Ironman 70.3 Marbella: Nesten, men ikke helt

Reklame – Innlegget inneholder annonselenker.

Da er Lars Petter og jeg hjemme igjen etter litt over to herlige uker i Spania. Først var vi fem dager på treningsresortet Playitas på Fuerteventura med Apollo Sports Norge, og så dro vi direkte derifra til fastlandet, nærmere bestemt Puerto Banús (Marbella). Her fikk vi noen veldig fine dager før Ironman 70.3 Marbella 28. april.

Her er noen bilder fra dagene før konkurransen.

Den spanske solkysten er helt klart finest i sol, men til tross for litt lett regn fikk vi en veldig fin løpetur etter at vi var kommet på plass på hotellet søndag 21. april. Vi synes alltid det er deilig å røre litt på kroppen etter en flyreise.

Dagen etter var det tid for en liten sykkeltur for å sjekke deler av konkurranseløypa og kjøre noen kortere bakkedrag. Den første klatringen på 10 km er veldig fin med nydelig utsikt mot den hvite byen Ojén.

På tirsdagen startet vi dagen med en kald svømmetur i sjøen. (15 grader). Men vi fikk raskt varmen. Litt senere på dagen løp vi intervaller på promenaden langs stranden. (4×1000 m)

Intervaller er gøy det!

På onsdagen var det ganske kaldt og surt, så istedenfor å svømme i sjøen, dro vi til et lokalt svømmebasseng. Etter det ble det en liten sykkeltur med noen korte bakkedrag.

På torsdagen tok vi kun en rolig joggetur og koste oss med litt shopping i byen. Fredag våknet vi til bedre vær, og startet dagen med en fin svømmetur i sjøen.

Vekkedrag på moloen i havnen:

Raceday

Siden jeg ikke klarte å kvalifisere meg til Ironman 70.3 VM i Nice i Thailand i februar, var målet mitt for Ironman 70.3 Marbella å prøve igjen. Jeg hadde på følelsen at konkurransen her ville være tøff, og det stemte. Svømmingen gikk trådt denne dagen. Selv om jeg startet med raske svømmere, fant jeg aldri en god flyt eller noen «gode» bein å følge. Det var mye bølger av typen choppy, og morgensolen sto rett imot på det første langstrekket. Jeg ble skuffet da jeg så tiden 33:41. Målet var under 30…

Trangt om plassen ut av vannet.

T1 gikk greit, men ikke knirkefritt. Knotet litt for lenge med en sko, noe som senere faktisk skulle vise seg å være nok til at jeg mistet tredjeplassen. Syklingen startet med 8 kilometer flatt, før den ti kilometer lange første stigningen startet. Jeg liker bakker, men til tross for at jeg følte meg ok, kjente jeg at det siste trøkket manglet. Det var jeg riktignok forberedt på med tanke på hvor kort det er siden Ironman i Sør-Afrika. Resten av løypa var veldig kupert, og det er uten tvil den hardeste 70.3-sykkelløypa jeg noen gang har kjørt (1400 høydemeter på 90 km). Noen syntes faktisk at den var så hard at de valgte å kjøre sykkeldelen som om det var en fellesstart… Fryktelig frustrerende å se både kvinnelige og mannlige konkurrenter suse forbi godt pakket inn i et felt… Håpløst. Sykkeltiden min ble 2:53:07.

På vei opp den første stigningen.

Jeg var veldig spent på hvordan beina skulle være ut på løp. Planen var å ligge et sted mellom 4:20-4:30-fart pr. km. Utrolig nok føltes beina mye bedre enn hva de hadde gjort på syklingen. Jeg holdt meg til planlagt fart sånn cirka, og løp halvmaratonet på 1:34:14. Det er det beste halvmaratonet jeg har løpt i en Ironman-konkurranse. Totaltiden ble 5:06:58, noe som kun var godt nok til den kjipe fjerdeplassen. Jeg var 15 sekunder bak tredjeplassen og 39 sekunder bak andreplass. Noen ganger skulle jeg ønske det var fellesstart altså. Jeg visste om hun som ledet hele veien fordi hun passerte meg på sykkel, men de to på andre og tredje kom opp bakfra fordi de hadde startet senere på svøm.

Jeg synes det er utrolig kjipt ikke å nå målene mine. Det var kun én slot til VM i Nice, så derfor ser det nå ut til at jeg vil prøve å få den billetten et annet sted. Jeg tror rett og slett jeg går for Ironman 70.3 Elisnore (Helsingør) i Danmark den 23. juni. Det er to uker før fulldistansen i Østerrike, så det kan bli en fin del av oppkjøringen mot den.

Lars Petter gjennomførte en veldig sterk konkurranse, men heller ikke han var helt fornøyd denne gangen. Her er hans ord om dagen:

Svøm – 25:35. Jeg stod langt fremme i første pulje på svømmestarten og løp ut i tredje rekke. Fra land så det ut som rolig sjø og gode svømmeforhold (sev om vannet kun holdt 15 gr.), så jeg ble litt overrasket over bølgene som møtte oss der ute. Men teknikken føltes ut som satt ganske bra og jeg fikk noen føtter å jage etter så og si hele svømmeetappen. Av og til er det veldig vanskelig å kjenne underveis om man har svømt fort eller ikke, men ut av vannet denne gangen var jeg ganske sikker på at det hadde gått greit. Jeg så på klokken i det jeg løp opp på land og så at jeg hadde brukt 25 minutter noe jeg var godt fornøyd med. Jeg logget i overkant av 2000 meter på min Garmin, så svømmingen var nok hvertfall ikke for kort.

Sykkel – 2:33:03. Allerede fra start på syklingen kjente jeg at jeg ikke hadde helt trøkket, og jeg måtte finne en intensitet litt lavere enn det jeg hadde håpet på å klare. Men jeg fant en grei rytme i et jevnt tempo som jeg klarte å holde hele sykkeletappen. Jeg lå helt alene hele syklingen og jaget en litt større gruppe som lå ca. ett minutt foran (hele etappen). Følelsen på syklingen ble ikke bedre av at jeg måtte sykle hele veien på storskiva (53T) på grunn av en ikke-fungerende frontveksler. Batteriet var fulladet to dager før konkurransen, men av en eller annen grunn hadde det blitt tomt for strøm i løpet av natten (etter konkurransen har det fungert helt fint etter at jeg ladet det opp igjen). Sykkelløypa i Marbella var hard med ca. 1400 høydemeter og så og si aldri et flatt parti (tror det må være den hardeste 70.3 løypa jeg har kjørt). Antall høydemeter gjorde også at det var en del raske utforkjøringen, men dessverre veldig lite tekniske så det var ikke mulig å hente så mye tid her (jeg logget en maksfart på 85 km/t).

Løp – 1:18:50. Ut på løpingen så jeg at jeg var langt bak de første i age-group og ikke i nærheten av hvor jeg hadde håpet å være. Selv om sykkelbeina var ganske tunge var heldigvis løpesteget greit og jeg følte at jeg løp ganske bra. Det var motiverende å stadig hente utøvere foran og jeg jobbet meg jevnt og trutt opp gjennom feltet til en 2. plass i AG og 17. plass totalt (PRO inkludert).

Med bare tre uker mellom Ironman Sør-Afrika og Marbella var dette egentlig litt som forventet. Men jeg prøver alltid å være offensiv og går for seier hvis det er innen rekkevidde, så rett etter målgang var jeg ikke superfornøyd med min egen prestasjon når syklingen hadde gått litt for dårlig. Men i ettertid var det så godt som jeg kunne forvente så kort tid etter Sør-Afrika. Opplevelsen underveis med tunge bein på syklingen og OK bein på løp var også litt den samme som jeg har følt tett opp mot fulldistanser tidligere. Første del av sesongen er nå tilbakelagt med tre konkurranser (Thailand, Sør-Afrika og Marbella) og jeg er godt fornøyd med resultatene. Nå blir det er lengre treningsperiode frem mot neste konkurranse som blir Ironman Østerrike i starten av juli.

Massasje etter målgang:-)

I målområdet sammen med Jan-Richard Lislerud fra Forvaltningshuset og Drammen. Han gjennomførte sin første Ironman 70.3 på tiden 5:59:39. Imponerende!

Link til resultatene.

Dagen etter konkurransen var det så fint vær at vi bestemte oss for å ta en rolig sykkeltur. Vi syklet opp til den lille byen Istán.

Dagen etter startet Lars Petter dagen med en svømmetur med Jan-Richard. Jeg orket ikke en runde til i den kalde sjøen, så jeg sto over morgenøkten denne dagen.

Etter morgenøkten tok vi en tur inn til Marbella sentrum for å besøke gamlebyen. Jeg elsker slike små og trange smug med koselige spisesteder og små butikker. Jeg kan gå rundt å kose meg der i timesvis:-)

Da vi kom tilbake til hotellet i Puerto Banús ble det tid til en liten løpetur langs sjøen:

På tirsdagen var planen å gå Caminito del Rey, men da vi kom dit viste det seg at man må booke billetter flere måneder i forveien for å kunne gå den kjente stien. Skikkelig bomtur altså. Men da dro vi videre til post to for dagen som var byen Ronda. Innlandsbyen er den mest kjente av «de hvite byene» i Andalucia.