Spennende samarbeid med Forvaltningshuset

Lars Petter og jeg har inngått et nytt og spennende sponsorsamarbeid med Forvaltningshuset. Forvaltningshuset er et frittstående finanskonsern som tilbyr tjenester tilknyttet kapitalforvaltning og finansiell rådgivning til norske privatpersoner, stiftelser og bedrifter.

Avtalen vil gi oss muligheten til å gjennomføre det optimale sesongopplegget og delta i de konkurransene vi ønsker for å nå de målene vi har satt oss. Forvaltningshuset deler våre verdier om at veien til suksess er gjennom langsiktig planlegging og hard og grundig jobbing over tid. Sammen vil vi jobbe mot å nå de målene vi har satt oss, og sette nye hårete mål for fremtiden. Vi gleder oss veldig til å inspirere og bli inspirert av Forvaltningshusets engasjerte medarbeider.

Her kan du lese hva de skriver om samarbeidet på sine nettsider.

Hilsen Trude

Publisert i Annet | Legg igjen en kommentar

Ironman 70.3 Mallorca 2018: Supermann leverte, mens jeg fikk den litt sure fjerdeplassen

Lars Petter klinket til i årets utgave av Ironman 70.3 Mallorca. Han vant klassen sin og ble nummer to totalt av alle. Jeg fikk den litt kjedelige fjerdeplassen i min klasse, men er fornøyd med ny personlig rekord i denne løypa på svøm og sykkel. Løpingen derimot…

For fjerde året på rad tok LP og jeg turen til Mallorca for å delta på Ironman 70.3 i Alcudia. I reisefølget var også bror Jarle, Thomas og Silje Dahlsrud og Charlotte Knudsen. I tillegg var det flere andre gode venner og kjentfolk på startlista og i heiagjengen.

Konkurransen var på lørdag 12. mai, og vi kom ned natt til torsdag. Torsdagen fikk vi svømt litt i sjøen, som forøvrig holdt en rimelig frisk temperatur til å være på denne tiden av året (ca. 17 grader). Vi tok også en liten sykkeltur for å trå ut flyreisen av beina, vi fikk registrert oss, vært på race brief, og jammen fikk vi ikke shoppet litt i expoen også. På fredagen tok vi igjen en liten svømmetur og en rolig løpetur. Det fine med å være på tur med så mange gode venner er at jeg helt glemmer å grue meg. Det hjalp også litt på nervene å vite at målet med denne konkurransen var å gjennomføre med litt lavere skuldre og med litt mindre ambisjoner enn ellers fordi det kun er noen få uker siden fulldistansen i Sør-Afrika. Konkurransen på Mallorca ble satt opp på planen fordi det er glimrende trening mot årets hovedmål (VM på Hawaii), samt at det er vanvittig gøy å gjøre denne tradisjonsturen med en innlagt konkurranse med venner og familie. Her er noen bilder fra dagene før konkurransen:

Få ting slår morgensvøm i solskinn med disse folka her :-)

Fiiine folk klare for tur :-) Fra venstre: Thomas, Jarle, Lp, Silje og Charlotte.

Silje og meg.

Samlet trupp etter innsjekking av sykler og utstyrsposer dagen før dagen. Ironman 70.3 på Mallorca er verdens største halvironman med nesten 4000 påmeldte deltagere.

Race day
Vi våknet kl. 05.00 og fikk tid til en god frokost med gjengen før vi tuslet til startområdet. Det var en nydelig morgen med en vakker soloppgang – og det var ganske rått å være en av de nesten 4000 triatletene som gjorde seg klare til start på stranden denne morgningen.

LP og meg kl. 06.00 i skiftesonen for en siste sjekk av utstyret:-)

Svømmingen
Jeg følte meg offensiv da jeg gikk inn i båsen for antatt svømmetid sub 30 minutter, men den som intet våger intet vinner, tenkte jeg. Med fullklaff visste jeg at det kunne gå. Jeg fikk en fin svømmestart, men kjente etterhvert at jeg manglet den siste ekstra punchen. Jeg kom opp av vannet på 30:56 – ny pers på distansen med noen sekunder. Ikke superfornøyd, men pers er pers :-)

Syklingen
T1 gikk greit, og nå var det bare å tråkke på. Det er jo tross alt på sykkelen jeg føler meg mest selvsikker. Jeg syklet på 02:44:20. Det er ny pers i Mallorca-løypa:-)

Løpingen
Jeg følte meg bra inn i T2 og skiftingen gikk fint. Men da jeg begynte å løpe, startet jeg å hyperventilere. Jeg prøvde å løpe rolig for å roe ned pusten, men det gikk ikke. I ca. 5 km løp jeg med en veldig anstrengt pust, og det hørtes mer ut som  jeg løp maksdrag i motbakke, enn sånn passe fort i ei flat løype. Det var litt ekkelt, og planen om å ligge på 4.30-fart var bare å glemme… Jarle passerte meg kort tid etter at jeg hadde begynt å løpe, og han sendte meg et bekymret blikk da han så ansiktsuttrykket mitt. Han spurte hvordan det gikk, og alt jeg klarte å respondere med var en lyd av det litt rare slaget. Pusten roet seg heldigvis etter ca. 5 km, men da var jeg helt slapp i beina og kroppen. Jeg fikk ikke opp farten, og måtte jobbe med korte delmål for å karre meg fremover. Skikkelig ekkelt og frustrerende å føle seg slik, men samtidig helt greit fordi jeg vet og visste hvorfor. Kroppen var nok ikke helt klar for en halvmaraton så kort etter fulldistansen i Sør-Afrika. Jeg løp på 1:44:17. (Målet var 1:35…) Etter målgang fant jeg ut at det ble den kjipe fjerdeplassen… (av 79 stk i min aldersklasse) Jeg ble nr. 21 totalt av de 450 damene som kom til mål) Totaltid: 5:07:34.

På vei ut av T2, rett før hyperventileringen startet.

Link til resultatene her.

Lars Petter gjennomførte nok en knallsterk konkurranse. Han ble nummer to av alle deltagerne og vant klassen sin! Helt rått:-) Jarle tok en svært god syvende plass i aldersklassen i et knallsterkt startfelt.

Les Lars Petters racerapport her. (Kommer snart!)

Nå har Lars Petter og jeg flyttet over fra hotellet i Alcudia til favoritthotellet vårt i Port de Pollenca, Aparthotel Hoposa Villaconcha Family & Sports, for å ha noen roligere feriedager her før vi vender hjemover igjen. Her er noen bilder fra dagene etter konkurransen:

Lunsjstopp på Sa Rutaverda i Caimari.

Nok en god lunsj – denne gangen for å feire bursdagsjenta Terezia :-)


Utsikten fra balkongen vår på hotellet i Port de Pollenca.

Digger 25-metersbassenget på hotellet :-)

Morgensvøm i Port de Pollenca kl 07.30.

Sykkeltur på strøkne veier til Canyamel.

Sjekker kartet underveis.

Lunsjstopp i Canyamel nord-øst på øya. Blir aldri lei av ferskpresset appelsinjuice:-)

På vei til Cap de Formentor.

Lars Petter og jeg blir her i Port de Pollenca til over pinsen. Det er veldig deilig med rolige treningsdager i disse omgivelsene – balsam for både kropp og sjel før vi igjen lader sakte med sikkert opp mot nye mål.

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman Sør-Afrika: 3. plass i klassen og VM-plass

Lettelse og glede, men sulten på mer – det er ordene som best summerer opp følelsen jeg har i kroppen etter å ha nådd målet mitt om en topp tre plassering i klassen min i det Afrikanske mesterskapet i Ironman, og med det sikret meg en plass i VM i Ironman på Hawaii i oktober. Jeg har tenkt på og trent mot denne konkurransen i et halvt år, og da er det rett og slett helt sykt digg å lykkes den dagen det gjelder.  Og det villeste, men ikke overraskende, er at Lars Petter ble beste age-grouper overall og 13 totalt inkludert proffene. Min egen jernmann slutter aldri å imponere!

I år, som i fjor, kom Lars Petter og jeg  ned til Port Elizabeth torsdagen før konkurransen. Etter en matbit og innsjekking på racekontoret, var det godt å  å røre litt på seg. Vi tok derfor en rolig løpetur langs sjøen mens vi kjente på de mange sommerfuglene i magen. Dagene før en så stor konkurranse er virkelig noe helt for seg selv.

På fredagen startet vi dagen med å teste sjøtemperaturen sammen med våre svenske venner Emma Igelström og Adam Kjellström. Noe av det beste med å delta på disse konkurransene er alle de nye vennskapene vi får med fine folk fra hele verden.

Temperaturen var ca. 18 grader, så vårdrakt var et must.

Selv om vi svømte litt i havet i Thailand i julen har ikke jeg svømt ute med våtdrakt siden Norseman i fjor. Det var derfor litt uvant med både drakten og bølgene, men samtidig veldig moro.

Etter en liten svøm i havet, tok vi en liten sykkeltur for å kjenne at utstyret var i orden. Port Elizabeth kalles The Windy City, så i denne konkurransen er det vindgaranti. Sett på lyden på videoen under, så skjønner du hva jeg mener :-) Legg også merke til hvordan det rister på den rufsete asfalten.

De siste dagene inn mot store konkurranser kjører vi kun korte økter med noen fartsøkninger for å beholde spenningen i muskulaturen. Det er  et godt tegn hvis vi har lyst til å sykle mer og hardere, for da er det ofte et signal om at kroppen har det overskuddet som trengs på konkurransedagen.

På lørdagen sto kun hvile, mat og en kort løpetur på programmet. LP så særdeles lett ut, så jeg hadde på følelsen at dagen etter kunne bli en veldig fin dag.

RACE DAY:

Søndag morgen sto klokken på 3:40. Frokosten på hotellet åpnet kl. 04.00, så da satt vi sammen med flere andre spente triatleter og trøkket inn den planlagte mengden mat. Jeg er veldig glad i frokost, men på konkurransedagen og midt på natta smaker det ikke noe særlig. Litt over kl. 05.00 ruslet vi bort til startområdet, for å få på plass mat og drikke på sykkelen, sjekke lufttrykket i dekkene og for å dobbeltsjekke T1- og T2-posene for n-te gang :-) Hehehehe.

Litt før klokken halv 7 stilte LP og jeg oss opp på stranden sammen med totalt ca. 2000 andre deltagere. LP gikk helt frem for å kunne starte blant de aller første. Jeg stilte meg bakerst i sub-60-puljen for å være litt offensiv. Piren og området rundt stranden var stappfull av folk, det var helikoptre i luften, nasjonalsangen ble spilt og en afrikansk dansegruppe skrudde opp stemningen enda et hakk med fantastisk dans og et rått trommespill på stranden ved siden av oss. Samtidig kom soloppgangen kun minutter før pro-herrer startet kl. 6:30. Kl. 6:35 startet pro-damene. Vi i aldersbestemte klasser startet med såkalt rolling-start fra kl. 6:45 med 10 stk startende sammen hvert tiende sekund. Kun minutter før det var min tur til å løpe ut med ni andre hørte jeg Imagine Dragons med Whatever it takes på høyttalerne. Teksten på den ble med meg resten av dagen (Whatever it takes, cause I love the adrenaline in my veins… I was born to run, I was born for this) Ikke hørt den? Da må du søke opp den.

Jeg kom bra ut fra start, og det var bare så utrolig digg å kjenne på at nå var jeg i gang. Jeg følte meg helt rolig, skjerpet og tilstede, men samtidig kjente jeg adrenalinet i kroppen idet jeg slapp ut av båsen og tok de første svømmetakene. Til min store forundring svømte jeg forbi folk allerede i starten. Det var rimelig shoppy og tidvis store rullende bølger, men jeg følte likevel at jeg fikk en helt annen flyt enn jeg hadde i fjor. Ikke svelget jeg så mye saltvann som i fjor heller – og takk og lov for det. Jeg var VELDIG spent på å se hva klokken viste da jeg reiste meg opp og begynte å løpe inn på stranden. I hele vinter har jeg drømt om og sett for meg at jeg skulle klare 1:04 i Sør-Afrika, men jeg mistet litt selvtilliten på det da jeg så bølgene i dagene i forkant. Jeg trodde derfor nesten ikke mine egne øyne da klokken faktisk viste 1:04:50!! Wow!! Jeg smilte for meg selv og tenkte at «Yes! For en herlig start på en lang konkurransedag. Det hadde jeg ikke regnet med i slike bølger». (Den offisielle tiden ble 1:05:00 fordi timingmatta lå litt lenger oppe på stranden.)

Happy girl som nettopp har satt ny pers på 3800 meter i open water :-):


TIPS: Kjør dobbel hette, så minimerer du sjansen for at du mister brillene eller at noen drar de  av deg i kampens hete.

Jeg surret litt i T2, rett og slett fordi jeg var litt ør og svimmel etter svømmingen, men kom meg likevel greit avgårde. Løypa i Sør-Afrika består av to runder på 90 km som går t/r på den samme veien. På papiret er sykkelløypa relativt lett, men det er noen seige stigninger underveis, veldig dårlig asfalt med høy motstand og svært ofte mye vind. De første fire milene ut til vendingen gikk fint, jeg følte meg pigg og passerte mange. Jeg har funnet meg veldig godt til rette på den nye Trek-sykkelen (The Black Panther, som jeg kaller den;-)), og sitter så komfortabelt på den at jeg ikke hadde vondt et sted etter de 180 km.

Til tross for tidvis svært dårlig asfalt, er omgivelsene på sykkeletappen helt fantastisk med nydelig utsikt mot havet på enkelte partier. Og på det ene strekket litt lengre inn fra kysten fikk jeg en liten safariopplevelse da  en apekatt løp over veien rett foran meg.

Ved vending etter 40 km, hadde jeg som planlagt drukket opp den ene flasken min med Maurten. Planen var da og hente frem den jeg hadde plassert bak setet, men til min store forskrekkelse oppdaget jeg da at jeg hadde mistet den på den humpete veien ut til vending!(Det samme skjedde faktisk med LP) I den flasken hadde jeg nye 320 kcal (80 gram karbohydrater) av det planlagte næringsinntaket. Selv om jeg hadde med meg noe ekstra næring ble jeg litt stresset, men jeg klarte å tenke at nå må jeg bare ta vanlig sportsdrikk fra stasjonene og spise medbrakte gel og kransekakekjeks. Jepp! Du leste riktig, jeg har alltid med meg litt kransekake. Det er jo så godt!

Etter 90 km følte jeg meg fortsatt bra, og jeg var langt foran tiden min fra i fjor. De siste 40 km til T2 ble tøffe i heftig motvind, men jeg ble supermotivert av at jeg stadig passerte andre og at jeg kjente at beina fremdeles hadde trøkk til tross for den kjipe vinden.

Jeg kom inn på det som senere viste seg å være den beste sykkeltiden i klassen min: 05:30:13 (På forhånd hadde jeg satt opp 05:30:00 som «planlagt» tid, så der traff jeg/vi godt:-)

T2 gikk fint, og ut på løp følte jeg meg bra. De første kilometerne løp jeg litt raskere enn planlagt, men det var så gøy å kjenne litt på den farta. Jeg roet meg etterhvert ned til ca. 05.15-fart, en fart jeg vet jeg kan holde lenge så lenge jeg får jevnt påfyll av Cola, vann, gel og banan :-)

På vei ut av T2:

Det er motiverende å løpe når det er mange å jage på :-)

Når jeg hadde igjen to runder av fire i løypa passerte LP meg akkurat da han skulle svinge ned mot mål. Jeg fikk derfor høre speaker Paul Kay ta han imot i mål som første age-grouper! Utrolig fin melding å ta meg seg ut på siste halvmaraton. #stolt

Maratonløypa i Port Elizabeth er alt annet enn enkel, med to stigninger i hver ende. I tillegg ble konkurransedagen en varm og vindfull dag – noe som helt klart gjør noe med både tider og prestasjonsevnen. Jeg klarte meg fint helt til det gjensto 10 km, da kjente jeg at den ene tåa mi (som er litt rar og står litt opp) hadde en veldig vond tånegl. Hver gang jeg satte høyre fot i baken hogg det til. Jeg må rett og slett klippe hull i de fine joggeskoene mine neste gang slik at den får fri passasje oppover i det fri. Men å la en tånegl ødelegge moroa var helt uaktuelt, så jeg kjørte på det jeg hadde de siste 10. Det er vanskelig å holde oversikt over konkurrenter fordi vi starter litt ulikt på svøm og fordi man ikke alltid vet hvem som er i aldersklassen sin, men jeg hadde på følelsen at jeg kanskje var nummer tre.

De siste meterne mot mål får jeg alltid litt ekstra krefter. Vondtene forsvinner rett og slett fordi jeg ser mål og vet at det vil gå. Det er først da jeg våger å kjenne på gleden og stoltheten.

Det ble tredjeplass i klassen på tiden 10:24:40. Jeg løp på 3:40:57.

Link til resultatene.

Gjenforent med han her:-) Beste age grouper + ny løyperekord i AG. Les om Lars Petters dag her.

Må bare legge ved målgangsbildet til LP. Glede og adrenalin kan hente frem uante spentsegenskaper selv hos en Ironman :-)

Etter målgang var det veldig hyggelig å møte igjen noen av de andre norske som deltok. Marius Elvedal ble nummer 4 i klassen sin og Julie ble nr. 3 i sin. Knallbra!! Erik leverte en råsterk sykkeletappe i sin Ironman- debut, men fikk det dessverre litt tyngre på løp. Karoline, kjæresten til Marius, var ikke tilstede da bildet ble tatt, men også hun leverte veldig bra i sin første Ironman.

Lars Petter, Marius, Julie og Erik.

På mandagen var det tid for utdeling av VM-billetter på formiddagen og premieutdeling og festmiddag på kvelden. Jeg var veldig spent på om det ville være to eller tre billetter i klassen min, så lettelsen var stor da vi fant ut at det var tre. Yes! Jeg ble ubeskrivelig glad! LP fikk naturlig nok også plass i VM, og det gjorde også Marius og Julie. Veldig moro!

Hawaii here we come!!

På kvelden var det klart for seremoni og premieutdeling:

Nå gjelder det å restituere smart (og raskt). Allerede 12. mai venter en ny konkurranse. Da skal vi tradisjonen tro dra en stor norsk gjeng til Mallorca for å delta på 70.3 der. Gleder meg allerede!

Trihilsen fra Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 1 kommentar

Herlige påskedager på vakre Mallorca

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Vi har ladet opp til Ironman Sør-Afrika på Apollo Sports triatlonhotell i Port de Pollenca.

Mallorca leverer alltid! På mandag kom vi blide og fornøyde hjem fra vår sjuende påskeferie på den vakre øya i Middelhavet. De tidligere årene vi har vært der i påsken har vi bodd utenfor Palma, i Can Pastilla, men i år fikk vi muligheten til å teste ut Apollo Sports Norge sitt triatlon- og sykkelhotell i Port de Pollenca. Hotellet heter Aparthotel Hoposa Villaconcha Family and Spa og har alt som trengs for både en avslappende og aktiv ferie. Her tilbyr de blant annet store fine leiligheter, et stort og sunt utvalg på både frokost- og middagsbuffeten, sykkeloppbevaring, sykkelbutikk, 25-meters basseng med seks baner og et supert treningsrom. I år kom påsken som bestilt med tanke på oppkjøringen vår til Ironman Sør-Afrika. Vi pleier alltid å ha en siste hard treningsuke to uker før en stor konkurransen, og sånn sett passet det perfekt med en treningsleir og ferie i påskeuken. Konkurransen i Sør-Afrika er 15. april, og de åtte treningsdagene på Mallorca var gull verdt for formoppkjøringen. Under finner du bilder og videoer fra oppholdet vårt.

Dag 1
Da vi ankom hotellet på kvelden lørdag 24. mars regnet det som bare det, og dagen etter våknet vi opp til enda mer regn og vind. Vi fant derfor ut at en sykkeltur var lite fristende, men fordelen med å være triatlet er jo at vi har tre ting vi må øve på, og svømming og løping er null problem å gjennomføre på regntunge og kalde dager. Vi fikk høre at sjøtemperaturen kun lå på 13 grader, så vi droppet open water svøm for ikke å risikere å bli syke. Svømmebassenget på hotellet holder alltid 26-27 grader, men akkurat denne dagen var det såpass friskt på land at vi, som mange andre, tok på våtdrakten før vi hoppet i bassenget. 3200 meter gikk som en lek selv om det regnet og blåste. På ettermiddagen lettet heldigvis været, og vi fikk en fin løpetur på småveiene i området bak hotellet. Charlotte Knudsen og Charlotte Kunz kom også ned på søndagen, så de ble også med på løpetur.

Dag 2
På mandag våknet vi tidlig for å ta en morgenjogg før frokost. Selv om vi startet løpeturen i mørket litt før klokken 07.00 skjønte vi at dette kom til å bli en knallfin dag. Vi løp fra hotellet og langs promenaden inn mot sentrum i nydelig soloppgang.

Og så litt tøy og bøy her:

Etter frokosten kunne vi i grunn ikke komme oss kjapt nok ut på sykkelen. Det sto rolig tur på planen til både LP, Charlotte x 2 og meg, så etter en drøy time tok vi første kaffestopp i Petra sammen med hundrevis av andre syklister. Deretter satte vi kursen mot fjellene og landsbyen Caimari for å besøke vår gode venn Lennart Bjølgerud (nordmann:-) som driver den populære sykkelkafeen Sa Ruta Verda i starten av bakken Coll de Sa Batalla. Etter en deilig vegansk gulrotkake (bakt av en av hans ansatte) satte vi kursen hjemover.

Video fra turen:

Og her noen bilder fra dag 2:

På torget i Petra:

Sa Ruta Verda i Caimari er uten tvil et av våre absolutte favorittsteder å stoppe når vi er på sykkeltur på øya:

Norske Lennart Bjølgerud driver stedet (eller sjappa som han kaller det:-), og her serverer han sunt og godt snadder til gjestene sine. I tillegg selger han verktøy, sykkeltrøyer, sykkelcapser, sykkelsokker og masse annet morsomt stæsj.

Hjemmelagde energibarer, laget av Lennart selv.

Jeg er veldig fornøyd med sykkelen jeg skal kjøre på denne sesongen (TREK Speed Concept). Jeg har døpt den til The Black Panther.

Etter sykkelturen byttet vi om til badetøy for å få noen meter i bassenget – denne gangen uten våtdrakt :-)

Dag 3
På dag tre var det tid for litt fart og høy puls. Vi syklet fra hotellet og bort til bakken opp fra gamlebyen Pollenca mot Lluc (Coll de Femenia). Her syklet vi timinuttersdrag i bakken. Hardt, men veldig moro! Fullt av andre ryttere å jage på oppover ;-)

Etter sykkeløkta løp vi en liten overgang  – utrolig digg følelse å løpe ute i shorts igjen etter mange økter med mye klær på på mølla i garasjen.

Dag 4
På dag fire ventet nok en hardøkt, denne gangen med løpesko på beina. Jeg hadde 8×1000 m på planen, mens LP hadde 10×1000 m. En knallhard økt, men heldigvis føltes det bra og farta var god.

Kaffe på verandaen etter frokost for å lade opp litt ekstra til løpeøkten:

Etter litt lunsj tok vi en rolig svømmeøkt i bassenget. Digg!

På ettermiddagen tok vi en taxi inn til Palma for å shoppe litt og for å spise med gode venner på en av favorittrestaurantene våre, The Duke.

Dag 5
Etter to dager med harde økter var det igjen tid for en rolig tur i herlig påskevær. Vi satte kursen mot Petra for mer av den herlige ferskpressede appelsinjuicen, kaffe og Pa amb Oli (brød med olivenolje + litt mer). Anbefales!

Dag 6
Denne dagen våknet vi tidlig for å få en økt før frokost. LP hadde lyst på en svømmetur i sjøen, mens jeg tok en rolig løpetur.

Etter morgenøkten og en deilig frokostbuffet, la vi ut på en rolig tur til Caimari (liten stopp hos Lennart) før vi syklet opp til Lluc og ned til Pollenca (gamlebyen) hvor vi spiste lunsj på torget i herlig solskinn.

På vei opp fra Caimari mot Lluc:


Lunsj i Pollenca, før vi avsluttet treningsdagen med intervaller i bassenget :-)

Dag 7

LP blander flaskene våre før langtur. Maurten sto på dagens drikkemeny.

Dag syv i oppholdet var en viktig dag med tanke på oppkjøringen mot Sør-Afrika. Hard langtur alene i Ironman-tempo sto på planen. Da var det jo litt typisk at vi våknet til skikkelig vindvær og noen mørke skyer. Vi vurderte å utsette økten en dag, men samtidig tenkte vi at det var fint å få øvd på vind. Det blir garantert mye av det i Sør-Afrika siden konkurransen går i Port Elizabeth, som kalles The windy city. LP syklet litt over 150 km, mens jeg syklet 120. Vi fikk en veldig bra økt begge to, til tross for at jeg fikk to punkteringer. Jeg hadde kun én ekstra slange med meg, så da jeg punkterte andre gang var jeg litt lost langt ute på landsbygda. Jeg ringte LP, og vi ble enige om at  jeg skulle begynne å gå i retning Petra der det er en sykkelbutikk. Jeg begynte å gå, og allerede før jeg rakk å bli lei meg over at en viktig treningsdag ble litt spolert, stoppet en hyggelig og blid fyr med henger og sa at han gjerne kjørte meg til Petra. Jeg klinte til på det tilbudet. Han snakket ikke mange ordene engelsk, men vi fikk skravlet med kroppsspråk og enkeltord de 10 kilometerne til sykkelbutikken. Herlig fyr!

Jeg fikk kjøpt et par nye slanger og turen kunne fortsette. Etter sykkelturen løp vi begge en overgang i konkurransetempo. Det er alltid en god følelse å gjennomføre den siste virkelig harde økten før en konkurranse. Da vet vi at jobben er gjort og at de siste to ukene med kortere økter og formtopping kan begynne.

Dag 8
Den siste dagen på Mallorca for denne gang ble brukt på best mulig måte. LP hadde også bursdag, så det var flere grunner til å sørge for at dette ble en ekstra bra dag. Vi syklet fra hotellet og ut til Cap det Formentor, det nordligste punktet på øya.

Vi avsluttet turen på Grand Café Cappuccino i Port de Pollenca


Nedpakking av syklene utenfor hotellet.

Påskedagene på favorittøya vår i Middelhavet gikk så altfor fort, men vi hadde åtte herlige trenings- og feriedager (for oss er det det samme :-). Øya har en helt spesiell plass i hjertene våre, og vi gleder oss til å komme tilbake allerede i mai for å kjøre Ironman 70.3 for fjerde gang. Men først: Ironman Sør-Afrika – et av årets hovedmål.

Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Slik legger vi opp treningen mot årets første konkurranse

2018-sesongen er i gang, og konkurranseplanen for året er så å si på plass for vår del. Vi synes begge to at det er veldig moro å planlegge trening, konkurranser og reiser, så planleggingen for årets sesong startet allerede lenge før jul. Og nå begynner brikkene virkelig å falle på plass.

Den første store konkurransen dette året blir som i fjor Ironman i Sør-Afrika i april, nærmere bestemt 15. april. Vi reiser dit begge to med ett mål for øyet: Gi ALT for å kvalifisere oss til VM på Hawaii i oktober!

Det er veldig tidlig på året for en så lang konkurranse, men nå får vi syv uker med fokus på mengdetrening og et godt grunnlag, før påskeferien kommer som bestilt tre uker før konkurransen. Vi reiser da til favorittøya Mallorca for å sykle på nydelige veier og svømme i åpent hav. Vi fikk mange gode treningstimer i julen da vi besøkte Thanyapura Sport Hotell i Thailand – gull verdt med tanke på hva som venter oss om to og en halv måned.

I påsken er vi så heldige at vi får bo på Apollo Sports Norge sitt hotell i Pollenca på Mallorca, Hotell Villaconcha Hoposa Family & Sports. Her ligger alt til rette for en knallfin påskeuke med mye trening. Hotellet har et flott 25-meters basseng og ligger i gangavstand til sjøen. I tillegg er vi jo rett ved foten av fjellene, så vi kan sykle og løpe både flatt og bratt. Vi gleder oss!

Jeg synes det er så utrolig digg når planene for året er spikret – da er det så mye å glede seg til og se frem mot – helt konkrete mål jeg kan jobbe for å nå. Så snart alle planene er listet opp skjer det noe i hodet mitt – motivasjonsbryteren skrur seg på for alvor. Jeg kommer rett og slett ikke til å gjennomføre en eneste treningsøkt de neste ukene uten at jeg tenker på målet der fremme – det er det som får meg til å ta i det lille ekstra. Jeg vil, jeg vil!! Dersom treningsmotivasjonen skulle være litt laber en dag – det skjer sjelden, men har skjedd – da er det bare å minne meg selv på hva jeg skal i april, og ikke minst hva hovedmålet er. Skal jeg klare å komme topp tre i aldersklassen min og sikre meg en billett til Hawaii, må jeg være i knallform og ha en veldig god dag. For å kunne stille til start best mulig forberedt denne dagen må jeg jobbe jevnt og gjøre jobben i ukene som kommer. Ikke overdrive, men likevel tørre å pushe meg selv på trening. Treningsjobben må være hard nok til at det vil gå fort nok den dagen det gjelder.

Treningsplanene for ukene frem mot konkurransen blir da slik:

Februar:
Trene jevnt og trutt med 12 – 15 timer i uka med en god blanding av alt som er gøy: swim-bike-run + styrke (med fokus på kjernemuskulatur)

Ideelt sett skulle vi hatt en uke eller to på Fuerteventura (Playitas) eller Gran Canaria i februar, men med full jobb begrenser det seg jo litt med fridager;-)

Mars:
Uke 9-12: Jevnt og trutt med økende belastning utover i måneden. I denne perioden kommer også den siste lange og harde løpeturen.

Uke 13: Påskeferie på Mallorca – siste harduke, med blant annet en skikkelig god og hard langtur på sykkelen (solo i race-pace).

April:
Uke 14: Trapper ned på treningen og begynner formtoppingen inn mot konkurransen.
Uke 15: Konkurranseuken med spissing inn mot race day på søndag 15. april. Reiser til Sør-Afrika onsdag 11. april.

Håper du også begynner å få en eller flere konkurranseplaner på plass – for én ting er i alle fall sikkert: Det er gull verdt for motivasjonen.

Trude

Det blir mange sykkeløkter i loftsstua nå på vinteren, men det funker veldig bra med litt musikk i ørene eller en Netflix-serie på skjermen. Det er selvfølgelig også mye lettere å gjennomføre når man er to. #bestsammen

Publisert i Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

På lag med BRAASPORT

Lars Petter og meg sammen med daglig leder hos Braasport AS, Anders Baardseth.

Lars Petter og jeg er svært stolte over å kunne fortelle at vi nå er stolte ambassadører for den nyoppstartede nettbutikken Braasport.no. Braasport er en frittstående sportsbutikk som er startet opp av ekte sportsentusiaster og gode venner av oss gjennom mange år.  Gjengen bak BRAASPORT har lang fartstid i sportsbransjen, så her er vi i de beste hender i forhold til både løping, sykling, triathlon og langrenn. Foreløpig er Braasport en nettbutikk og du kan besøke showrommet på Kjelsås i Oslo. Her kan du få eksperthjelp og teste produkter før du kjøper. Du kan til og med booke time slik at du slipper å stå i kø. Og om ikke lenge vil også gjengen åpne en Braasport-butikk på Ullevål Stadion. Det er bare å glede seg!

Vi er imponert over hva Anders Baardseth, Calle Aamodt og resten av gjengen har fått til, og vi gleder oss over å få være med på reisen videre. Vi har mange og store planer for sesongen 2018, og da er det godt å vite at vi har de beste folka i sportsbransjen i ryggen.

I dag fikk vi luftet det nye teamtøyet vårt under fantastiske forhold i bakgården vår, Drammensmarka. Det var så utrolig vakkert ! Drømmeforhold, rett og slett. Vi klokket inn litt over 40 km, og var enige om at det Kong Vinter fortjener en stor takk for endelig å ha levert et skikkelig herlig vinterføre. Takk!

Her er en liten filmsnutt fra dagen (Jarle var også med oss:-)

What makes me HAPPY!! :-):-)

Sjekk de trikkeskinnene!

Nyt resten av søndagskvelden og ha en finfin uke!

Hilsen Trude

Publisert i Annet, Trening | Legg igjen en kommentar

Aktiv ferie i Thailand har gitt minner for livet

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports.

Den første uken på Thanyapura Sport Hotel var fantastisk, og den siste uken ble også fullpakket med gode og minnerike opplevelser.

Thaimassasje er jo absolutt et must på en tur til Thailand, så det var noe vi hadde bestemt oss for at vi skulle få til en gang eller to ganger i løpet av oppholdet. På dag seks syklet vi en rolig tur til Naithon beach hvor planen var å spise lunsj på stranda. Det ble lunsj, men jammen ble det ikke massasje også. To superkoselige damer på Arunnee massage i et bygg på den sørlige delen av stranda vinket oss til seg da vi kom syklende. «Vi er aaaltfor svette», lo vi – men de insisterte på at det ikke var noe problem. Så da ble det slik. Før vi visste ordet av det hadde de parkert syklene våre trygt ved huset og vi ble loset inn. Litt over en time senere var det to tummelumske, men svært fornøyde syklister som kunne trille bort til nærmeste lunsjsted før vi syklet rolig tilbake til hotellet.

På vei hjem fra massasje gjennom jungelen.

På dag syv (Nyttårsaften) var det igjen klart for en arrangert felles sykkeltur fra hotellet. Vi var med på denne langturen i regi av hotellet også den første uken og synes det var så gøy at vi ville bli med igjen. En stor gjeng på ca. 35 stk. ble med på den totalt 111 kilometer lange turen nordover med en innlagt Cola-, kaffe- og kakestopp på Home and Life coffee bakery.

Lars Petter og den svenske sykkelcoachen fra Thanyapura, Daniel Amby, ledet flokken fra front :-) Vi har fått nye venner og bekjentskaper fra hele verden som alle deler den samme interessen og gleden med trening – det er noe av det beste med turer som dette♥

Det ble mye latter og moro på alle fellesturene vi var med på. Her er det vår gode russiske venn Mikhail Makarov som står for showet :-)

Alle har fått litt energipåfyll og er klare for hjemturen.

Første nyttårsdag ble vi med på nok en felles open water-treningsøkt på Bangtao beach, før vi trillet en rolig tur i vakre omgivelser. Og jammen klemte vi ikke inn en liten løpetur også. Sol og varme, i kombinasjon med utrolig flotte treningsmuligheter, gjør helt klart noe med energien og motivasjonen.

Dagen derpå bestemte vi oss for å ta en hviledag fra trening og meldte oss på en båttur til Similan Islands, en øygruppe som ligger nord for Phuket. Vi dro tidlig fra havnen, og da vi kom frem kunne vi kose oss med snorkling, svømming, soling og bading i nydelige omgivelser. En heeelt grei hviledag kan du si:

Dagen etter tok vi en sykkeltur alene for å ta en nærmere titt på området med utsikt mot Ao Phang-Nga National Park. Vi fant en café med nydelig utsikt mot den spektakulære skjærgården og koste oss med litt påfyll av energi der. Neste gang hadde det vært gøy å prøve kajakkpadling i sjøen her.

Som jeg skrev i det forrige innlegget er det en drøm å sykle på veiene på Phuket. Asfalten er veldig fin, og både bilister og mopedister viser hensyn. Vi ble ikke tutet på én eneste gang i løpet av de to ukene vi var der.

Link til turen på Strava.

Svært mange lever under enkle kår på landsbygda, men uansett hvor vi syklet eller løp ble vi alltid møtt med brede smil og av vennlige vink. På flere lokale kiosker insisterte de også på å gi oss vann og bananer gratis – sikkert fordi vi så litt kokt ut til tider – snakk om gjestfrihet!

Tar du turen til Thailand for å sykle en gang du også må du huske å sykle på venstre side av veien;-)

♥ ♥ ♥

På kvelden etter sykkelturen ble vi med på løpeintervaller på friidrettsbanen. Opplegget denne ettermiddagen var oppvarming etterfulgt av tomannsstafett med 8×500 meter på hver. LP og jeg ga jernet og fikk disse morsomme bildene av en av trenerne. Lenge siden jeg har kjent blodsmaken og syra så godt! Veldig moro!

Dagen etter ble vi igjen med på en fellesøkt arrangert av hotellet og sykkeltrener Daniel Amby. Vi syklet ca. 70 km med to innlagte tempodrag (2×8 km). En skikkelig hardøkt på knallfine veier med knallfine folk:

Vi svømte hver eneste dag – rett og slett fordi det var umulig å la være. Det var mulig å melde seg på fellestreninger også her, men vi kjørte øktene alene.

Den siste dagen fikk vi også gjort litt av alt. Vi syklet gjennom de flotte gummitreplantasjene for siste gang, vi løp en liten runde på landsbygda rundt hotellet og fikk noen meter i bassenget. Men det var bare siste gang for denne gang – for vi kommer tilbake. Garantert! I tillegg til at treningsmulighetene er fantastiske, er selve hotellet med sine flotte rom, uteområder og restauranter, et perfekt sted for en avslappet, men aktiv ferie.

♥ ♥ ♥

Lars Petter og Trude

 

 

 

Publisert i Ferie, Mat, Trening | 1 kommentar

Fantastiske juledager på Thanyapura Sport Hotel

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports

Vi visste at Thailand er et ferieparadis før vi dro hit. Vi var på bryllupsreise her for ti år siden, og den gang falt vi pladask for både landet, menneskene, naturen og maten. Men at landet også skulle vise seg å være et triparadis – det hadde vi jammen ikke trodd.

Lars Petter og jeg ankom Thanyapura Sport Hotel på Phuket 22. desember og brukte den første dagen til å hvile på resorten etter en lang, men fin flyreise. Vi fikk ordnet med leiesykler, og gjorde oss kjent med alt som finnes her på hotellet av fasiliteter. Er man glad i trening er det plenty å finne på her i tillegg til triatlontrening. Les mer om mulighetene her.

Lille julaften våknet vi før klokka ringte – superklare for å utforske øya på to hjul. Vi hadde gjort litt research på Strava selv for å finne turer, men vi fikk også forslag til runder på hotellet. Valget falt på ruta Naithon Hills som første tur. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å sykle på trafikkerte veier i Thailand, men etter å ha syklet noen kilometer på en hovedvei for å komme inn på runden vi skulle ta, skjønte jeg at dette ville gå finfint. Her er bilistene vant til mopeder (som veldig mange av her), og mange steder er det en egen fil for mopeder og syklister. Er det ikke en egen fil, er veiskulderen ekstra bred. Perfekt! Om noen tuter? Nope! Ikke blitt tutet på en eneste gang. Her vinkes og smiles det :-) Vår første sykkeltur her i Thailand ble med andre ord en veldig flott tur! Runden var kupert, vi syklet forbi to flotte strender og vi drakk smoothie på en beachbar. Heeelt ok start på juleferien.

Link til turen på Strava.

Her er noen bilder fra vår første dag og første tur:

Maten på hotellet er fantastisk god, og en ny frokostfavoritt er Bircher müsli toppet med deilig tropisk frukt.

Kort-kort på strøkne veier på lille julaften – ikke rart vi smiler :-)

Etter sykkeløkten tok vi en liten overgangsøkt. Turen gikk forbi gummitrær og til stedet /landsbyen Happy Place. Her ble vi heiet på av lokalbefolkningen, og noen slo til og med følge.

Etter litt mat klarte vi rett og slett ikke å motstå fristelsen til å ta en økt til i det flombelyste bassenget.

Dag 2: Julaften med felles langtur

På selveste julaften bestemte vi oss for å bli med på en organisert fellestrening fra hotellet og nordover til fastlandet (111 km). To guider/trenere + 15-20 ryttere ble med på en flat og veldig fin tur i strålende solskinn.

Link til turen på Strava.

Vel hjemme igjen koste vi oss med litt mat før vi tok en kort svømmeøkt.

På kvelden var det julemiddag på hotellet og skikkelig god stemning. Vi byttet ut lycra og badetøy med noe litt mer passende, og koste oss med en ribbefri julemiddag utendørs under stjernene.

Dag 3 (første juledag): Open water-trening og sykkeltur i herlige, grønne omgivelser

For første gang i mitt liv har jeg satt vekkerklokken på til 06.00 første juledag for å rekke en maxitaxi til en open water-trening på stranda. Hehehe:-) Men det var helt klart verdt det. Vi ble med på en fellestrening på stranda Bangtao. Veldig moro!

Trenerne fra hotellet hadde pyntet seg litt ekstra for anledningen:-)

Etter svømmeøkten og en lunsj, tok vi sykkelturen de kaller Challenge Hills. En utrolig fin tur forbi frodig vegetasjon og langs kysten. Navnet har ruta også fått av en grunn – her møtte vi på et par skikkelig fine knekkere av noen bakker. Også på denne runden var asfalten upåklagelig.

Link til runden på Strava.

Et obligatorisk Thailand-bilde – med en vri:

Dag 4 (andre juledag): Baneøkt, nedetid ved poolen og svømming

På hotellet finnes det, i tillegg til tennisbaner, svømmebasseng, sandvolleyballbaner, fotballbane og diverse treningsrom, også en flott friidrettsbane. Andre juledag tok vi den i bruk, Lars Petter gikk for intervaller, mens jeg løp en rolig 10 kilometer.

5 x 2000 meter! = svettefest i varmen :-)

Hvile er viktig, og her på Thanyapura er det ekstra digg. 30 varmegrader ++ i romjulen er helt magisk rett og slett.

Etter litt hvile var det klart for nok en økt – denne gangen i 25-metersbassenget:

Her på hotellet akkurat nå trener alt fra profesjonelle japanske svømmer til disse små talentene. Her er det med andre ord opplegg og plass for alle :-)

Dag 5: Langtur med utsikt mot Phan Nga Bay og noen meter i bassenget

I går gikk turen nordover til fastlandet og ut mot området Phan Nga, blant annet kjent for James Bond Island. Nok en ny runde på fantastiske veier.

Link til turen på Strava.

Etter en god lunsj og litt hvile i horisontalen tok vi en liten økt i 50- metersbassenget. Dagene her er rett og slett så bra at du ikke vil at de skal ende. Heldigvis er middagsserveringen oppe lenge slik at vi rekker å bli ferdige med alt vi har lyst til før dagen er omme;-)

I dag skal LP kjøre hardt med noen av gutta fra hotellet, mens jeg starter dagen med en svømmeøkt. Og sånn går no´dagan :-):-)

Julehilsen fra oss

 

Publisert i Ferie, Mat, Trening | 1 kommentar

Klare for juleferie i Thailand

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports

«Skal dere på badeferie til Thailand – uten å trene? Bare slappe av?» Det har vært reaksjonene fra mange når jeg har fortalt at Lars Petter og jeg skal til reise til Thailand i juleferien. Da har jeg svart at vi både skal bade og slappe av, men at vi i tillegg skal gjøre MYE av det vi liker aller best: Svømme, sykle og løpe. I samarbeid med Apollo Sports skal vi teste ut Thanyapura Sport Hotel på Thailands største øy, Phuket. Dette er et toppmoderne treningshotell med alt en treningsentusiast kan ønske seg. Her kan vi starte dagen med noen tusenmetere i det olympiske 50-metersbassenget, sykle i tropiske omgivelser med landeveissykkel og løpe på friidrettsbanen eller i terrenget. Og kun en 15-minutters kjøretur fra hotellet ligger strendene Nai Thon og Nai Yang. Her ser jeg for meg at det blir helt ok å jobbe litt med open water-teknikken. Jeg gleder meg minst like mye som tantebarna mine gjør til julaften. Minst!

Vi har spennende planer for 2018-sesongen, og Thanyapura Sport Hotel blir et perfekt sted å kickstarte neste sesong på. Etter VM på Hawaii har vi vært supermotiverte for trening, og planene for 2018 begynner å falle på plass. Første konkurranse blir Ironman Sør-Afrika i april, og jeg skal ikke legge skjul på at vi reiser dit med mål om å kvalifisere til VM på Hawaii i oktober. Deretter blir det Ironman 70.3 på Mallorca i mai, før vi begge stiller til start i Norseman i august. Jeg har hørt at det blir sol fra skyfri himmel neste år… ;-)

Følg oss gjerne her og på Instagram for oppdateringer fra juleferien i Thailand:-)

Meg: trudews
Lars Petter: lpstormo

God førjulstid!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

VM i Ironman på Hawaii – En fantastisk idrettsopplevelse!

Jeg har hørt mange fortelle om sitt første møte med VM-løypa på Hawaii. Stikkordene har vært nådeløs varme, heftig vind, intens luftfuktighet, tidvise oppturer og tøffe nedturer. Jeg fikk kjenne på alt, både naturkreftene og følelsene, men jeg klarte å nyte det. Det er faktisk helt sant! Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å gi alt, men samtidig ta meg tid til å la inntrykkene feste seg på netthinnen. Her kommer en liten rapport fra en dag jeg aldri kommer til å glemme!

RACE DAY:
LP, Jarle og jeg spiste en god frokost (havregrøt) på terrassen før vi ruslet bort til startområdet. Stemningen kan fint beskrives som magisk når ca. 2500 triatleter samles klokken 05.00 for å gjøre seg klare til start. Etter at startnummeret var festet på kroppen, flasker og computer var plassert på sykkelen og lufttrykket i dekkene var pumpet opp, var det litt tid til en time out på beachen ved startområdet, før jeg ønsket LP og Jarle lykke til og vi gikk hvert til vårt.

Proffene startet først (menn kl 06.35 og kvinner kl. 06.40), og jubelen som fulgte etter at startkanonen gikk fikk pulsen min til å øke. Age group herrer startet kl. 7.05, 15 minutter før age group damer. Jeg var spent, men rolig før start, og da jeg gikk ned trappen til Dig Me Beach måtte jeg bare smile. Wow! Du er her! Nå skjer det! Jeg svømte ut til startlinjen og la meg sånn cirka på tredje linje. Ei voksen dame , ca. 60 +, sørget for å lette på stemningen mens vi lå der og ventet på startskuddet. «Hey girls! Are you ready?» ropte hun, og jubelen fra konkurrentene rundt levnet ingen tvil om at Yes, girlsa var klare! Da det smalt fra kanonen var det bare å trykke play på klokka og komme seg i gang. Jeg fikk en fin start til tross for mye armer og bein, og da det hadde satt seg litt fant jeg etterhvert et par føtter å svømme etter. Det ble derimot vanskeligere å finne flyt da vi begynte å ta igjen de tregeste age group mennene. Så fra halvveis og inn ble det mer kavete og jeg fikk meg noen slag og spark her og der. Men det er jo ikke uten grunn at svømmingen i denne konkurransen kalles «The Kona washing machine». Jeg kom inn på 1:11:15. Målet var 1:09, men bedre var jeg ikke i bølgene og tumultene underveis.

Jeg var mildt sagt litt ør i hodet etter svømmingen, så det var digg å kjenne fast grunn under føttene igjen:-)

Her finner du noen fantastiske bilder fra svømmestarten.

T1 gikk fint, og jeg kom meg relativt raskt ut på sykkelen. Nå var jeg virkelig spent på vindretningen og hvordan de 180 kilometerne skulle bli. Jeg kjente allerede på sykkeløktene i forkant at VM-løypa ikke er ei ideell løype for meg. Jeg er rett og slett ikke sterk nok i vinden på flatene. Note to self: I vinter må vi reise et sted hvor jeg kan øve meg på å kjempe i motvind:-) Jeg følte jeg syklet i motvind hele veien til Hawi, men var forberedt på at det ville bli slik, og tenkte at det ville bli enklere da vi skulle snu der og returnere tilbake. Men det føltes ikke slik. Det var vind fra alle kanter. På løypeprofilen kan denne løypa se flat og enkel ut, men det er aldri hvile å få. Selv i utforkjøringen må man trå som en gal for ikke å miste fart. På flatene tilbake ser man hele tiden laaangt fremover, noe som kan være veldig demotiverende når kreftene begynner å forsvinne, så jeg kikket mest ned og lagde meg korte delmål underveis. Jeg drakk MYE underveis, men det var vanskeligere å få i seg mat, rett og slett fordi det smakte pyton. Jeg måtte ta fart hver gang jeg skulle svelge en gel eller bar. Varmen plaget meg heldigvis ikke på samme måte som vinden, men jeg helte vann over meg på alle matstasjoner. Målet var å sykle på 5:30:00, så jeg ble skuffet da klokka viste 5:51:14 da jeg kom inn i T2. Men selv om jeg ble og er skuffet over sykkeltiden, var jeg nå superklar for å komme i gang med løpingen. «Bare» en maraton igjen!

T2 gikk ganske raskt, men jeg kjente meg straks litt uggen da jeg begynte å løpe. Jeg hadde hold de første kilometerne og løp relativt rolig for å ikke gjøre det verre. Heldigvis løsnet det litt etterhvert. Drikkestasjonene kom tett på Ali`i Drive, og jeg kjørte innpå med mye Cola på hver stasjon. Varmen var på dette tidspunktet rimelig intens, så jeg fylte sportstoppen og drakta med isbiter på hver eneste stasjon. Dette hjalp veldig! Etter å ha løpt Ali`i Drive tur-retur bar det opp Palani-bakken. Denne hadde jeg gruet meg litt til fordi mange møter veggen her. Men da jeg hadde løpt et par meter opp bakken fikk jeg plutselig øye på Lars Petter som var på vei ned bakken i en vill fart. Han hadde da ca. kun  1 km til mål. Han hadde en motorsykkel foran seg så jeg ble derfor med en gang sikker på at han var beste age-grouper. Vi ga hverandre en high five! Jeg fikk helt kneskjelven fordi jeg skjønte at han hadde hatt en knalldag og måtte stoppe et par sekunder for å summe meg. Jeg fikk trippet meg i gang igjen og var klar for å ta fatt på Queen K – den beryktede glovarme motorveien. Her løp/jogget jeg fra matstasjon til matstasjon, og det eneste jeg tenkte på var isbiter og Cola. Jeg stoppet på hver eneste stasjon og drakk alt jeg klarte. Men selv om jeg drakk mye, fikk jeg  ikke i meg noe mat på løpingen, noe som vises godt på den dalende pulskurven min på Garmin. Heldigvis gikk jeg aldri helt tom, men holdt fremdriften oppe selv om det ikke gikk fort. Ute på Queen K møtte jeg også Jarle. Dødskult! Han var langt fremme i age group-feltet og vi ga hverandre high five! Da jeg hadde returnert ute i Energy Lab og var på vei tilbake kikket jeg ut mot sjøen og så på solnedgangen. Gåsehud nummer 97 denne dagen. De to siste kilometerne løp jeg raskere enn jeg hadde gjort på hele maratonen, rett og slett fordi jeg fikk uventet energi av at jeg nå skjønte at jeg ville klare det. Bort Ali`i Drive heiet folk som gale. «Great pace, ropte flere» og jeg økte ytterligere:-) Heiing hjelper! Hehehe. Å løpe de siste meterne inn på oppløpet var helt rått, og det var ubeskrivelig deilig å krysse mållinjen. Årets siste mål var nådd! Jeg klarte ikke tidsmålet mitt, men jeg kom meg i mål i VM på Hawaii! Løpetiden ble 3:51:51 (10 minutter saktere enn målet). Målet var rundt 10:40, så jeg er derfor ikke superfornøyd med sluttiden 11:02:23. MEN, når det er sagt, så er jeg superfornøyd med å komme meg i mål i denne knalltøffe konkurransen og jeg er veldig gira på å prøve meg her igjen. Jeg ble 26 i klassen min (målet var topp 10 på en knalldag). Jeg vet hva som må til for å komme nærmere det målet neste gang:-) Det er lett å tenke i etterkant at jeg hadde for mye respekt for løpedelen og burde gitt mer gass her, men risikoen da hadde vært at jeg hadde gått på en stjernesmell ute på Queen K. (ref. den dalende pulskurven og lite inntak av fast føde).

Det var helt rått å løpe inn på teppet mot mål:-)

En ekstra hilsen til hun som alltid heier ♥♥♥

Gåsehud nummer 100 denne dagen :-)

Jeg er så vanvittig stolt av denne mannen her! Lars Petter ble nest beste age grouper, satte norsk rekord på Hawaii med tiden 08:59:09 (første nordmann under ni timer) og ble 37 totalt av alle, inkludert proffene. Vi har drømt om, snakket om, tenkt på og planlagt denne dagen i et år nå, så det var digg at det gikk så bra som det gjorde.

Hans race rapport kan du lese her.

♥♥♥

Jeg er også vanvittig stolt av Jarle. Han ble nr. 12 i sin klasse og imponerte stort med tiden 09.21.05.

Alle resultatene finner du her.

Ironman på Hawaii må rett og slett oppleves. Det er vanskelig å beskrive stemningen og opplevelsen med ord.

Dagen etter konkurransen var det premieutdeling og avslutningsseremoni:

2018 har vært litt av en sesong! Jeg har fullført fire fulldistanser og en halvdistanse, og kan se tilbake på fantastiske opplevelser, nye rekorder og mye moro!

Takk til Oslo Sportslager for all støtte og support som gjør at vi alltid har det beste utstyret til å prestere så godt som mulig! Dere er en helt fantastisk samarbeidspartner!

Jeg ble inspirert av å være på Hawaii i fjor, og det ble jeg også i år. Jeg har mer inne og gleder meg allerede til en ny sesong. Treningspause, sa du? Nei, jeg kommer til gå i gang med treningen igjen så snart kroppen har kommet seg etter hjemreisen og «jetlagen».

Her er noen bilder fra dagene etter konkurransen. Vi nøt de siste dagene i paradis før hjemreisen:

Nå er vi hjemme igjen etter over 30 timer på reise. Jeg tror det vil ta litt tid å lande og ikke minst bli vant til kaldt vær og en mildt sagt gråere fargepalett enn vi har hatt de siste ukene.

Mahalo, Hawaii!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser | 2 kommentarer