dagene før konkurransen kommer det opp en stor vegg ved målområdet med navnet til alle deltagerne. Veldig stas å finne navnet sitt der:-)

Tirsdagen før konkurransen var det klart for The Parade of Nations. Familien Stormo og Wermskog var godt representert:-)

Nå teller vi bare ned. Dette blir hardt, tøft, moro og spennende!

Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Herlig å være tilbake på Hawaii

Lars Petter, Jarle og jeg er vel på plass på Hawaii. Vi ankom paradisøya the Big Island forrige lørdag kveld etter totalt 30 timer på reise. Puh! Det tar tid å komme seg til den andre siden av jordkloden, men det er helt klart verdt det! Det var fantastisk å gå av flyet 20.30 på kvelden og kjenne den herlige varmen. Leiligheten vi leier ligger perfekt til i forhold til konkurransen. Vi bor kun et par minutters gange fra piren (der VM-starten går).

3atlet.no har skrevet en sak om oss. Den kan du lese her.

Søndag morgen startet vi dagen med en herlig morgensvøm. Fem-seks delfiner hadde til og med møtt opp for å ønske oss velkommen! Etter en god frokost på Splashers Grill tok vi en rolig trilletur på Queen K med skikkelig tunge reisebein.

Mandag startet vi dagen med nok en rolig morgensvøm i sjøen sammen med Lasse Finstad, før vi løp en tur langs Ali’i Drive.


Ganske morsomt med Norseman-badedrakt i disse omgivelsene:-)

Etter løpeturen tok vi en tur til Kua Bay for å bade og sole oss litt :-)

Tirsdag tok vi en tur til det fine utendørsbassenget i Kona for å få noe meter uten å tenke på bølger og sighting. Kult å se profesjonelle Lucy Charles svømme i banen ved siden av. Jeg tipper førsteårsproffen høyt oppe på resultatlisten i VM. Etter svømmeøkten koste vi oss med en god frokost på verandaen før vi gjorde oss klare for sykkeltur. Vi kjørte bil litt utover i sykkelløypa, og syklet så 90 km tur-retur Hawi («byen» vi vender i i konkurransen)

Det er mye småstein, glassår og torner på veiskulderen her, men heldigvis skal vi sykle mer i veibanen under konkuransen.

Etter sykkleturen tok vi en overgang til løp. Det kokte godt i kroppen etter kun 4 km:

Onsdag hadde vi en rolig dag og tok en tur til snorklestedet «Two Step». Håpet var å få svømme med delfiner slik som i fjor, men de dukket dessverre ikke opp denne gangen. Vi skal prøve igjen om noen dager.

På ettermiddagen tok vi en rolig joggetur – kun for å holde beina litt i gang.

Acai Bowls er et must her på øya, så det har blitt noen slike på Basik Cafe allerede:

I dag, torsdag, startet vi dagen med en morgensvøm klokken 06.15 før vi dro hjem til leiligheten og koste oss med frokost på verandaen. Deretter dro vi ut til det ytre punktet på løpeløypa, som kalles The Natural Energy Lab, for å løpe drag der. Vanvittig varmt å løpe under en skyfri himmel, men utrolig kult å trene i denne legendariske løypa og vite at vi snart skal i ilden på ordentlig.

Da er det kvelden her! I morgen fredag er planen morgensvøm i sjøen, før vi tar en rolig totimers sykkeltur.

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 1 kommentar

Ironman World Championship 2017: Nå nærmer det seg!

Neste helg setter Lars Petter, Jarle og jeg kursen mot Hawaii. Jeg kan fremdeles ikke tro at jeg skal stille til start i denne konkurransen sammen med både mann og bror, og at vi skal få oppleve denne turen alle tre. I fjor var jeg på Hawaii og heiet da LP deltok. Det var rett og slett en helt fantastisk opplevelse å se en av verdens største og hardeste endagskonkurranser fra sidelinjen. Men selv om det er gøy å heie, skal jeg ikke legge skjul på at det kriblet enormt mye i både armer og bein. Jeg kjente det i hjertet OG i kroppen. Der og da bestemte jeg meg for alvor: Neste år SKAL jeg klare å kvalifisere meg. Jeg ble rett og slett enda mer motivert for hardtrening av å tilbringe et par uker på samme sted som så mange andre ivrige triatleter fra hele verden, og ikke minst av å se konkurransen live. Jeg forsøkte å kvalifisere meg i Nice i fjor, der hvor Lars Petter kvalifiserte seg, men en sjetteplass holdt ikke med kun to billetter i klassen…

Så under oppholdet på Hawaii la vi en plan, og da vi kom hjem meldte vi oss på IM Sør-Afrika (april) og IM Østerike (juli). Det ville gi oss to muligheter til å kvalifisere til VM i 2017. Med et soleklart mål var jeg supergira på å gjøre den nødvendige treningsjobben gjennom vinteren. Jeg svømte 4-5 ganger i uka, løp mer enn noen gang på tredemølla og syklet – både på rulla og ute på snø og is – for å holde sykkelbeina i gang. I vinter lå jeg på 12-15 timer trening i uka. Ved siden av en full jobb krever det litt planlegging og disiplin, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har digget hver time. Denne idretten, og trening generelt, er uten tvil min lidenskap. Det er det som får hjertet mitt til å pumpe litt ekstra. Jeg elsker det! Og i tillegg får jeg gjøre det sammen med kjæresten min, som er like lidenskapelig glad i trening og konkurranser som det jeg er. Vi har blitt 37 begge to, men jobber hver dag for å bli bedre både på å svømme, sykle og løpe. Rett og slett fordi vi synes det er sååå gøy! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det er aldri for sent å lære seg noe nytt!

I IM Sør Afrika fikk jeg lønn for treningsjobben i form av litt flaks. Jeg ble 4 i min klasse, og det var kun tre billetter til Kona. Men hun som ble nummer tre takket nei, og da «rullet» billetten ned til neste kvinne på lista, som da var meg :-) Det er jo litt flaks å få plass på «roll down» så jeg må innrømme at det derfor var vanvittig deilig å vinne klassen min i IM Østerrike i juli. Da var det min tur til å takke nei, fordi jeg allerede hadde VM-plass. Digg! Nå er plassen i hvertfall fortjent, tenkte jeg.

Siden Klagenfurt har jeg også gjort Norseman, så når jeg stiller til start i VM på Hawaii den 14. oktober har jeg allerede tre fulldistanser og en halv Ironman (IM 70.3 Mallorca) i kroppen. Kanskje litt vel mye for en working lady, men jeg er klar! Klar for å gi jernet i Kona! Det kommer til å bli hardt, ekstremt varmt og vindfullt, og jeg kommer til å måtte grave dypt for å i det hele tatt komme i mål under slike forhold. Men fy som jeg gleder meg! Og jeg har allerede en seier i boks – og det er å ha «a slot to Kona» :-)

Vi er to norske kvinner som stiller til start, Lisbeth Olsen Kenyon og meg. Men jeg regner også med finske Heini Hartikainen som litt norsk siden hun bor i Norge:-) Det er totalt ni norske menn på deltagerlisten, og i tillegg til LP og Jarle, er tre av disse blant annet Lasse Finstad, Per Morten Ellingsen og Hans Christian Tungesvik.

Håper du er klar for å sende oss litt gode vibber den 14. oktober:-)

Et lite sitat som jeg liker godt:

The things that excite you are not random. They are connected to your purpose. Follow them.

Her er en liten teaser på hva som venter oss:

Trude

Publisert i Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Norseman Xtreme Triathlon 2017: 5. plass og 36 totalt

Norseman 2017 er historie, og wow for en dag det ble. Den var så norsmansk som du får det, med friskt fjordvann, heftige regnbyger og grøssekalde forhold over vidda. Hvorfor kan det ikke bare være over 20 varmegrader og sol en gang?! Jeg tror værgudene liker å se oss slite litt ekstra. Det er sånn været legges opp så snart datoen er satt;-)

Men nok om været. Slik ble årets Norseman-opplevelse for meg:

Vi kjørte til Eidfjord torsdag formiddag med supportgjengen vår, og da vi ankom hotellet var vi kjappe med å få på oss våtdrakter alle sammen for å teste årets badetemperatur.


LP og meg med hvert vårt supportteam: Jarle og Fredrik for LP og Thomas og Silje for meg:-)

Fredag syklet LP, Lotte og jeg en rolig tur med litt innlagt fart og en kort overgang før det var tid for race brief og siste lading av kroppsbatteriet.


FOTO: Sophie Grindstad

Race day

Vi la oss 09.30 kvelden før, men jeg var uvanlig spent og slet maks med å få sove. Jeg tror ikke jeg sovnet før rundt 00.30, så da vekkerklokka ringte klokka 02.00 kjente jeg meg ikke akkurat uthvilt. Men klar, det var jeg. Etter frokost hentet vi utsyret og tuslet ned i T1. Stemningen er helt magisk på dette tidspunktet. Så mange trøtte, men likevel fullt fokuserte og konsentrerte ansikter. LP og jeg gikk inn på båten sammen, og på vei ut til start satt vi sammen med Charlotte og pratet i salongen. Turen ut gikk fort, og jeg ble glad da vi fikk beskjed om at det nå var tid for å trekke ned på dekk. Nå var jeg keen på å komme i gang! Jeg hoppet etter LP og svømte med han bort til start. Skipshornet ga lyd presis klokka fem, og vi var i gang. Det var mye armer og bein i starten, og jeg måtte stoppe kjapt en gang for å justere brillene mine som hadde fått seg et slag og ble fyllt med vann. Heldigvis roet kaoset seg ned og jeg fant en fin rytme inn mot land.


LP og meg i farger… Spent stemning. Foto: Ola Morken


FOTO: Sophie Grindstad

Rytmen holdt seg heldigvis relativt fin hele veien, og jeg var superfornøyd da jeg så 1.07 på klokka. Sett i forhold til i fjor gikk det jo som en drøm. Jeg synes selv jeg var litt treg i T1, men det viser seg at jeg hadde tredje beste tid her. (3:53) Kudos til support Silje som fikk meg rakst avgårde! Skifting – det kan vi!

Jeg var iskald i starten på syklingen, men fikk etterhvert varmen opp Måbødalen. På Vøringsfossen fikk jeg beskjed om at jeg lå som nummer tre blant damene, men jeg kjente dessverre at det nok var en plass jeg ikke ville ha så lenge. Jeg merket ganske tidlig på vei mot Dyranut at dette ikke kom til å bli en knalldag på sykkelsetet. Jeg hadde null ekstra å trå på med. Det var liksom litt dødt i beina og etterhvert gadd jeg verken se på watten eller kilometertiden. Heldigvis hadde jeg likevel bra nok trøkk til å holde varmen sånn passe. Etterhvert kom Anne Nevin sustende forbi, og jeg falt ned til fjerde. Jeg spiste og drakk så godt jeg kunne etter planen, men kroppen var litt uvel og lite samarbeidvillig, synes jeg. Å stoppe å spise er derimot ikke noe alternativ, så jeg kjørte på med gel, kransekake, sportsdrikk og Cola. Thomas og Silje i supportteamet mitt gjorde en fantastisk jobb med å motivere meg videre og sørge for at jeg aldri glemte å spise og drikke. Synet av dem underveis dro meg fremover i løypa. Det var også veldig morsomt og rørende å se så mange kjente ansikter langs løypa som heiet som bare det. Selv om responsen fra meg ikke er noe særlig, varmer det laaangt inn i en kald og sliten kropp.

(Sykkeltid: 6:40 – ett skarve minutt bedre enn i fjor…) Målet/planen var 06.20, men med bein som tydeligvis ikke var nok restituert etter Ironman Østerrike var det bare å glemme.


Thomas klar med mat og drikke på vidda. FOTO: Silje Wangensteen Dahlsrud


FOTO: Silje Wangensteen Dahlsrud


FOTO: Sophie Grindstad

Inn i T2 var jeg fremdeles på fjerdeplass, med venninne Lotte jagende kun 5-6 minutter bak. På dette tidspunktet gledet jeg meg faktisk til å komme i gang med løpingen. Jeg var dr…lei av å sykle med en daff kropp. Derfor var det ingen grunn til å bli lenge i T2 heller, så jeg skiftet på 1:25. Dagens beste T2 blant damene! Jeg tar med meg de seierne jeg kan;-) Hehehe. Heldigvis føltes kroppen straks bedre. Rart, men sant. Det var rett og slett digg å gjøre noe annet enn å sykle på en dag hvor syklingen ikke funket. Da jeg hadde løpt ca. 20 km og det kun var igjen noen kilometer til bakken begynte, skjønte jeg på Thomas og Silje at Lotte var i ferd med å ta meg igjen. Hun er råsterk på løp, så det forventet jeg at hun ville med det lille forspranget jeg hadde. Selv om det alltid er kjedelig å bli tatt igjen i konkurranser, var det helt greit nettopp fordi det var henne. Hun er en av mine beste venninner og vi trener mye sammen, så å se henne så sterk der hun løp forbi gjorde meg helt oppriktig bare stolt og glad. Om det var hun eller jeg som ble fire eller fem var liksom ikke så farlig. Men jeg jaget videre med det jeg hadde av krefter. Ingen flere skulle få passere hverken henne eller meg:-)


FOTO: Line Mari Langseth

Silje gikk sammen med meg opp hele Zombie Hill. Ja, for jeg gikk. Jeg prøvde meg på litt tripping, men nå begynte det å røyne på. Syvmilsstegene mine fikk holde. Jeg er ganske god på å gå fort. Vi marsjet i vei og tok igjen flere menn oppover bakken. Da vi nærmet oss Stavsro, prøvde jeg meg på litt løping, men det var ikke mye å skryte av. Turen opp til toppen var som den pleier – skikkelig steinete i år også:-) Flere kjente ansikter dukket opp i steinrøysa, både familie, venner og kollegaer. Og som den lettrørte jenta jeg er, måtte jeg flere ganger svelge hardt for ikke å begynne å gråte. Det var utrolig digg å ta de siste trinnene opp til toppen, strekke armene i været og kaste meg inn i armene til Lars Petter. Det var også utrolig godt å gi en god klem til Thomas og Silje som hadde brukt hele dagen (og natta) på å serve meg. Digger dere! Tusen millioner takk!

Maratontid: 4:58

Totaltid: 12:52! 5. plass blant damene og 36 totalt. Ny pers med 40 minutter (og det meste tok jeg på svømmingen) OMG!


SuperSilje og meg på vei opp bakken. Her server hun meg med Cola:-) FOTO: Sophie Grindstad


FOTO: Sophie Grindstad


FOTO: Sophie Grindstad


FOTO: Sophie Grindstad


Mål i sikte – høøøyt der oppe! FOTO: Sophie Grindstad


Verdens beste supportteam:-):-)


Digg å se igjen han her!


Goood klem fra lillebror Jarle:-)


Ferdig.no.


LP og gutta krutt!

Gjensyn med Lotte på hytta på Gaustatoppen. FOTO: Line Mari Langseth

Resultatene finner du her.

Gratulerer så mye med seier og løyperekorder til både Anne Nevin og Lars Christian Vold! Rått!

Livesendingen finner du her. (Lotte passerer meg på løp på 9:43)

En herlig film laget av Jacob Jacobsen fanger stemningen fra dagen på en finfin måte:

KONKLUSJON:

– Er det lurt å gjøre Norseman fem uker etter en Ironman? Nei :-) Men,det var helt klart verdt det!
– Norseman er en fantastisk konkurranse på så mange måter. Været, omgivelsene, løypa og menneskene som er innvolvert er noen stikkord for hvorfor.
– Skal jeg prøve å få plass neste år også? Sa nei på lørdag og søndag. Men, du vet… man skal jo aldri si aldri;-)

Lars Petters rapport finner du på Oslo Sportslager sine sider.

Takk til:
– Support, Silje og Thomas, som gjorde en helt fantastisk jobb hele helgen! Jeg kunne ikke gjort dette uten dere. Jeg er veldig heldig som har venner som dere!!
– Familie og venner, som støtter oss hver dag, heier oss frem underveis i konkurransen, tar oss imot på toppen av Gaustatoppen og sender gratulasjonsmeldinger i etterkant. Tusen takk!
– Oslo Sportslager, som er den perfekte støttespiller og samarbeidspartner, gjør at vi kan gjøre det vi elsker å gjøre så godt som mulig og få de resultatene vi gjør! En spesiell takk til Erik Nordby og Fredrik Olsen for alltid å legge til rette for at vi skal ha det beste av det beste utstyret til enhver tid!
– Haavard Nordgaard hos Nike, for de råeste skoene!
– Jaguar Norge og Autostrada, for det råeste fremkomstmiddelet i hverdagen og følgebil: Jaguar F-Pace.
– Fredrik Vedvik og ET Cetera Profil AS, for super service ved foliering av hjelmer og følgebiler.
– Treningspartner, for løpemølla som gjør underverker for løpeformen gjennom hele året!
– Kjæresten min, Lars Petter! Jeg digger deg og jeg digger at vi gjør dette sammen. Du er rå og jeg er så vanvittig stolt av deg! #bestsammen

Trude

Publisert i Konkurranser | 3 kommentarer

Ironman Østerrike: Klasseseier x 2!!!

Drømmer jeg? Det føles slik fremdeles. Både Lars Petter og jeg tok seieren i klassen vår i Ironman Østerrike på søndag. LP ble beste age-grouper og 7 totalt inkludert proffene på tiden 8:36. Jeg ble 12 totalt av alle damene inkludert proffene med tiden 10:00:39. Mitt hårete mål før start var å komme under 10.30 – så det gikk med andre ord over all forventning for oss begge. Jeg skulle selvfølgelig veldig gjerne sett 9-tallet, men det får bli neste gang;-)

Her er en video fra dagen:

Nå har vi reist videre fra Klagenfurt til Kaprun/Zell am See for å lade opp kropp og hode med litt sommerferie. Det trenger jeg/vi. Selv om jeg er sliten etter konkurransen, merker jeg at kroppen svever, ja nesten dirrer, fremdeles. Det er vanskelig å slappe av faktisk. Det er mange tanker og inntrykk som farer inn fra alle kanter. Vi har pratet om at det hadde vært sykt kult å stå øverst på pallen sammen en gang i en stor konkurranse, men at vi skulle klare det i klassikeren Ironman Østerrike, nei det hadde vi virkelig ikke trodd.

Vi kom ned til Klagenfurt på onsdagen før konkurransen og sjekket inn på racehotellet SeePark hotell. Det var veldig fint å få tre hele dager til å forberede oss og få reisen ut av kroppen. Vi svømte, syklet og løp litt, og så spiste og hvilte vi:-) Her er noen bilder fra dagene før konkurransen:


Vi bodde på dette hotellet og kunne se ned på swimexiten fra hotelrommet:-)

RACE DAY:

Planen før start var klar for oss begge: Med to nydelige Hawaii-billetter sikret fra IM Sør-Afrika, var det nå bare å kline til. Jeg var særlig gira på å få til en bra svøm og på å vise hva jeg har i meg på sykkel. I tidligere konkurranser har jeg holdt igjen litt på sykkel for å spare beina til løp. Det gjorde jeg ikke på søndag. Da klinte jeg til det jeg kunne fra start.

Etter en god frokost (på bordet ved siden av Jan Frodeno #starstruck) tok vi en siste sjekk av sykler i skiftesonen og satte på plass flasker før vi gikk ned til svømmestarten. Det var knyttet litt spenning til om det ville bli tillatt med våtdrakt eller om vi ble nødt til å bruke swimskin. Grensen er 24,5 grader og i dagene før lå temperaturen skremmende nær. Heldigvis ble det wetsuit legal både for proffene og oss agegroupere. Etter en kort oppvarming i vannet sa jeg lykke til til LP og stilte meg opp i gruppa for antatt svømmetid 1.00-1.10. Det var litt vindfullt og choppy på innsjøen, men undeveis tenkte jeg at det ikke var noe å bry seg om sammenlignet med bølgene jeg kjempet mot i Sør-Afrika. Jeg fikk en fin flyt til tross for tidvis kaos, småsparking og propp i kanalen på slutten. Men selv om det ble litt køsvømming var det veldig artig å å svømme i kanalen de siste 1000-meterne med fullt av publikum på hver side. Opp av vannet var jeg vanvittig spent på å se tiden. Jeg ble veldig lettet da jeg så tiden 1:06:06 på klokka:-) Jeg var i rute og det var bare å jage videre.

T2 gikk fint og jeg kjente at jeg boblet av adrenalin. Jeg måtte roe meg ned flere ganger bortover sjøen for ikke å kjøre for fort. Vi syklet to runder i samme løype, og den passet meg bra da den har et rullende terreng og flere relativt korte, bratte bakker. Jeg ga det jeg hadde, og da jeg rundet løypa første gang og så tiden, skjønte jeg at jeg lå godt an til å klare rett over fem timer hvis jeg holdt samme fart på runde to. Det klarte jeg, og jeg begynte nesten å gråte da jeg nærmet meg T2 og så tiden 5:10. Ny pers på distansen med nesten 45 minutter. YES! Men det var ingen tid til hverken grining eller jubling. Nå ventet en full maraton. Jeg surret litt i T2 på grunn av et do besøk, men når det var unnagjort la jeg på sprang. Og beina føltes bra! Jeg skjønte at jeg måtte være blant de første damene fordi publikum, som det var MYE av, heie som gale. Veldig moro! Så moro at jeg løp litt for fort i starten, men etterhvert fikk jeg roet meg ned og la meg på planlagt fart rundt 5:00-blank på kilometeren. Vi løp to runder i en løype som gikk både hit og dit, gjennom parker og gjennom byen. LP og jeg passerte hverandre to ganger og det var fantastisk å se han fly avgårde. Jeg så at det gikk fort, og han så smashing ut:-) Jeg følte meg ganske bra frem til det var igjen en mil. Da gikk det litt tyngre og jeg fikk noen småvondter her og der, men jeg klarte å presse videre. Jeg visste ikke at jeg ledet klassen, det fikk jeg vite først da jeg kom i mål. Det var en utrolig deilig følelse å løpe de siste meterne mot mål. Etter å ha vært superfokusert i ti timer var det utrolig deilig å kunne la følelsene komme.(Løpetid: 3:35) I utøverteltet møtte jeg LP, og det var mildt sagt vanvittig å få vite at vi hadde vunnet agegroupen vår begge to:-) OMG!

Link til resultatlistene.

Lars Petter sin race report kommer her etterhvert.

Link til sak på 3atlet.no

Link til sak i Drammens Tidende.

Dagen etter gikk drømmen i oppfyllelse:-)

Vi blir her i Østerrike frem til 23. juli. Nå skal vi kose oss i fjellene her og LP skal lade batteriene til Norseman som er 5. august.

Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 2 kommentarer

Konkurranse + ferie + gode venner = beste kombo’n

For tredje året på rad tok LP og jeg turen til Mallorca for å delta på Ironman 70.3 i Alcudia. I reisefølget var også Charlotte Knudsen, Dag Torp-Hansen og Thomas og Silje Dahlsrud. I tillegg var det flere andre venner og kjentfolk på startlista og i heiagjengen. Det var ekstra gøy å ha med The Dahlsruds da dette ble deres Ironman-debut.

Konkurransen var på lørdag 13. mai, og vi kom ned på torsdagen før. Den siste oppladningen mot konkurransen ble maks dårlig for meg, da jeg på vei ut av flyet klarte å dra på meg en strekk i hamstringsen på høyre side. Hvordan er det mulig!?! Det må være alderen. Eller det at det er livsfarlig å sitte for mye stille!?! Merkelig.

Jeg ble med på gjennomsvømmingen av løypa samme dag uten å kjenne så mye til strekken, men jeg klarte ikke å gå vanlig eller bøye meg uten at det gjorde vondt… Glimrende. Fredag ble jeg med på en kort sykkeltur, men jeg måtte stå over fartsøkninger og en kort løpetur etter sykkel. Jeg var rett og slett i tvil om jeg ville klare å gjøre noe annet enn å svømme på konkurransedagen. Skikkelig, skikkelig kjipt, men jeg tenkte at sånn er det, så da stiller jeg til start og ser hvor lenge det holder. Jeg krysset fingrene for at en rolig dag og en natt til ville gjøre underverker.

Race day

Vi våknet kl. 05.00 og fikk tid til en god frokost med gjengen før vi tuslet til startområdet. Det var en herlig spent stemning – akkurat slik det skal være når 3500 triatleter fra hele verden skal i aksjon. I motsetning fra i fjor viste Mallorca seg fra sin aller beste side. Det var sååå digg å tusle til start i soloppgang vel vitende om at det kun var meldt sol og varme.

Svømmingen

Jeg følte meg offensiv da jeg gikk inn i båsen for antatt svømmetid 30-34 minutter. Tidligere år har jeg svømt på 38 minutter, men jeg håpet jo virkelig på at dette var året jeg skulle få til en bra svømmeetappe. I vinter har jeg svømt mye, så drømmen var å få ut det jeg vet jeg kan også ute i åpent vann. Og det klarte jeg! Ut første halvdel svømte jeg forbi veldig mange og da jeg rundet på ytterste punkt og skulle starte på siste halvdel inn mot land, fikk jeg bedre plass rundt meg og jeg kjente at jeg virkelig fikk svong på teknikken. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da klokka viste 31:06 min! Yes! 6. plass i klassen opp fra vannet i en Ironman-konkurranse! DET har aldri skjedd før:-)


Litt fortumlet etter svøm gitt, men inni meg smilte jeg fra øre til øre:-)

Syklingen

T1 gikk greit, men da jeg tok de første tråkkene holdt jeg nesten pusten. Hvordan står det til med hamstringsen i dag, tenkte jeg? Til min store glede merket jeg ikke så mye, så jeg bestemte meg for å starte litt rolig og så øke etterhvert hvis alt føltes ok. Vondten holdt seg heldigvis borte og jeg kunne tråkke på. Jeg syklet på 02:49:17. Det er ny pers i Mallorca-løypa og det med kjip vind. Veldig fornøyd med det, men sykt irritert på mange konkurrenter som ikke har skjønt at det ikke er lov å drafte. Ekstremt frustrerende når konkurrenter kommer susende forbi i store felt. Skjerpings!! Jeg lå forøvrig på tredjeplass i klassen etter sykkel, men så var det den hamstringsen på løp da…

Løpingen

Ja, så var det halvmaratonet på slutten da. Jeg må innrømme at jeg holdt pusten de første stegene, og etter tre kilometer kjente jeg at dette ikke var dagen for å løpe fort. Det knøt seg i hamstrings hver gang jeg landet på foten, og jeg fikk etterhvert en slags sigende løpestil for å unngå vondten. Sigende stil er ingen rask stil, så planen om 4.30-fart var det bare å glemme. Det var opp mot 30 varmegrader og rimelig hett, men fordi jeg ikke klarte å pushe ble ikke varmen et stort problem for meg. Jeg hadde et lår å irritere meg over. Jeg løp inn på skuffende 01:44:53 og en femteplass i klassen. Målet var topp tre, men med en slik løpetid var det bare å glemme. MEN jeg er veldig fornøyd likevel, og det av mange grunner. For første var jeg usikker på om jeg i det hele tatt kunne stille til start – det gjorde jeg! For det andre: Jeg perset på svøm! Jeg smiler fremdeles når jeg tenker på det:-) Endelig! Jeg har svømt noen lengder på Drammensbadet for å klare det. For det tredje: Jeg perset på sykkel (i denne løypa) For det fjerde: Ny pers totalt på denne løypa, og det med subbeløp på slutten. Hehehe. Totaltid: 05:11:35. Jeg kan ikke klage da, selv om det hadde vært fantastisk å få ut det jeg vet jeg er god for på løp også. Men det er mye som skal klaffe både før og underveis i en konkurranse som inneholder tre grener og som varer over så lang tid.

I mål møtte jeg gjengen, og det var supergøy å høre hvordan det hadde gått med alle sammen. LP er jo bare helt rå og klinket til med å bli beste age grouper (beste ikke-profesjonelle) og seier i klassen. Les hans rapport på www.oslosportslager.no her!

Charlotte vant sin klasse (40-44), Silje ble 16 (35-39), Thomas 14 (35-39), Dag 13 (35-39). Herlig innsats av alle, og vi er superklare for å gjenta dette neste år:-)

Link til resultatene.

Artikkel om oss jentene på 3atlet.no.
Artikkel om Lars Petters seier på 3.atlet.no

Her er en filmsnutt fra dagen: (klikk på linken)

https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2FIM703Mallorca%2Fvideos%2F1421252194609435%2F&show_text=0&width=560

Søndag, mandag og tirsdag var satt av til ferie slik vi liker det. Her er noen bilder:

Tur til Cap de Formentor i drømmevær

Et helt tog på tur :-) (LP, Thomas, Silje, meg, Julie, Erik, Charlotte og Dag)

Morgensvøm i Port de Alcudia – beste starten på dagen:


Tur til Caimari for kaffe-, Cola-, smoothie- og kakestopp på Sa Ruta Verda:

Charlotte Kunz og Charlotte Knudsen i bakken opp mot Lluc:-)

Reidar Hellehaugen – alltid like blid:-)

Kongetur til Sa Calobra i kort-kort. Magisk!

Neste store mål nå er Ironman Klagenfurt i starten av juli. Jeg gleder meg allerede!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 1 kommentar