Ironman 70.3 Bangsaen i Thailand endte med både seier og kollaps

Reklame: Innlegget innholdet annonselenker.

14 dager ut i Thailand-oppholdet fløy Lars Petter og jeg fra Thanyapura på Phuket til Bangkok for å delta på Ironman 70.3 Bangsaen sør for Bangkok. Målet med konkurransen var klart: Lars Petter ville gå for totalseieren – da det var en konkurranse uten proffklasse – mens jeg hadde som mål å vinne klassen og kanskje til og med være med å kjempe om totalseieren i dameklassen. I tillegg ønsket vi å kvalifisere oss til VM 70.3 i Nice. LP klinte til med både totalseier og VM-plass, og det til tross for et sammenstøt med kameramotorsykkelen underveis (uerfaren sjåfør som lå for nærme og bremset for mye i en sving). Jeg hadde derimot min svarteste dag i Ironman-sammenheng. Det begynte dårlig allerede på svøm da jeg mistet begge svømmehettene (bruker alltid to) allerede etter ca. 500 meter pga store bølger. Jeg svømte derfor de siste 1400 meterne med masse hår i ansiktet. Og litt søppel også. Det var dessverre MYE plast i sjøen. Jeg fikk aldri  en god flyt på grunn av bølgene, og jeg fikk virkelig ikke uttelling for all svømmetreningen i vinter… Kjipt. Jeg var nummer 15 av damene opp av vannet. Men verre skulle det bli. Ut på sykkel følte jeg meg bra de første to-tre milene. Jeg syklet på planlagt watt, hentet plasser og følte meg sterk til tross for den tunge svømmestarten. Men så kom kvalmen snikende og det boblet i magen. Jeg stoppet to ganger fordi jeg trodde jeg måtte spy, men ingenting kom opp. Siste halvdel ble helt uten energi og jeg kjørte på med gels for å prøve å få fart på energinivået. Det hjalp ikke. Ut fra T2 kjente jeg straks at kroppen ikke var helt klar for planlagt løpefart (4:30/km). Jeg tuslet avgårde på 5:30, og det føltes hardt! Før det var gått to kilometer hadde jeg allerede gått to ganger. Etter ca. fire kilometer begynte jeg å spy – og totalt i løpet av halvmaratonet kastet jeg opp hele ti ganger. Jeg drakk Cola og vann og spiste gels, men alt kom opp igjen. Hadde det vært en fulldistanse hadde jeg helt klart brutt, for da hadde det rett og slett ikke vært mulig å gjennomføre uten at kroppen ville ta til seg noe. Men siden det «kun» var en halvdistanse, tenkte jeg at jeg jo alltids skulle klare å gå hele veien til mål om jeg måtte. Jeg hadde jo ingen andre planer for dagen, og ønsket heller ikke at min første DNF skulle komme i vakre Thailand. Det hjalp også veldig å vite at LP ledet:-) Han passerte en gang i en vill fart! Han rakk og si heia og jeg rakk å si at jeg var tom. Jeg har rett og slett aldri løpt så sakte i en konkurranse noen gang, men jeg karret meg i mål på en tid jeg ikke orker å tenke på en gang (4. plass i klassen og ingen billett til Nice). Men det var superstas å bli tatt imot av LP i målområdet.  Jeg fikk snøvlet til han at jeg hadde veldig lyst på Fanta. Aner ikke hvorfor – jeg pleier egentlig aldri å drikke det:-) Og straks vi fikk skaffet meg både Fanta, iste og kokosvann – plasserte LP meg på en stol i skyggen før han duret til sykehuset i en taxi for å sy og rense sårene etter krasjen med motorsykkelen. Han hadde hell i uhellet – det kunne fort gått veldig mye verre. Det skal sies at han ble veldig godt mottatt av arrangøren i mål som hadde personell som hjalp til med førstehjelpen på sårene før han ble sendt videre til sykehuset.

Jeg vet ikke grunnen til at jeg ble så dårlig på sykkel og løp, men jeg tror det enten var dårlig sjøvann eller noe i ernæringen. Jeg har opplevd å bli kvalm tidligere også, men ikke så voldsomt som denne gangen. Derfor blir det endringer på ernæringsfronten i neste konkurranse – bare for å være på den sikre siden. Det var også ekstremt varmt og fuktig, men jeg tror ikke dette var grunnen. Jeg trives i varmen. Jeg følte meg heldigvis bra allerede dagen etter, var bare veldig sulten, så det var tydelig at det kroppen ikke ville ha allerede var ute.

Det ble noen tårer etter målgang. Det må jeg innrømme. Det var veldig kjedelig å ikke få vist hva jeg er god for, for jeg følte meg veldig bra i dagene før konkurransen og hadde liksom trua på at dette kunne bli min dag. Men sånn er livet! Noen ganger lykkes man og kroppen fungerer som bare det. Andre ganger handler det kun om å komme seg til mål på et eller annet vis. Det hjalp selvfølgelig VELDIG på skuffelsen at LP vant og at han heldigvis ikke skadet seg mer enn han gjorde. Jeg er så stolt av han! Det kommer nye muligheter  og jeg gleder meg allerede.

Lars Petters racerapport kommer etterhvert på Braasport.no

Her er et aldri så lite bildedryss fra konkurransedagen:

SVØM:

Seier i blikket allerede her! (nummer 6 opp av vannet)

Ut av vannet uten svømmehette – DET lugger det!

SYKKEL:

LØP:

Uten nedkjølende svamper og isbiter tror jeg ingen hadde kommet seg til mål i varmen i den harde og kuperte løpeløypa:

YES!!!!

Recap av LPs dag:

 

Og så noen scener fra bak i løypa:

Legg merke til ansiktsuttrykket:

Endelig i mål:

Litt blidere etter inntak av drikke som faktisk ble værende i magen:

Dagen etter konkurransen dro vi tilbake til Thanyapura. Bilder fra de siste dagene av oppholdet vårt der kommer om ikke lenge. 💕

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser | 3 kommentarer

Nyter herlige treningsdager på Thanyapura i Thailand

Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Vi har nå tilbrakt én uke av det totalt tre uker lange treningsoppholdet vårt i Thailand, og for å summere opp kjapt er det bare en ting å si: Vi storkoser oss!

Lars Petter og jeg landet i Thailand lørdag 9. februar, og det var rett og slett helt vidunderlig  å gå av flyet å kjenne den deilige varmen. En kort kjøretur senere ankom vi hotellet vårt Thanyapura Sport & Health Resort som er like fint som vi husket det fra i fjor.

Les om oppholdet vårt på Thanyapura julen 2018 her.

For å vekke en litt slapp kropp etter flyreisen, startet vi oppholdet med en svømmetur i bassenget. Magisk!

Her er noen bilder fra dag 1:

Vi er på Thanyapura for å trene svømming, sykling og løping, men dersom vi skulle ha lyst til å finne på noe annet, er treningstilbudet stort. Her ser du en oversikt over det faste opplegget for fellestreninger:

Dag 2:

Dag to startet vi dagen med en morgenjogg før frokost. I disse omgivelsene går det av seg  selv, selv om det er tidlig og kroppen fremdeles ikke er helt i hundre etter reisen. Luktene, lydene, soloppgangen, menneskene som smiler og hundene som logrer dovent i varmen, gjør rett og slett at kilometerne går av seg selv.

Etter joggeturen og en nydelig frokost utendørs, tok vi en rolig sykkeltur. Jeg synes det er morsomt å sykle på rulle jeg altså, men ingen ting slår det å sykle i varme strøk, i kort-kort og på strøkne asfaltveier.

Alle øktene våre legger vi ut på Strava hvis du er interessert i å se hvor vi sykler og løper – og hva og hvor langt vi svømmer.

Etter sykkelturen slappet vi av ved bassenget. Solfaktor 50 trengs når to vinterbleke nordmenn inntar solsengen :-)

Og så – for å runde av dagen – avsluttet vi en prima treningsdag med en liten svømmeøkt:

Dag 3:

På dag tre ble vi med på en organisert morgentur til en av de nærmeste strendene for en felles svømmeøkt i havet. Neste helg stiller vi til start i Ironman 70.3 Bangsaen utenfor Bangkok, så derfor er det gull å få svømt litt i havet også. Love it!

Ferdige med en open water-økt på Bangtao Beach.

Maten her på Thanyapura er helt fantastisk. Her er et bilde fra lunsjen på dag tre.

Etter lunsj, sto det 1000-metere på planen. Vi løp på hotelles friidrettsbane og fikk virkelig kjenne på varmen. Puh! Konklusjonene er at det blir  svært viktig med riktig pacing i neste helgs konkurranse.

Og så avsluttet vi løpeøkten med litt styrketrening. Hotellet har et topp moderne styrkerom i tillegg til et utendørs treningsrom i tilknytning til friidrettsbanen:

Dag 4:

Det norske triatlonlandslaget er også på treningssamling her på Thanyapura, og på dag fire av oppholdet vårt ble vi med på en rolig morgenjogg med gjengen. «Rolig» for dem er riktignok ikke rolig for meg, så jeg fikk virkelig en kickstart på dagen med en snittfart på 4:30 :-)Hehehe:-) Men det var veldig gøy da! Og den norske troppen, som er her blant annet for å forberede seg til verdenscupåpingen i Abu Dabi om kun noen få uker, er en veldig fin og übersprek gjeng. Det blir utrolig spennende å følge med på dem denne sesongen!

Etter morgentur og frokost, la LP og jeg ut på langtur til Ao Phang Nga National Park:

Vakkert, rett og slett :-)

De lokale er gode på veldig mange ting, to av tingene er brede smil og evnen til å få med seg ekstremt mye på én og samme scooter.

En allerede knallfin dag ble toppet med en svømmeøkt i bassenget før middag:

Dag 5:

Dag fem startet med en svømmeøkt i soloppgangen før frokost. Bedre blir det ikke!

Thanyapura er omringet av et fantastisk grønt landskap!

Etter svømmeøkten var det løpeintervaller på planen. Hardt i varmen, men åååh så digg å løpe ute igjen!

Og fordi bassenget ligger kun en liten rusletur fra hotellrommet, ble det jammen en liten ettermiddagssvøm i solnedgangen også. Livet på treningsferie er digg!

Dag 6:

Dag seks startet med en morgenjogg før frokost. Deretter la vi ut på en rolig trilletur på fantastiske veier langs kysten:

LP rundet av dagen med en kveldssvøm:

Dag 7:

På dag syv syklet vi 4 x 5 km tempointervaller i en veldig fin rundløype.

Dag 8: 

Dag åtte, som var bryllupsdagen vår (11 år), startet med en herlig morgentur med joggesko, før vi dro på stranden med gjengen fra det norske landslaget. Thanyapura ligger en liten kjøretur unna strendene, men det går gratis busser til strendene to ganger om dagen.

Vi dro til Naithon Beach, og fikk en kjempefin svømmetur i sjøen før det ble soling på stranda. For et fantastisk sted å feire bryllupsdagen!

Dag 9:

I dag startet vi dagen med en morgensvøm, før det litt senere på dagen ble intervaller på friidrettsbanen. Vi joinet landslaget på deler av deres økt, og det er utrolig gøy å se hvor dedikerte, ivrige, blide og ikke minst superspreke de er. Gleder meg til å følge med på gjengen denne sesongen, og ikke minst frem mot OL i Tokyo i 2020! Har skikkelig trua på det norske laget :-)

Fra morgensvømmen. Etter 21 400 m i bassenget denne uken, er det digg å bare flyte litt :-):-)

Og så rundet vi av nok en herlig treningsdag med en ettermiddagstrill:

Vi har fått trent kjempebra denne uken. På torsdag reiser vi til Bangkok for å kjøre Ironman 70.3 Bangsaen neste søndag. Det betyr at det blir litt mindre trening den kommende uken. Vi gleder oss!

Hilsen Lars Petter og Trude

 

 

 

Publisert i Ferie, Mat, Trening | 2 kommentarer

Spennende planer for triatlonsesongen 2019

Lars Petter og Trude Stormo sykler i Drammen

Reklame: Innlegget inneholder annonselenker

Nytt år og nye muligheter! 2019 er godt i gang, og Lars Petter og jeg har et veldig spennende år i vente. Ja, det kribler faktisk i magen bare jeg ser på kalenderen. Kombinasjonen av  fantastiske samarbeidspartnere (Apollo Sports Norge, Forvaltningshuset og Braasport) og snille arbeidsgivere, gjør det mulig for oss å dyrke hobbyen vår – som for lengst har blitt en livsstil – enda mer dette året. Det blir mer reising og flere konkurranser – og forhåpentligvis også bedre resultater. Vi er klare for å gi jernet og er gira som bare det på å komme i gang med sesongen. Første konkurranse er faktisk kun et par uker unna.

Første konkurranse i år blir i Ironman 70.3 Bangsaen i Thailand 24. februar. Vi reiser til Thailand og hotellet Thanyapura med Apollo Sports Norge allerede 8. februar for å lade opp og trene godt på den fantastiske resorten i forkant av konkurransen. Målet med konkurransen er å kvalifisere oss til VM i Ironman 70.3 som går av stabelen i Nice i september.

Vi besøkte Thanyapura i fjor også. Les mer om oppholdet her.

Vi har fått trent veldig godt både før og etter jul, og så langt er vi godt i rute begge to. Noen synes kanskje vi starter sesongen tidlig og at den blir lang, men vi elsker å konkurrere og kan knapt vente med å komme i gang!

Etter oppholdet i Thailand drar vi til Bergen helgen 16-17. mars for å holde en triatloncamp for Bergen Triathlon Club. Det gleder vi oss veldig til.

Neste konkurranse etter Thailand, blir fulldistansen i Sør-Afrika 7.april. Her er målet å kvalifisere oss til VM på Hawaii i oktober. Deretter blir det påskeferie med Apollo Sports Norge på Playitas Resort på Fuerteventura, før vi drar videre til Marbella for å delta på Ironman 70.3 der den 28. april.

17.mai-helgen reiser vi til Mallorca for en langhelg der med både trening, god mat og avslapping.

Deretter blir det et treningsopphold på Levante Beach Resort på Rhodos med Apollo Sports Norge  i slutten av mai, før neste konkurranse blir Ironman Østerrike 7. juli. Vi har gode minner fra den konkurransen og gleder oss til å kjøre den igjen. Vi skal ikke delta i Ironman i Haugesund i år, men vi reiser bort for å heie på en stor gjeng fra Forvaltningshuset som skal delta. Med andre ord: Det er mye moro i vente det neste halvåret. Vi er heldige og gleder oss som bare det til nye utfordringer og eventyr!

Her er noen bilder fra vinterens intervallkjør i loftstua og i garasjen. Nå blir det spennende å se om det er noe fart i kroppen når det virkelig gjelder også:-)

Lars Petter Stormo sykler innendørs

Lars Petter Stormo sykler

Trude Wermskog Stormo sykler innendørs

Trude Stormo sykler inne

Trude Stormo løper på mølle

Hilsen Trude :-)

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 2 kommentarer

Trenings(jule)ferie i Egypt

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt på Egypt som en typisk reisedestinasjon for å trene triathlon, men da Apollo Sports Norge spurte om vi ville teste ut deres splitter nye treningsresort i Hurghada, var vi ikke i tvil om at dette stedet måtte testes ut. Sportshotellet Aqua Vista Hotel and Spa er bygget opp rundt det samme konseptet som den kjente treningsresorten Playitas på Fuerteventura, så det i seg selv er jo et stort kvalitetstegn. Her finnes det gode treningsmuligheter enten du liker styrketrening, crossfit, yoga, aerobic, svømming, løping eller sykling.

Vi satte kursen mot Hurghada 22. desember og i løpet av uken vi tilbrakte der fikk vi både syklet, løpt, svømt, trent styrke og yoga. Ja, og så slappet vi selvfølgelig også av med god mat og med noen timer på solsenga.

Her er bilder fra juleferien vår i Hurghada:

Dag 1:

På den første dagen våknet til herlig solskinn! Det er rett og slett utrolig digg å kjenne sola varme i desember. Under ser du et bilde tatt fra hotellrommet vårt. Vi hadde utsikt mot Sport Zone hvor flere av hotellts sportsfasiliteter er samlet, blant annet et helt nytt treningssenter, et fantastisk flott nybygget olympisk basseng, WOD-box hvor det tilbys cross-fit-lignende trening, sprintbane og gruppetreningarenaer. En slik utsikt gleder selvsagt et treningshjerte så her var det ikke tid for syvsoving:-)

Vi startet dagen med en herlig 4000-metersøkt i bassenget. På bildet under booker LP baner til oss i sportsshopen:

Etter svømmeturen var det tid for å utforske området utenfor hotellet. Vi løp en ni kilometer lang runde. (Kart for anbefalte runder finnes på hotellet.)

Det var fullpakket opplegg med både løping, sykling, svømming, yoga, styrketrening, dans/aerobic +++ hver eneste dag og oppslagstavlen gjorde det lett å holde oversikten over fellestreningene:

Les alt om treningstilbudene på hotellet her.

Dag 2 – Julaften:

På Aqua Vista har de bygget opp et helt nytt sykkelsenter hvor gjestene kan leie sykler. Siden vi kun skulle være der en uke og fordi vi visste at syklene var både nye og bra, leide vi sykler begge to. Og fordi dette var vår aller første tur i området, ble vi med på en gruppetur ledet av to av hotellets guider. Vi syklet til badebyen Sahl Hasheesh og tilbake. Link til økten på Strava.

I november arrangeres faktisk triathlonfestivalen Sahl Hasheesh Endurance Festival i denne byen. Vi var ca. åtte stykker på turen. Det ser ikke slik ut på bildene, men det var fordi vi snek oss til et lite forsprang opp et par av bakkene;-)

Klar for tur!

Fremme i Sahl Hasheesh:


Ikke en eneste bil OG medvind – sånt liker vi:-)

Etter sykkelturen var det tid for kaffe og Cola i sportsbaren på hotellet, og guiden Mohamed Said viser LP andre sykkelruter i området:

På kvelden var det klart for julefeiring på hotellet. De hotellansatte hadde innredet et digert partytelt sammen med nabohotellet, og her var det veldig god stemning og masse god mat. Vi delte bord med en norsk familie og hadde en kjempekoselig kveld.

Dag 3
1. juledag startet med en god frokost på restauranten Las Playitas. Det finnes flere restauranter som serverer frokost, lunsj, snacks og middag på hotellet, men vår favoritt ble Las Playitas som har et ekstra fokus på sunn og helseriktig mat.

Etter frokost var det klart for morgenyoga – en herlig start på dagen. LP ble med og testet yoga for første gang og likte det veldig godt.

Etter en rolig morgen med god mat og yoga, la vi ut på en lengre løpetur i Hurghada-området. Fascinerende å løpe på veier gjennom ørkenlandskapet:

Dag 4:

Dag fire var det en 90-kilometer langtur som ventet oss. I området rundt Aqua Vista er det fine, brede veier for tempo- og landeveissykling, så å si uten stigninger. De fleste av veiene har veldig lite trafikk, og under våre turer opplevde vi bare brede smil og tommel opp fra passerende bilister. Vinden kommer oftest fra nord, så her blir det fort motvind en vei og morsom medvind hjem igjen. Link til turen på Strava her.

Klar for langtur:

Etter langturen og en god lunsj var det utrolig digg med en rolig økt i bassenget i solnedgangen:

Dag 5:

Dag fem startet med morgenyoga før en intervalløkt på mølla. Jeg løp 8×4 minutter, mens LP kjørte på med 10×4 minutter. Etterpå trente vi styrke. Det er på steder som dette du ikke vil at dagen skal ta slutt.

Her er et par bilder av treningssenteret på over 600 m²:

Dag 6:

På dag seks var det rolig halvlang løpetur på programmet. Vi fikk 15 km i herlig solskinn. Under slike forhold glemmer man fort at det er desember:

Dag 7

På dag syv var det tid for hjemreise – en uke går noen ganger aaalt for fort. Vi storkoste oss på den flotte treningsresorten og har fått minner for livet. Takk for denne gang, Egypt!

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Fantastiske dager i herlige Haleiwa på North Shore

Fem dager etter Ironman World Championship dro Lars Petter og jeg fra The Big Island til Oahu. Fra Honolulu satte vi kursen med leiebil mot surfestedet Haleiwa på North Shore. Vi ble veldig sjarmert av dette stedet da vi kjørte gjennom der for to år siden og bestemte oss da for at vi en gang måtte komme tilbake og utforske mer. Vi hadde booket en liten Airbnb-leilighet rett ved sentrum og stranda, og planen var å samle overskudd etter IMWC, surfe, slappe av på beachen, svømme med hai, løpe på fine stier, spise acai bowls og drikke iskaffe og smoothies. Den planen klarte vi å gjennomføre veldig bra, og her er noen bilder fra dagene på North Shore:

Utsikten fra leiligheten og stranden nedenfor:

Den første dagen startet vi dagen med en løpetur i nabolaget. Beina var overraskende gode, men det hadde kanskje noe med omgivelsene å gjøre :-)

Her løper Lars Petter gjennom Haleiwa «sentrum». Dette er skikkelig landsbygda på Hawaii, men handlegata har koselige butikker og gode spisesteder. Det finnes ikke hoteller her, så vil man bo her må man leie en leilighet, et hus eller en liten bungalow nær stranda.

Har du ikke spist Acai bowls eller smoothie bowls før, kan det anbefales på det sterkeste. Her spiser jeg en Majik Blue Bowl på Haleiwa bowls og under ser du er vanlig acai bowl fra The Beet Box Cafe.

Her er forøvrig våre tips til spisesteder i Haleiwa:

  • Rajanee Thai Haleiwa
  • The Beet Box Cafe
  • Coffee Gallery
  • Uncle Bo´s Haleiwa
  • IL Gelato Cafe Haleiwa
  • Cholo´s Homestyle Mexican
  • Haleiwa Bowls
  • The Sunrise Shack ved Sunset Beach

På den kjente og vakre stranda Sunset Beach er det urolig gøy å se på surferne som mestrer de store bølgene. Det var faktisk så store bølger og så sterke strømmer akkurat  der at vi ikke våget å svømme/bade, men en liten dupp ble det jo. Jeg ble også, av en eller annen ukjent grunn, en turistattraksjon for et lass japanske turister. De dro meg nærmest opp fra solstolen for at jeg skulle ta et bilde sammen med girlsa i reisefølget. Snodige greier:-) Jeg lo, de kniste og LP lo enda mer mens han tok bilder. Lurer på hva de sier når de kommer hjem? «Her er vi sammen med ei jente i bikini vi fant på stranda på North Shore.» Hehehe. (Se bilder litt lengre ned.)

Vi ble overrasket av en stor bølge mens vi prøvde oss på en romantisk selfie.

Under ser du den mildt sagt snodige fotoseansen i regi av team Japan:-)

På dag to av oppholdet gjorde vi noe vi har drømt om i to år. Da vi var på Oahu sist oppdaget vi den siste dagen av oppholdet at det faktisk er mulig å svømme/snorkle med hai utenfor strendene i Haleiwa. Vi rakk det ikke den gangen, så jepp – noe av grunnen til at vi ville tilbake var unfinished business utenfor kystlinjen på North Shore. Et familiedrevet selskap som heter Islandview Hawaii har drevet med dette i mange år, og vi tenkte at hvis vi først skal svømme med hai ville vi gjøre det med disse folka. Vi dro ut sammen med tre stykker fra selskapet – en kaptein, en fotograf og en guide som svømte med oss, samt tre andre turister. Vi fikk sikkerhetsbrief før vi dro ut, og de forklarte hva vi skulle gjøre og hva vi ikke skulle gjøre. De ba oss om å legge igjen alle tanker og fordommer vi måtte ha om haier, og se på de fine skapningene med nye øyne. Vi kjørte 15-20 minutter ut fra havnen i Haleiwa, og idet de stanset båten kom haiene opp til overflaten og sirklet rundt båten. Vi fikk vite at det var både Galapagoshaier og Sandbar sharks vi så, men at det også kunne dukke opp hammerhaier og tigerhaier. Guiden hoppet ut først, og deretter kom vi etter en etter en. Hjertet slo rimelig raskt, og da jeg kikket under vann kunne jeg nesten ikke tro det jeg så. Fire haier kruset rolig under oss (den største var ca. tre meter lang). Det var på mange måter en litt sånn ut av kroppen-opplevelse, men samtidig følte jeg meg merkelig nok trygg og rolig etterhvert. De virket bare litt nysgjerrige – akkurat som oss. Men jeg skal innrømme at hjerterytmen tok seg opp igjen da jeg kom opp i båten igjen. Da tenkte jeg: «Shit, nå har jeg akkurat snorklet med hai!! Det der kommer jeg aldri til å glemme».

Sist vi var på Oahu utforsket vi så å si hele øya. Denne gangen ønsket vi å holde oss mer i ro på North Shore siden det ble favorittstedet da vi var her sist. Dagen etter haieventyret kjørte vi vestover fra Haleiwa mot Keana Point. Herifra løp vi den fine stien Kaena Point Trail. Det ble en knallfin joggetur på ca. 17 km.

Det var utrolig digg å kjøle seg ned etter et par timers løpetur i sola :-)

Solnedgangen på Hawaii er noe helt for seg selv, og vi prøvde å få den med oss på stranda utenfor leiligheten hver eneste ettermiddag.

Ellers brukte vi mye tid på stranda rett ved leiligheten. På Haleiwa Beach park kryr det av surfere i alle aldre, og vi fikk sett på en surfekonkurranse for barn og ungdom i tillegg til at vi fikk prøvd oss litt selv også. Surfing er virkelig ikke lett, men vi kom oss i alle fall opp. I leiligheten var det både body boards og surfebrett som vi kunne benytte.

LP ser på en surfekonkurranse for barn og prøver å snappe opp noen tips og triks.

Skilpadder så vi så mange av at vi etterhvert ble vant til at de var der.

Vi bodde i det hvite bygget som synes så vidt til venstre i bildet.

Etter lange dager med surfing, soling og lesing på stranda, var det digg å ta små løpetur i det fine nabolaget vårt. Den ene kvelden løp vi rett før solnedgang og en morgen løp/gikk vi opp til utsiktspunktet Ehukai Pillbox Hike på North Shore.

Bilder fra The Ehukai Pillbox Hike:

Vi kommer til å savne stranda, palmene, varmen, skilpaddene, den gode maten, den deilige laidbacke atmosfæren, menneskene, sola, solnedgangene, «surfingen» +++

Beundrer The Big Banyan tree ved Kawela Bay.

Tusen takk for denne gangen, Hawaii. Jeg er nesten helt sliten i smilemusklene etter disse ukene. Vi har storkost oss og er så glade for alle de fantastiske opplevelsene vi har hatt. Vi er heldige. På vei hjem fra Hawaii hadde vi tolv timer mellomlanding i San Francisco. Det ga oss muligheten til å besøke byen mens vi ventet. Vi spiste frokost ved Pier 39, så på de fine sjøløvene som holder til her, vi fikk sett Golden Gate Bridge og ruslet rundt i gatene.

Hilsen Trude (og Lars Petter) :-)

Publisert i Ferie, Mat, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman World Championship 2018: En knalltøff dag på paradisøya

Hvor skal jeg begynne? Dagen jeg har tenkt på i ett år er over, og litt over én uke etter at jeg gikk i mål på det fantastiske oppløpet på Ali`i Drive, har jeg fremdeles ikke landet helt. Det var like varmt og fuktig som i fjor, men heldigvis ikke like vindfullt. Målet var en topp 10-plassering i klassen. Det hårete målet nådde jeg ikke, men jeg forbedret min egen tid fra i fjor med 35 minutter og ble nummer 19 i klassen (i fjor ble jeg nummer 26). Jeg er veldig fornøyd med det fordi startfeltet i klassen var knallsterkt i år, men når jeg får summet meg begynner jeg alltid å tenke på hva som kunne vært gjort bedre og hva som må gjøres bedre neste gang. Sånn er det bare ;-)

På konkurransedagen våknet LP, Jarle og jeg klokken 03.30, og etter en frokost på verandaen dro vi til startområdet. I år som i fjor var stemningen til å ta og føle på da vi gikk gjennom innsjekkingsområdet. I kjent stil var vi tidlig ute, så vi fikk litt tid til å sitte i ro før det hele braket løs. Klokken 06.35 startet de profesjonelle herrene, kl. 06.40 startet de profesjonelle damene, kl. 07.05 startet LP og Jarle sammen med 2000 andre age group herrer og klokken 07.20 var det min tur sammen med 600 andre age group damer.

Det var kamp om posisjoner allerede før startkanonen gikk av. Da starten gikk svømte jeg det jeg kunne noen hundre meter for å få en god start uten å bli svømt over. I fjor var det en del spark og slag de første 500 meterne – i år var det helt kaos hele veien. Brillene mine ble slått av to ganger og jeg måtte stoppe for å få ut vannet. Det ble heller ikke mindre kaos da vi tok igjen de tregeste gutta i age group-feltet. Da ble det enda mer armer og bein. Dette går virkelig rett vest, tenkte jeg. Derfor ble jeg svært lettet da jeg løp opp trappa fra vannet og så at jeg hadde svømt på 1:09. Målet var 1:05, men i det kaoset i vannet var det bare å glemme.

LP og meg før start kl.05.00.

På bildet over har akkurat starten for age group herrer gått, og på piren ser du damefeltet med rosa badehetter. Til høyre for oss damene ser du alle syklene i T1.

Ør og litt småsvimmel etter 3800 meter med svømming og en del «slåssing».

Ut på sykkel følte jeg meg bra de første 40 kilometerne. Etter det begynte jeg å føle meg uggen og kvalm. Jeg tror rett og slett at jeg svelget for mye saltvann i basketakene på svømmingen. Jeg drakk Maurtens, Cola og gel, men slet med å få i meg barer (fast føde). Det er veldig vanskelig å holde trykket oppe på sykkel når man har mest lyst til å spy og legge seg ned, men det var selvfølgelig ikke et alternativ. Jeg prøvde å spy, for å se om det kunne hjelpe, men kroppen ville ikke det heller. Derfor kjørte jeg på meg Cola på drikkestasjonene – det var det eneste som fristet. Da det gjensto 40 km av de totalt 180 kilometerne, begynte jeg utrolig nok å komme meg litt igjen. Sykkeltiden ble 5:25.

Inn i T2 var jeg utrolig spent på maratonet som ventet. Med så lite fast føde i kroppen, visste jeg nå at jeg var nødt til å spise gels og få i meg mest mulig underveis på løpingen. Og det gjorde jeg – jeg spiste gels og drakk enda mer Cola. For ikke å smelte i heten sørget jeg for at sportstoppen alltid var full av isbiter og jeg helte iskaldt vann over meg på alle mat- og drikkestasjonene. Det er vanskelig å beskrive med ord hvor ekstremt varmt det er å konkurrere i lavalandskapet under en stekende sol. Selv om jeg etterhvert begynte å bli sliten og kjente at vannblemmene begynte å vokse under føttene på grunn av de konstant klissvåte joggeskoene, kom aldri smellen som jeg løp og ventet litt på. På vei tilbake fra Energy Lab hadde jeg faktisk ganske bra driv, og da jeg løp ned Palani, bort Kuakini og bort Ali`i Drive mot oppløpet kjente jeg på en enorm følelse av lettelse. Jeg ante ikke noe om plaseringen i klassen på dette tidspunktet, men jeg så jo at jeg hadde forbedret tiden min betraktelig fra i fjor. Det var like magisk å krysse målstreken i år som i fjor. Jeg skulle veldig gjerne hatt en bedre sykkeletappe uten kvalmeproblemer (selv om jeg syklet mye raskere enn i fjor), men det er svært sjelden at det ikke dukker opp et problem av en eller annen sort i løpet av en Ironman. Som Sebastian Kienle sa i dagene før konkurransen da da ble kjent at flere av stjernene ikke kunne stille til start på grunn av skader: «There is a thin line between fit and fucked». Det er så sant. Det er lite som skal til for å ødelegge, selv om man er aldri så godt forberedt. Jeg er stolt over at jeg klarte å holde motet oppe selv om jeg ble skeptisk da kroppen ikke ville ta til seg fast føde. Det ble jo bra til slutt:-) Løpetiden ble 3:44. Totaltid: 10:27. (Bestetiden på Hawaii for norske kvinner er det Lisbeth Kenyon som har med tiden 10:01).

Lettelse og glede på målstreken!

I målområdet møtte jeg LP og Jarle, og det var utrolig gøy å høre om dagen deres. LP imponerte med en andreplass i aldersklassen og en topp 5-plassering blant alle age groupere. Målet var å bli beste age grouper, men det var fire andre som var bedre denne dagen. Du kan lese hans racerapport her.(Braasport.no). Lars Petters tid ble 8:37, og med det slo han sin egen norske bestetid på Hawaii med 22 minutter. Jarle imponerte også stort. Han kom inn på 8:52 og ble 10 i aldersklassen:-)

Det var også veldig moro at svigermor og svigerfar hadde tatt den lange turen til Hawaii for å heie på oss. Utrolig gøy å møte på dem heiende med norske flagg ute i løypa.

Det er så ubeskrivelig kult at vi fikk oppleve denne konkurransen sammen i år også og at det gikk så bra som det gjorde med oss alle. Det hadde ikke vært det samme å feire på kvelden dersom en eller to av oss hadde hatt en dårlig dag. Vi feiret med en god middag og med å få med oss de siste deltagerne i mål ved midnatt. Etter det var det utrolig godt å krype under dyna – takknemlig, lettet og glad.

Når du ikke får smilt nok:-):-):-)

Bilde fra Lars Petters målgang:

Tusen takk til våre samarbeidspartnere Forvaltningshuset, Braasport og Apollo Sports Norge. Uten dere hadde ikke dette vært mulig. En stor takk også til Håvard Nordgård hos Nike Norge for å sørge for at vi til en hver tid er skodd med de beste løpeskoene, og tusen takk til manuellterapeut Åsmund Andersen for gode råd, behandling og veiledning når kroppen av og til knirker litt. Tusen takk til familie, venner og kollegaer for all støtte og entusiastisk heiing :-)

LP med Umeke-bollen og leien (kransen) etter premieutdelingen dagen etter konkurransen.

I dagene etter konkurransen sto det kun bading, sol og kos på to-do lista. Her er noen bilder:

Svømming med en havskilpadde på Two Step Beach :-)

Biltur til Waipio Valley.

Solnedgangene i Kona er noe helt for seg selv og den ene kvelden etter konkurransen tok jeg disse bildene utenfor leiligheten vår:

En lokal surfer tok seg også tid til å nyte fargespillet på himmelen.

Enda mer snorkling og bading i paradis:

Tur til Mauna Kea med Marius Elvedal og Karoline Rønning – det høyeste fjellet på Big Island (4200 moh.) – for å se på solnedgangen. Der oppe var det 1 grad!!

Ifølge tradisjonen på Hawaii skal man gi tilbake til naturen, og hvis man kaster leien (kransen) man har fått i gave på havet og den returnerer, betyr det at skjebnen har bestemt at man vil komme tilbake. (Den kom tilbake:-))

Tusen takk for denne gang Big Island of Hawaii! Nå har LP og jeg en liten ferieuke på naboøya Oahu. Vi bor i Haleiwa på North Shore og nyter dagene her før vi vender hjem til kaldere strøk. En oppdatering fra North Shore-oppholdet kommer om ikke lenge.

Hilsen Trude

 

Publisert i Ferie, Konkurranser | 1 kommentar

Vi lader opp til VM i Ironman

I år som i fjor er Lars Petter, Jarle og jeg på plass på The Big Island of Hawaii for å delta i VM i Ironman 13. oktober. Vi kom frem sent lørdag kveld 29. september. Vi valgte å komme hit to uker før for å få best mulig oppladning mot konkurransen. Det tar tid å venne seg til både varmen og tidsforskjellen på hele 12 timer. Vi bor i en veldig koselig leilighet nær sentrum av Kona, og da vi ankom ble vi møtt med denne hyggelige gaven fra eieren av leiligheten. Tusen takk, Wendy:-)

Dag 1:

Dag 1 startet med frokost på Splashers Grill i sentrum av Kona, før vi hoppet ut i Stillehavet. Det var hele 28 grader i sjøen :-) Helt herlig! Etter svømmeturen ble det en liten trilletur på Queen K for å vekke til live slitne og hovne reisebein. Det er litt uvirkelig å være tilbake og vi føler oss veldig heldige.

Fullstendig døgnville etter en lang reise, men det finnes ikke et bedre sted å være jetlagged.

Same procedure as last year: Iskaffe på piren etter morgenbad!

Back on Queen K – veien sykkeldelen av VM går på.

Vi bor i bygget til venstre med utsikt ut mot havet og der hvor svømmdelen av Ironman VM går.

Dag 2:

De første dagene våknet vi grytidlig fordi vi var døgnville. Da var det digg å nyte utsikten fra terrassen med en kopp kaffe og lokal dragefrukt før frokost.

På dag to våknet vi til nok en herlig og solfylt dag. Vi har veranda, eller en lanei som de kaller det her, og der har vi en fantastisk utsikt mot havet. Etter frokost møtte vi Marius Elvedal, Karoline Rønning og Willy Hatlevoll for nok en liten svømmetur i sjøen. Etterpå tok vi en rolig løpetur på Ali’i Drive. Der er det jammen varmt i år også;-)

Deler av den norske truppen klare for morgensvøm: LP, Jarle, Karoline, meg, Willy og Marius.

Svettefest på Ali’i Drive.

Dag 3
På dag tre startet vi dagen med en bassengøkt. Det er rett og slett utrolig gøy å svømme side og side med noen av verdens beste triatleter. Etter morgenøkten tok LP, Jarle og jeg en sykkeltur fra Waikoloa til Hawi med noen innlagte drag, og så syklet vi videre over fjellet mot Waimea. En utrolig fin runde!

På vei opp mot Hawi:

Dag 4:
Dag fire var det klart for en rolig formiddag. Vi tok turen til Two Step i håp om å treffe på noen delfiner slik som vi gjorde i fjor og året før der. De var ikke der denne morgningen dessverre, men vi koste oss med snorkling og soling. På ettermiddagen kjørte vi til The Energy Lab – det ytterste punktet på løypetraseen – for en liten joggetur i solnedgangen.

Klare for en liten ettermiddagsøkt i The Energy Lab:

dag fem svømte vi en fartsøkt i bassenget før vi igjen tok turen ut til Energy Lab for å løpe intervaller i solsteken. På dag seks startet vi dagen med en morgensvøm, før en sykkeløkt på Queen K med en påfølgende overgang til løp – etter en Acai bowl ;-) Hu hei hvor dagene går når man gjør det man elsker å gjøre.

Acai bowl er et must på Hawaii! Digg energipåfyll i varmen:-)

Jepp! Vi hviler også:-)

Solnedgangen nytes hver kveld fra terrassen vår:

Dag 7:
På dag sju var det klart for Hoala training swim – en svømmekonkurranse som går i VM-traseen. Det var 650 startende, så denne konkurransen er en veldig fin gjennomkjøringen før dagen det virkelig gjelder. LP svømte på 55 min, Jarle på 1:05 og jeg på 1:10. Fem minutter for sakte for min del, men det var mye bølger og det er og blir veldig tungt og uvant. Går for bedre tid på lørdag :-)

På kvelden dro LP, Jarle og jeg på en guidet Manta Ray-snorkleekspedisjon sammen med foreldrene til Lars Petter. Det var en helt rå opplevelse. Vi dro ut med båten rett før solnedgang og hoppet ut i vannet rett før det ble mørkt. Vi holdt oss til et surfebrett som hadde påmonterte lys. Lyset tiltrekker seg plankton som igjen tiltrekker seg de fantastiske manta raysene. Vi lå musestille med snorkel og dykkermaske og tittet ned på de vakre og fredfulle skapningene i nesten en time.

Her ser du brettet vi holdt oss til før det ble løsnet fra båten.

Møtet med de vakre rokkene ble et minne for livet! Helt magisk, rett og slett.

Dag 8
På dag åtte kjørte vi nok en gang til Waikoloa for å sykle derifra og tur-retur Hawi (ytterste punkt på sykkelløpa) Etterpå løp vi en liten overgang.

Tre stk svette nordmenn etter overgangsøkta:

Dag 9
Dag ni startet med morgensvøm i sjøen. Det har vært skikkelig choppy de siste dagene, så håper sjøen roer seg litt før konkurransen. Det ser ganske ok ut på filmen, men det føles som om vi svømmer oppover og nedover i bølgene:

Dag 10:

I dag har vi gjort litt av alt, både svømt, syklet og løpt, men kun korte økter. Og så har vi registrert oss, så nå begynner det virkelig å kile i magen. Det nærmer seg!

Så langt har forberedelsene gått veldig bra, og vi har fått gjennomført en lang og god opptrening. Tidligere år har vi kjørt Norseman i starten av august, og har da hatt litt knapt med tid til å bygge opp en god form. I år valgte vi å kjøre Ironman Haugesund i starten av juli, for så å fokusere 100 % på VM på Hawaii etter det. Vi føler nå begge at formen er veldig god og vi er superklare for å gi alt vi har til lørdag. Det blir en lang og ekstremt hard dag, men det blir moro å komme i gang. Nivået i VM er høyere enn noen gang, så vi må begge ha en ekstremt god dag og være sterke mentalt for å lykkes. Treffer vi på dagsformen og gjennomfører alt som planlagt har vi tro på at vi kan nå målene våre.

Nå gjenstår kun de siste dagene frem mot konkurransen, så nå handler det kun om å samle overskudd og å forberede seg mentalt til den store dagen. Det blir 2-3 korte treningsøkter hver dag for å holde følelsen og spenningen i kroppen ved like. Vi er veldig klare for å komme i gang med konkurransen nå, så vi kan nesten ikke vente til startskuddet går kl. 07.00 lørdag morgen (dvs. Kl. 19.00 lørdag kveld hjemme i Norge).

På NRK Sportsrevyen på søndag ble det vist en reportasje om LP og meg. Hvis du ikke har sett den finner du den her:

https://tv.nrk.no/serie/sportsrevyen/MSPO10100718/07-10-2018

Hilsen Trude (og guttaboyz)

 

 

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Aktiv ferie på naturskjønne Kreta

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Kun to dager etter hjemkomst fra Sivota, satte Lars Petter og jeg oss på flyet tilbake til Hellas. Denne gangen var det Kreta vi skulle besøke og oppdage. Vi hadde med oss sykler til den vakre ferieøya for åtte år siden også, og den gangen hadde vi Rethymnon som utgangspunkt for sykkelturene våre. Denne gangen bodde vi vest for Chania, på hotellet Cavo Spada Deluxe & Spa Giannoulis Hotels, ikke langt fra det lille stedet Kolymbari.

På hotellet har de lagt til rette for en aktiv treningsferie for de som ønsker det, samtidig som det er et herlig sted bare å slappe helt av. Vi liker begge deler, og det er spesielt digg å slappe av på solsengen etter en god og fin treningsøkt. Det synes i alle fall vi :-)

Vi hadde rom med eget basseng rett ut fra terrassen. Heeelt ok :-) 

Vi hadde også denne gangen med oss egne sykler, og løpeskoene var som vanlig selvfølgelig med. For de hotellgjestene som ønsker, er det også mulig å leie sykler på hotellet. I tillegg har hotellet tennisbaner, treningsrom, gruppetimer med både sirkeltrening og spinning, et nybygd utendørs treningssenter med solbeskyttelse for styrketrening, gruppetrening og annen utendørstrening, samt et eget område på stranden for yogatimer. Noe for alle, med andre ord.

Treningsrom med mye utstyr.

Her ble det holdt yogatimer på morgningen i regi av hotellet.

Utendørs styrketreningsområde med solbeskyttelse.

Hotellets forslag til løpeturer. De hadde også laget kart med forslag til sykkelruter. Vi benyttet oss av tipsene, men brukte også Strava aktivt for å finne ut hvor det var populært å sykle i området.

Dag 1:

Dag en startet med en morgensvøm fra den fine rullesteinsstranden foran hotellet, etterfulgt av en herlig frokost. Deretter satte vi kursen mot fjellene. Vi skulle ikke sykle langt unna hotellet før vi følte at vi hadde hele Kreta for oss selv.

Link til sykkelturen.

Dag 2:

På dag to måtte jeg dessverre ta det heeelt piano. På flyet ned merket jeg at en forkjølelse var på vei, og da jeg våknet denne lørdagen kjente jeg at det var en veldig dårlig idé å få høy puls. Men når jeg først skulle bli litt småsyk på ferieturen, var det godt å bo på et superfint hotell. Jeg koste meg på rommet og i skyggen under en parasoll på stranden, mens LP fikk seg et par skikkelig gode løpeøkter på veldig fine veier.

Dag 3:

Da jeg våknet var jeg fortsatt litt snufsete, men jeg var bare nødt til å komme meg ut på sykkelen for å oppdage mer. LP og jeg syklet en knallfin tur vestover, og opp og ned på veier med så å si null trafikk. Her er en liten video fra turen:

Link til turen.

Og her er noen bilder fra turen:

Dag 4:

Denne dagen la vi ut på en tur vi planla før vi kom til øya. Hvis du har vært på Kreta har du helt sikkert besøkt den nydelige stranda Elafonissi på vestkysten. Vi var der da vi var på Kreta sist, men rakk ikke da å utforske vestkysten videre. Det ønsket vi derfor å gjøre nå. Vi syklet veien du kjører på når du skal til Elafonissi, som forøvrig hadde overraskende lite trafikk selv nå i høysesongen, deretter fortsatte vi rundt vestkysten. Det ble en knallfin og kupert tur med vakker utsikt mot havet underveis. Nok en gang fikk vi følelsen av å ha den fine øya for oss selv – helt herlig!

Link til turen.

Vi la også inn en liten løpetur etter sykkeløkten.

Dag 5:

Da vi var på Kreta sist gikk vi ned den kjente Samariaravinen. På bussturen dit merket vi oss hvor fin bilveien var og hvor frodig og kupert landskapet var, så denne gangen fant vi ut at vi ville sykle opp til toppen av ravinen. Vi syklet fra hotellet og oppover i Lefka Ori-fjellene på knallfine veier i 2,5 timer, og på toppen av ravinen smakte det helt nydelig med ferskpresset appellsinjuice og en is. Vi syklet en annen vei ned slik at det ble en runde, og det er en av de morsomste utforkjøringene jeg noen gang har syklet. Vi smilte hele veien tilbake til hotellet.

Link til turen.

Dag 6:

Å nei, siste hele dag av oppholdet! Vi hadde en lang punktliste med ting vi hadde lyst til å gjøre, valget falt på morgensvøm og en løpeøkt med 1000-meters intervaller med havutsikt.

Vi løp her.

Avkjøling etter løp. LP fant en dusj på stranden, mens jeg hoppet i havet.

Etter å ha blitt skjemt bort i tre uker på hotell, med herlig mat og fantastisk service, er det alltid rart å komme hjem. Jeg savner allerede utefrokosten, den gode greske salaten til lunsj og middagsbuffeten med alt du kan ønske deg. Jeg savner også det å kunne bruke dagen til enten svømming, sykling eller løping – eller litt av alt. Og så vil vi gjerne tilbake for å utforske mer av øya på to hjul. Det var mange veier vi ikke fikk syklet og mange småbyer vi ikke fikk besøkt.

På gjensyn, fine Kreta.

Hilsen Trude

 

Publisert i Ferie, Trening | 2 kommentarer

14 herlige dager i vakre Sivota i Hellas

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Da har Lars Petter og jeg kommet hjem fra Hellas etter å ha tilbrakt to uker med Apollo Sport Norge på deres hotell Sivota Retreat Beach Club i den sjarmerende og koselige byen Sivota. Her fikk vi kombinert soling og bading med våre favorittaktiviteter: sykling, svømming og løping. I tillegg fikk vi padlet kajakk, vi prøvde SUP, samt wakeboarding og vannski. Vi kunne også delta på ulike fellestreninger, både styrkeøkter og yoga, samt spille tennis og volleyball. Les mer om trenings- og aktivitetsmulighetene her. (De hadde tilbud til både voksne og barn.)

Hotellet ligger vakkert til i en åsside, med fantastisk utsikt mot det joniske hav og Korfu. Da vi ankom hotellet var vi gode og varme etter reisen, så det tok ikke mange minuttene fra vi fikk rommet til vi fant veien ned til sjøen for en svømmetur:

Det var vanvittig digg å stupe ut i det krystallklare vannet etter reisen hjemmefra :-)

Utsikten fra hotellrommet vårt. For meg som drømmer om å bo ved havet, var det rett og slett heeelt fantastisk å våkne opp til denne utsikten hver dag.

Utsikten fra frokost- og middagsrestauranten:

Dag 2:

Vi hadde med våre egne landeveissykler til Sivota, men hotellet tilbyr både leie av landeveissykler og terrengsykler, samt guidede turer for dem som ønsker det. Vi hadde gjort litt research på forhånd og sett oss ut noen ruter vi ønsket å prøve. De ansatte i sykkelavdelingen på hotellet var også svært hjelpsomme med å komme med tips. På dag to gikk vi for en tur som både tok oss langs kysten og opp i fjellene.

Du kan se ruta på Strava her.

Hellas og Sivota-området imponerte allerede første sykkeldag. Veiene var veldig fine med lite trafikk og utsikten underveis var fantastisk:

Frokost med drømmemannen og drømmeutsikt.

Etter den turen smakte det svært godt med lunsj på hotellet:

Dag 3:

Mulighetene for å trene med andre gjester er stor på hotellet Sivota Retreat. Her ser du deler av treningstilbudet for én uke. På dag tre ble vi med på en felles svømmetur rundt øya utenfor hotellet, kalt Goat Island (ca. 2100 m). En fantastisk svømmeopplevelse i krystallklart vann.

Klare for open water-svømming fra Bella Vraka Beach på nedsiden av hotellet med en stor gjeng fra hotellet.

Senere på dagen, etter litt tid på brygga nedenfor hotellet, tok vi en kajakktur og testet SUP:

Post vannsport og bryggeliv-smoothie:

Noen kvelder tok vi turen ned til Sivota by på kvelden – et urolig koselig lite gresk kyststed med svært hyggelige tavernaer.

Dag 4:

På dag fire av oppholdet bestemte vi oss for å sykle fra hotellet langs kysten til den albanske grensen og tilbake, en tur på litt over 100 km. Det ble en fantastisk fin tur med nydelig utsikt underveis og lunsjstopp i Sagiada.

Du kan se ruta på Strava her.

Dag 5:

På dag fem startet vi dagen med nok en fellessvøm rundt Goat Island, før vi utforsket Sivota med løpesko på beina.

Turen finner du på Strava her.

Etter løpeturen testet jeg wakeboard for aller første gang, mens LP børstet støv av gamle vannskiskills (én ski). Når du bor på Sivota Retreat har du mulighet til å teste vannski og/eller wakeboard to ganger i løpet av en uke, og bestille ekstraturer mot kostnad hvis du ønsker mer. Vi benyttet oss av gratisturene begge ukene og bestilte en ekstratur med wakeboard i uke to fordi det var utrolig moro!!

20 år siden sist, men dette fikset han lekende lett :-) LP i farta:

Mine gamle snowboardskills kom til nytte og etterhvert klarte jeg også å krysse bølgene. Men det ble ikke like mye luft under brettet mitt som brettet til LP :-) (se video under)

Meg på wakeboard:

Og på vannski:

Happy nybegynner!

George og resten av gjengen i vannsportteamet var utrolig hyggelige og flinke til å lære bort. Både barn og voksne kunne prøve seg, og det var gøy å være vitne til masse herlig mestringsfølelse hver eneste dag.

Video:

Solnedgangen i Sivota er helt nydelig – en turistattraksjon i seg selv.

Dag 6:

På dag seks tok vi en tur til Parga. Det ble en fantastisk flott tur hvor vi også syklet oppom borgen Ali Pasha Castle hvor vi kunne nyte en nydelig utsikt over kysten og Parga.

 Se kart over ruta på Strava.

Dag 7:

Dag syv av oppholdet var min bursdag, og dagen startet med en nydelig svømmetur rundt Goat Island med LP. Etter litt tid på stranda tok vi en løpetur langs kysten. Jeg løp rolig, mens LP klinte til med noen drag. På kvelden koste vi oss med bursdagsmiddag inne i byen.

Link til løpeturen.

Dag 8:

På dag åtte fikk vi lyst til å kline litt til i bakkene og kjørte derfor bakkeintervaller ikke langt fra hotellet. Du kan se ruta her.

Men først, frokost: