Wow! Filmen fra årets Norseman Xtreme Triathlon er ute

I går var Lars Petter og jeg på Horgan’s i Oslo for å få med oss premieren på årets Norseman-film. Filmen har fått navnet «Ain’t No Mountain High Enough», og også i år har gjengen klart å lage en film med høy gåsehudfaktor. Fantastiske bilder, herlig klipping og fantastisk musikk, rett og slett. Stemningen er til å ta og føle på! Tårene kom for alvor da jeg så LP og Jarle løpe i Zoobie Hill, og målgangen til LP var også med ♥ Og jammen har ikke jeg også klart å snike meg med på toppen av fjellet. Veldig moro og veldig stas!

Hvordan jeg opplevde å være med i Norseman Xtreme Triathlon 2016 kan du lese her.

Jeg har sett filmen noen ganger allerede, og kommer garantert til å se den mange ganger til. Ta en titt du også, da vel:

Publisert i Konkurranser | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Norseman 2016: Kaldt, vått og magisk

Lars Petter Stormo Trude Wermskog Stormo Norseman 2016

Hvor skal jeg begynne? I dag, tirsdagen etter Norseman, føler jeg meg fortsatt litt tom selv om hodet og kroppen nesten eksploderer av inntrykk, minner og følelser. Lars Petter hadde som mål å vinne, og det klarte han! Jeg er så stolt at jeg ikke finner ord ♥ Jeg hadde først og fremst et mål om å klare svart trøye og en drøm om å klare topp 10 blant damene. Jeg ble 7, og eier nå den fineste Lycra-skjorta jeg noen gang har hatt. Og den måtte jeg svømme, fryse, sykle, skjelve, spy og løpe for i 13 timer og 32 minutter. Om det var verdt det? Oh, yes!

Her kommer en aldri så liten lang bildefortelling om dagene før, under og etter Norseman:

Torsdag satte vi kursen mot Eidfjord med supportgjengen vår, og på Hardangervidda tok vi en litt truppoppstilling:

Supportteam Trude Wermskog Stormo Norseman

Jeg var så heldig å få Charlotte Knudsen, Silje Wangensteen Dahlsrud og Thomas Dahlsrud med meg i mitt supportteam:-) Audien vår ble pimpet opp med klistremerker fra ETC i Tønsberg. Når jeg først skulle være med i Norseman tenkte jeg at det var litt moro å gjøre det skikkelig også:-)

Trude Stormo klar for Norseman 2016

Supportteam Lars Petter Stormo Norseman

Lars Petter med sitt team bestående av hans bror Fredrik og min bror Jarle. Gutta var veldig fornøyde med at LP hadde fått låne en snasen Maserati Levante av Autostrada Sport.

Da vi kom fram til Eidfjord gikk vi rett til registreringen, og jeg kjente nervene komme da jeg fikk se startnummeret med mitt navn på. No way back! Deretter tok LP, jeg og hele gjengen fra supportteamet en dukkert i fjorden for å kjenne på temperaturen. Det var blikk stille på fjorden og etter å ha svømt ca. 1000 meter sa jeg til LP at følelsen var god. Drakta fungerte, sokkene fungerte og neoprenhetta var slettes ikke så trang som jeg mente å huske at den var. Og ikke minst – jeg synes jeg svømte fort til meg å være…

På fredag syklet LP og jeg en kort tur innover Måbødalen i nydelig vær, før en kort overgangsøkt. Vi krysset fingre og tær for slikt vær og en slik temperatur også på race day.

Lars Petter og Trude Stormo dagen før Norseman

Trude Stormo dagen før Norseman

Lars Petter Stormo dagen før Norseman

Trude Stormo klar for Norseman 2016 (2)

Etter pre race-møtet var det, tradisjonen tro, klart for minitri. Til tross for et kraftig væromslag med regn og kraftig vind stilte både Charlotte og Fredrik til start. Charlotte klinte til med andreplass i dameklassen og Fredrik debuterte som triatlet med en sterk åttende plass i herreklassen. Moro!
Kl 10.00 krøp vi under dyna med magen full av sommerfugler. Heldigvis fikk jeg sove etter hvert, for vi skulle jo opp igjen kl. 02.00…

Race day
Jeg spratt opp da klokka ringte. Nå skjer det. Tror aldri jeg har sett så våken ut klokka 02.00 på natta. Etter en rask frokost var det bare å få på seg våtdrakta og rusle ned til T1 med sykkelutstyret. Jeg har jo fulgt LP de fire gangene han har deltatt før, så nå var det veldig rart å sjekke inn sammen.

Lars Petter og Trude Stormo på vei inn på båten Norseman 2016

Verdens beste og tryggeste hånd å holde i. (Foto: Jarle Wermskog)

Lars Petter og Trude Stormo på båten Norseman 2016

LP og jeg bare sekunder før vi hoppet ut fra båten. Det var utrolig godt å ha han der. Han hoppet først, og så hoppet jeg etter. Som planlagt sa vi hadet til hverandre i vannet før vi svømte hver for oss til start. Foto: Kondis/Martin Huddart

Noen flere bilder fra svøm. Foto: Blenne Photography

Norseman-båten Foto Blenne Photography
Vi ble spylt med kaldt sjøvann før start.

The Jump Norseman  Foto Blenne Photography
The Jump!

Svømmestarten Norseman 2016 Foto Blenne Photography
Starten går!

Svømmingen
Skipshornet sparket det hele i gang klokka 05.00. På grunn av lavt skydekke var det veldig mørkt da svømmestarten gikk. Heldigvis beholdt jeg roen og jeg følte at det gikk ganske greit. Men etter hvert kom det mer og mer bølger – jeg svelget tidvis mye vann, og følte at det ikke gikk fremover. Men jeg svømte og svømte mot lyset på land og bøya langt der fremme. «Det føles som om jeg har holdt på en evighet», tenkte jeg etter hvert. Jeg svømte uten klokke, og da Charlotte tok meg imot i T1 og sa at jeg hadde svømt på 1:42, fikk jeg helt hakeslepp. 1:42!!! What?? På 3800 meter?? Målet var 1:10-1:15 på en god dag. Dette var jo milevis unna Jeg ble så skuffet at jeg sank litt sammen der og da, og jeg var sikker på at jeg var den siste opp av vannet. Jeg aner ikke hva som gikk galt, men det er opplagt at jeg ikke takler mye sjø… Negative tanker begynte å dukke opp, men jeg skjønte at jeg måtte glemme det med det samme å komme meg på sykkelen fort som fy. 18 mil i norsk ruskevær ventet meg, så det var like greit å bare komme i gang. Under våtdrakten hadde jeg ulltrøye, tempodrakt, lange armer og lange bein, så det jeg kledde på meg i T1 var lang jakke, refleksvest og hansker.

Trude W Stormo opp av vannet Norseman 2016

På vei ut av T1:

På vei ut av T1 Norseman Trude Stormo

Syklingen
Jeg begynte å plukke plasser med det samme, og det var på en måte litt motiverende siden jeg hadde fått en veldig kjip start. Oppover Måbødalen var jeg veldig ør og svimmel, men det gikk heldigvis over oppover mot Vøringsfossen selv om jeg kjente at kroppen ikke var helt 100. Som forventet hadde ikke supportgjengen min rukket å komme opp til første langepost ved Vøringsfossen på grunn av den lange bilkøen, så det var bra jeg hadde lastet opp med litt gel og riskaker. Oppover mot Dyranut var det tett tåke, regn og vind – og etterhvert kun 4-5 grader. Jeg var sjeleglad for at jeg hadde lyttet til magefølelsen kvelden før som sa at jeg måtte starte med lange bein og jakke. Jeg fokuserte på de hvite stripene og tråkket jevnt og trutt. På Dyranut møtte jeg support første gang og fikk en ny flaske. Da jeg nærmet med Haugastøl ble jeg bare kaldere og kaldere, og i bakkene ned mot Haugastøl skalv jeg i hele kroppen. Jeg ropte til support at jeg trengte mer klær, og de hev seg bilen for å kunne gi meg det ved neste mulighet. Uheldigvis stoppet de litt for kjapt, og så ikke at jeg var ganske tett på. De så da ikke at jeg passerte og ble stående å vente. Jeg fortsatte ferden mot Geilo. På dette tidspunktet regnet det helt vanvittig. Jeg skalv som et aspeløv, men tenkte bare at nå må jeg komme meg så raskt som mulig til Geilo slik at jeg kan starte på Kikut-bakken og få litt varme i kroppen igjen. På dette tidspunktet begynte jeg også å føle meg skikkelig uggen. Selv om jeg hadde spist og drukket følte jeg meg sulten. Det var som om kroppen ikke ville ha det den fikk. Jeg tuslet av gårde og manglet fullstendig punch i beina. Watten, som jeg har blitt så glad i å følge med på, gadd jeg ikke å bry meg om en gang. Ned Skurdalen skjønte jeg at support måtte ha mistet meg, og at de nå satt fast i bilkøen bak. Det kunne pappa bekrefte etter hvert da han sto langs veien og ropte at de var på vei oppover i køen. Da var det bare å tråkke på – mat og klær og fine folk var på vei:-) I bakken opp fra Dagali kom de susende, og ny flaske og mer mat kom på plass. Jeg var uggen og sulten, så jeg dyttet inn det jeg kunne.

Trude Stormo Norseman langing av support team
Samlet tropp.Jentene i farta, mens Thomas knipser bilder.

Ned mot Uvdal ble jeg enda mer uvel og kvalm, og opp bakken mot Imingfjell måtte jeg bare stoppe. Og jeg spøy! Spøy som bare det. «Det var den frokosten», sa jeg til Silje. Pluss noen liter sjøvann, sportsdrikk, Fresubin, riskaker og gel. Og det utrolige var at ca. 30 sekunder etter at jeg hadde spydd, følte jeg meg raskt bedre. Jeg begynte å drikke og spise «på nytt» og kjente at kroppen var klar for det den fikk. For første gang spurte jeg de andre om hvordan jeg lå an og om jeg kunne klare svart trøye. De lo, og sa Ja!! Du er nummer åtte blant damene og ca 100 totalt. Yes! Samtidig fikk jeg melding og at Lars Petter lå på andreplass og jaget Lars Christian som lå i tet. Nok en energiboost rett inn i hjerterota. På toppen av Imingfjell tok jeg på meg en varm jakke, og over Imingfjell var jeg omsider meg selv på sykkelen. Trøkk i beina og masse ny energi hadde på et eller annet merkelig vis funnet sin vei inn i skrotten. Hahaha. Kroppen asså! Ned Tessungdalen var det bare å gi så mye gass som mulig på den humpete veien, og inn i T2 var jeg klar for å legge ut på siste etappe, som er full maraton med målgang på toppen av Gaustatoppen.

Trude Stormo Imingfjell Norseman
På topppen av Imingfjell og klar for Imingplatået med mer klær og ny energi! Foto: Per-Eivind Syvertsen

trude-stormo-norseman-xtreme-triathlon-2016-sykkel
FOTO: Snorre Veggan

Trude Stormo på Iminplatået Norseman

Trude W Stormo på Iminplatået Norseman
Foto: Supportgjengen:-)

Løpingen
På dette tidspunktet lå jeg som dame nr. 8. Jeg var iskald på hendene, men ellers fin etter forholdene. Jeg la meg på planlagt fart, og supportgjengen min heiet meg frem!

Trude Stormo Norseman på vei ut av T2
På vei ut av T2 med iskalde og stive hender.

Jeg plukket menn og dermed plasseringer bortover flatene. Og så kom meldingen fra en tydelig rørt gjeng om at LP hadde klart det! Han kom først opp – og på rekordtid! Jeg løp på flaten, kikket opp på det majestetiske fjellet og smilte bredt. Herlig!

Trude Stormo på løp Norseman 2016
Å løpe langs Tinnsjøen er jo ikke suuuperspennende, så jeg telte takt på løpestegene og løp mot trær og skilt som minidelmål på ferden.

Jeg løp hele veien inn mot Zombie Hill på planlagt fart (ca. 5:10-5:15-fart). Opp Zombie Hill startet jeg med å løpe, men gikk raskt over i syvmilssteg, da dette gikk like fort som å løpe. Det viste seg med andre ord at jeg er ganske god til å gå:-) Og for de av dere som leser dette, og som kjente mamma – så vet dere at hun var helt rå på lange steg og effektiv gange. Så takk til deg vakre engelen min for at du lærte meg å gå fort der jeg hang på slep etter deg og dine lange ben – du var med meg fra start til mål – og opp Zombie Hill kjente jeg at jeg lignet på deg.

Jeg plukket plasser og ble veldig motivert av å klatre på ryggene oppover. Jeg tok også igjen ei utenlandsk jente, og klatret opp til 7. plass.

Trude Stormo nærmer seg Stavsro Norseman

På Stavsro fortsatte jeg marsjfarten oppover, og tok etter hvert igjen Line Mari Langseth. Det virkelige konkurranseinstinktet var ikke der på dette tidspunktet, så da Line Mari kom kontra var det ikke noe mer å hente hos meg. Jeg hadde mer enn nok med meg selv, og dessuten er hun ei så bra dame at det var heeelt ok:-). Jeg var helt ferdig.

Trude Stormo på vei opp fjellet med teamet Norseman

Da vi nærmet oss toppen hørte jeg stemmen til Jarle. «Du er rååå!» «Du har klart det»! Etter hvert hørte jeg også Fredrik som heiet meg frem. «Nå trenger du bare å telle til åtte tre ganger til», sa Silje. Det hadde jeg gjort mye på løpedelen for å ha noe helt enkelt å holde fokus på og for å holde stegfrekvensen oppe. Vi hadde på forhånd avtalt at LP ikke skulle komme meg i møte fordi da visste jeg at jeg ikke ville klare å ta de siste stegene uten å begynne å gråte. Jeg gikk saaakte opp de siste trinnene. Og da det var noen få trinn igjen lot jeg det synke inn. Du har klart det! sa jeg til meg selv. Tårene strømmet på, og jeg tror også jeg ropte yes eller ja, eller kanskje det var et brøl? Det husker jeg ikke. Men jeg spurte etter Lars Petter. Det viste seg at han hadde gått bak meg en liten stund uten at jeg hadde sett det. Å kunne gi han den seiersklemmen har jeg drømt om sååå lenge, og at vi skulle stå der oppe sammen som deltagere begge to har jeg også drømt om. Verdens beste klem. Verdens beste kyss. Og så fikk jeg verdens beste klemmer av Charlotte, Silje, Thomas, Jarle og Fredrik. Dere asså. Verdens beste brødre og verdens beste venner. Uten dere hadde verken Lars Petter eller jeg klart målene våre.

Jeg kom inn på 7. plass blant damene på tidene 13:32:41, og som 60 totalt av alle. Målet var svart trøye, og drømmen var topp 10. I did it!

Trude Stormo i mål Norseman

Og så noen bilder fra vår gode venn Karina Aaberge:

Trude W Stormo i mål Norseman 2016
Målgang Trude W Stormo NXTRI 2016

Gratulerer så mye til Kristin Lie på andre og Viviana Hiis på tredje. Fantastiske prestasjoner!

Resultatlistene finner du her.

Lars Petter sin RR finner du her.

Oppsummert: Må lære meg å svømme i bølger, gi aldri opp, kroppen er en fascinerende maskin og alt er mulig hvis man vil det nok.

Takk til NXTRI-gjengen som gjør denne vanvittige konkurransen mulig. Takk til konkurrenter og alle herlige folk i den flotte triathlonfamilien:-) Takk til supportgjengen vår, og venner og familie som har støttet oss hele veien. Takk til alle som heiet på meg og for gratulasjoner! Takk til Oslo Sportslager – den beste sportsbutikken og den beste støttespilleren:-) Takk til manuellterapeut, Åsmund Andersen, for behandling og gode råd når kroppen knirker.

Må også dele disse bildene. Det første ble tatt i 2007, da LP var med for første gang og vant. Jeg var med i supportteamet, og på dette tidspunktet var det ikke en gang en tanke at jeg noen gang skulle finne på å delta. Bildene under ble tatt på søndag. LP vant og jammen klarte jeg ikke å komme meg til mål jeg også:-) Mye kan skje på ni år:-) LP fullførte også sin femte Norseman-konkurranse, og han fikk derfor en grønn tskjorte i tillegg til den svarte.

Norseman 2007 Lars Petter og Trude Stormo
2007
og så 2016:

Norseman16-5752

IMG_5761

IMG_5757

Tjohei!!

Hilsen Trude

Publisert i Annet | Merket med , , , , , | 8 kommentarer

Tid på terskel og tid på stranda

Løpetur ved Cala Torta Mallorca Happytimes

Mallorca sommeren 2016, del 2: Da var sommerferien på Mallorca over, og det er helt utrolig hvor fort de 18 dagene vi har hatt på sykkeløya har gått. Vi har svømt, syklet og løpt – mye og langt i fantastiske omgivelser – akkurat slik vi liker det:-) I tillegg har vi selvsagt vært på stranda og kost oss i Palma. Bedre kan man ikke få det når man skal lade opp til Norseman. Jeg skal innrømme at det kiler godt i magen når jeg tenker på at det kun er noen få dager igjen før vi setter kursen mot Eidfjord sammen med vårt fantastiske støtteapparat bestående av venner og familie:-) De neste dagene nå vil gå med til trening, pakking og planlegging. Men før jeg skrur hodet helt over i Norseman-modus, deler jeg noen bilder fra vår siste uke på Mallorca:

Les om og se bilder fra del 1 av ferien her.

Vi startet mange av dagene med litt svømming i sjøen, etterfulgt av en god frokost og god kaffe.

Morgensvøm Playa de Palma Can Pastilla happytimesno

LP har stått for treningsopplegget for oss begge, og alt jeg har gjort kan du ta en nærmere titt på på min Strava-profil, hvis du er interessert. Vi har løpt drag, løpt rolig langtur, syklet drag i Cura, svømt i sjøen og syklet langtur hver for oss i «Norseman-fart».

♥ Her er noen bilder fra en rolig tur til Valldemossa ♥

Sykling Mallorca Valldemossa Happytimes

Sykling på Mallorca happytimes

LP slapper av på en benk etter harde 8×4 minutters drag i bakken opp mot Cura:

Lars Petter Stormo Team Oslo Sportslager Mallorca Trek

Vi har aldri før utforsket den nordøstre delen av Mallorca, så da rolig løpetur m/bading sto på timeplanen, tok vi en leiebil til Cala Mesquida og løp derifra på en herlig kyststi tur-retur til S’Arenalet des Verger. Kan anbefales!

Løpetur ved Cala Torta Happytimes Mallorca

Løpetur ved Cala Torta Mallorca Happytimes (2)

Løpetur nordøst på Mallorca Happytimes Cala Torta

Og så er det jo viktig å ha det litt ekstra gøy på tur da:-) LP tok dette bildet av meg ved Cala Pi:

Sommer Sykling Mallorca Happytimes Oslo Sportslager

Da er det bare å håpe at sol, varme og mange treningstimer vil gjøre at både LP og jeg får en bra konkurransedag lørdag 6. august!:-) Vi skal gi det vi har!

Trude:-)

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Mallorca sommeren 2016: Drømmen om landsbygda

Hva skjer når åtte treningsglade livsnytere bestemmer seg for å tilbringe ni herlige sommerdager langt ute på landsbygda på Mallorca? Jo, da blir det mye trening, mye god mat og drikke, og ikke minst skapes det en drøss med herlige sommerminner.

Lars Petter og jeg er nå innlosjert i vår «faste» leilighet på Playa de Palma, men de ni første dagene av sommerferien tilbrakte vi sammen med Charlotte Knudsen, Hilde Hoff Nordskar, Jo Hoff Nordskar, lille Isabella, Mari Sjøberg, Nikolai Heum og Cato Hauge. Vi visste ikke helt hvordan det skulle bli å feriere på en finca på det lille stedet Mancor de la Vall, men det ble en suksess. Huset var strøkent, og stedet var et perfekt utgangspunkt for trening.

Her er noen bilder fra base camp. Her var det stille og fredelig – kun lyden av sauer, sirisser, haner og oss:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bassengområdet var det perfekte stedet å slappe av etter trening.

Finca på Mallorca Happytimesno

Og her er noen bilder fra treningsturene våre:

Sykling på Mallorca Happytimesno

Jeg hadde bursdag 15. juli, og dagen ble feiret med en god frokost, drag i Sa Calobra (bildet under) og med middag i Palma:-)

Bursdagsfeiring i Sa Calobra Happytimesno

Sykling på Mallorca Sa Ruta Verda Happytimesno

Rutene vi syklet kan du finne på min Strava-profil. Jeg kan anbefale å ta en stopp på kafeen Sa Ruta Verda som ligger i landsbyen Caimari. Stedet drives av norske Lennart Bjølgerud, og han selger alt fra bagels, smoothies og kaker til sykkelverktøy og sykkelcapser. Det var også han, som i påsken i år, tipset oss om å teste ut landsbylivet på Mallorca. Takk!!

Sykkeltur til Cap de Formentor og Playa de La Victoria

Hele gjengen ved Playa de Formentor Happytimesno

Både store og små ble med på tur, og pauser er alltid viktig:

Store og små på sykkeltur Happytimesno

Siden Lars Petter og jeg tross alt trener til Norseman, ble det også langt inn løping og svømming disse dagene. De koselige veiene var som skapt for intervaller, og i Caimari (nabolandsbyen) var det et flott 25 meters basseng:

Løping og svømming i Mancor og Caimari Happytimesno

Morgenstemning i finacen. Det drikkes kaffe og nye ruter planlegges:

Morgenstemning i Mancor happytimesno

Kveldshygge på verandaen. Det er slike kvelder man skulle ønske at aldri tok slutt.

Kveldskos i Mancor Happytimesno

Sykkelfamilien kommer til å savne dette stedet og denne solnedgangen:

ferie Mancor Mallorca happytimesno

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Peace & Love

Sommerhilsen fra Trude

Publisert i Ferie, Trening | Merket med , , | 1 kommentar

Rapport fra Ironman 70.3 Haugesund og NM langdistanse

Triatlon er en fantastisk morsom idrett. Det er nok en gang konklusjonen etter å ha krysset mållinjen i en triatlonkonkurranse.

Trude Wermskog Stormo Ironman Haugesund 2016 sykkeldel

I helgen dro Lars Petter, Jarle og jeg til Haugesund for å bli med på Ironman 70.3 i Haugesund, som også var NM i langdistansetriatlon. Lars Petter og jeg var også med i fjor, og nok en gang leverte Haugesund et tvers igjennom strøkent og proft arrangement.

Vi kjørte til Haugesund på fredag og fikk svømt gjennom svømmeløypa på ettermiddagen. Det var overraskende kaldt i vannet – vi tippet rundt 15 grader – og det var også en del vind. Lørdag tok vi en kort sykkeltur mellom alle regnbygene og en liten løpetur. (Himmel og hav – skal si det er MYE vær i Haugesund).

Det er kun én måned siden Ironman Nice, så jeg var ikke helt sikker på om kroppen ville bli klar for nok en hard konkurranse så tett på. Men jeg tok sjansen, vel vitende om at jeg ikke kom til å føle meg tipptopp. Jeg liker ikke å gå glipp av noe jeg har veldig lyst til – som for eksempel Ironman på hjemmebane.

Trening før Ironman Haugesund
Lars Petter, Jarle og jeg før gjennomsvømmingen på fredagen.

Raceday

Etter frokost klokken 05.00 tok vi fellestransporten opp til skiftesonen og hadde god tid til siste sjekk av sykler og skifteposer. Det var ganske kaldt og regnet, og jeg må innrømme at jeg ikke akkurat gledet meg til å svømme i kaldt vann, og deretter sette meg på sykkelen i striregn. Men, men – det er jo likt for alle.
Svømmingen ble dessverre kuttet ned på grunn av at temperaturen i vann+luft var lavere enn 30 grader. Resultatmessig var dette kanskje en fordel for meg fordi svømmingen er min aller svakeste øvelse, men det var kjedelig ikke å få svømt en normal distanse. Når det i tillegg viste seg at lengden nok var et sted mellom 1600 og 1700m kunne vi egentlig svømt full distanse. Kalde ble vi uansett:-))

Jeg var blant de 15 jentene i norgesmesterskapet som var seedet til å starte sammen med proffene og skulle starte på startskudd kl 8.05. Det var veldig moro å starte med jenter som Nicola Spirig (regjerende olympisk mester som var på plass for å lade opp til OL i Rio), Camilla Pedersen og Radka Vodičková.

Trude Wermskog Stormo Ironman Haugesund 2016 etter svøm og ut på sykkel
Kan ikke gjøre annet enn å le av ansiktsuttrykkene mine når jeg kommer opp fra vannet:-) Svømmingen gikk veldig fint første halvdel, men så ble det mye surr siste halvdel uten at jeg egentlig vet hvorfor. Må rett og slett bare svømme mer ute slik at jeg ikke blir så satt ut at bølger og vind.

Trude Wermskog Stormo Ironman Haugesund 2016 sykkel

Etter svøm var det bare å få opp farta på sykkel, men det var lettere sagt en gjort. Det sprutregnet og var kaldere enn jeg hadde forventet, så bena var stive og lite samarbeidsvillige i starten. Heldigvis klarte jeg etterhvert å få varmen, men uten det helt store trøkket denne dagen.

Trude Wermskog Stormo Ironman Haugesund 2016 løoing
Løpedelen var tung fra første steg, og jeg skjønte raskt at planen om å ligge på 4:20-4:30-fart ikke var gjennomførbar. Null ekstra sprut, rett og slett, og jeg følte at jeg sluntret avgårde.

Kom i mål på tiden: 4:57:38. Det holdt til en femteplass i aldersklassen og en sjetteplass i NM.

Resultatlistene finner du her.

Trude Wermskog Stormo Ironman Haugesund 2016 målgang NM
Jeg var forferdelig sliten på løpingen, men det er utrolig hvordan det plutselig dukker opp et lite reservelager med energi når jeg skjønner at jeg kommer meg i mål:-) Kostet på meg et lite seiershopp til ære for det entusiastiske publikumet på kaia. Og så var jeg jo tross alt på rød løper:-)

Trude Wermskog Stormo Charlotte Knudsen Line Mari Langset Ironman Haugesund 2016
Glade og slitne! Charlotte Knudsen, Line Mari Langseth og meg etter målgang.

Lars Petter Stormo Ironman Haugesund 2016
Lars Petter leverte nok et knallresultat. Han vant sin aldersklasse og tok sølv i NM.

Les hans racerapport her.

Jarle Wermskog Ironman Haugesund 2016

Jarle klinka til med seier i aldersklassen sin og en fjerdeplass i NM – og det i sin andre triatlonkonkurranse. Gleder meg til å heie på han i AXTRI i august:-)

Gratulerer så mye til Kristin Lie med NM-gull i dameklassen, og ikke minst: Gratulerer så mye til Gustav Iden med NM-gull og seier totalt i Ironman-konkurransen. Helt rått! En slik seier er gull verdt for norsk triatlon!

Neste konkurranse nå er Norseman, og på lørdag setter vi oss på flyet til Mallorca for å lade opp batteriene der med gode venner.

God sommer!

Trude:-)

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Merket med | Legg igjen en kommentar

Gjennomsykling av NXTRI-løypa i fantastisk vær

Trude tester NXTRI Norseman sykkeltrase

I helgen dro Lars Petter og jeg til Geilo med gode venner for å få syklet gjennom Norseman-traseen. Jeg har jo kjørt gjennom løypa med bil mange ganger, men det er noe eget å få syklet den før det braker løs lørdag 6. august. Og vi kunne ikke vært mer heldige med været enn vi var. Værgudene vartet opp med sol og gode vindforhold begge dager! Lørdag syklet vi fra Vøringsfossen og ned Måbødalen til Eidfjord. Det var så vakkert at jeg må innrømme at det kom et par tårer. For et land vi bor i. Vakkert er det! Deretter syklet vi opp igjen og over vidda til Geilo.

Her er noen bilder. Ikke rart vi gliste brett alle sammen:

Vakkert i Møbødalen
Lars Petter, Charlotte, meg og Alexander:-)

Eidfjord test av NXTRI trase
Det var blikk stille på fjorden og Eidfjord badet i sol.

Charlotte og jeg på vei opp Måbødalen
Charlotte og jeg på vei opp Måbødalen.

NXTRI logoen og meg

IMG_4270
Charlotte er en av tre som skal være i min følgebil på Norseman. Det blir henne og Thomas og Silje Dahlsrud. Jeg er så glad for at akkurat de tre bestissene skal følge meg på min tur til Gaustatoppen:-):-)

Møbødalen happytimesno

Lars Petter og Trude Stormo tester Norseman-løypa

Lars Petter Stormo tester NXTRI-løypa

Trude Stormo i NXTRI-løypa
Jeg kooooste meg MAX!

Søndag var LP og jeg så heldige at vi fikk bilen kjørt til T2, altså Austbygde. De fire bakkene på denne distansen var en fryd i det været vi fikk:-) Til og med Imingfjell viste seg fra sin beste side.

Trude Stormo på Imingfjell

Nede i Austbygde tok vi en overgang til løp før en veldig kjapp dukkert i Tinnsjøen. Takk for en herlig helg!

Førstkommende helg blir det nok en treningshelg, før vi setter kursen mot Haugesund og Ironman 70.3/NM langdistanse helgen etter. Hu hei hvor det går:-)

Trude :-)

Publisert i Ferie, Trening | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

IM Nice 2016 – Jeg er en ekte Ironman!

Slagordet til Ironman-konkurransene er Anything is possible, og det stemmer jo faktisk! Jeg, Trude Wermskog Stormo, har klart å fullføre en fulldistanse Ironman. Om jeg er stolt? Jepp, det er jeg:-)

Trude målgang ironman Nice 2016

I helgen var Lars Petter og jeg i Nice for å delta i Ironman Nice. Dette var min første fulldistanse triatlon, så jeg var mildt sagt spent på hvordan dette skulle gå. Ironman Nice/France er en klassiker i Ironman-sirkuset og blir ansett å være blant en av sportens mest prestisjefylte konkurranser.

Svømmingen (3,8 km) går i to sløyfer ut i sjøen fra stranden. Syklingen på 180 km, går i en lang og fin runde opp i fjellene bak Nice, men hele 2000 høydemeter stigning gjør at den er kjent for å være hard. Løpingen (42,2 km) foregår på den kjente Promenade des Anglais med fire runder t/r flyplassen. Den er helt flat og rask, men den er også veldig monoton, og varmen kan gjøre den knallhard.

Vi kom ned til Frankrike på torsdag, og vi hadde da noen dager på å få full kontroll på løype og utstyr, samt at vi fikk gjort de siste lette treningsøktene på sykkel, løp og svøm. Vi fikk også kost oss med god mat og drikke i gamlebyen med gode venner, som også var der på Ironman-ferie:-) Det eneste jeg ikke hadde kontroll på var en gryende forkjølelse…

Trude svømmetrening før ironman Nice med Zone3 Victory våtdrakt

Lars Petter svømmetrening før ironman Nice

Lars Petter løpeøkt før ironman Nice

Trude løpetrening før ironman Nice

2016-06-03 11.54.17

Race day
Og er det ikke typisk… Den begynnende forkjølelsen meldte sin ankomst for alvor kvelden før konkurransen, og jeg må innrømme at jeg mildt sagt var litt bekymret da vi slukket lyset den kvelden. Jeg våknet til en svært hes stemme og et tett bryst, men tenkte at ”nå er startnummeret på, så jeg starter og ser hvordan det går”.

Vi bodde på et hotell rett ved start/mål og skiftesonen, så etter en kort frokost kl. 5 gikk vi ned til start, fikk sjekket syklene en siste gang og tatt en kort oppvarming i vannet. Som i Ironman 70.3 Mallorca skulle det være såkalt «rolling start» og alle utøverne (snaue 3000) stilte seg opp etter antatt svømmetid.

Start farger

PRO herrer startet 6:25, PRO damer 6:26, og så gikk starten for age-group 6:30. Det var en utrolig stemning på stranda de siste minuttene før starten skulle gå med høy gåsehudfaktor! Heldigvis fant jeg Line Foss i mylderet, og det var godt å ha noen å skravle med før startskuddet gikk. Når vi var på Mallorca i mai fungerte systemet med rolling start helt glimrende ved at de slapp ut fem personer hvert femte sekund. Her var situasjonen ganske annerledes fordi de slapp ut hele køen med utøvere samtidig. Det ble helt kaos med spisse albuer og tendenser til slåsskamp. Jeg tenkte at det ville roe seg, men svømmmingen var masete fra start til slutt. Det var også veldig få bøyer, noe som gjorde det vanskelig å navigere, og rett etter start begynte det å regne og bølgene ble større. Jeg følte jeg hadde svømt i en evighet da jeg kravlet meg opp på stranda, så jeg ble egentlig glad da klokka viste 1:15 (selv om målet var 1:10). Det viste seg også etterpå at løypa nok var 100 meter for lang…

Trude opp av vannet Ironman Nice
Følte meg som jeg ser ut her – helt i tåka:-)

Ut på sykkel var jeg litt småkald med en gang på grunn av regnet, men det ga seg raskt da vi begynte på stigningen etter cirka to mil. Jeg syklet kontrollert på watt, men merket på pusten og hosten at dette uansett ikke var dagen for nye wattrekorder. Her var det bare å finne roen og trå seg kontrollert gjennom de 18 milene. Og til tross for at kroppen ikke var helt 100, koste jeg meg både oppover, nedover og bortover:-) Jeg spiste og drakk jevnt hele veien, og fikk det heldigvis aldri. Målet var å komme under seks timer, og det klarte jeg. Jeg syklet på 5:55:37.

Trude ironman Nice - Sykkel tempo

Trude sykkel Ironman Nice 2016

Jeg var ekstremt spent på overgangen fra sykkel til løp. Hvordan ville løpesteget være etter 18 mil på sykkelen? Gulp! Jeg holdt nesten pusten de første stegene – livredd for kramper, men de kom ikke! Jeg måtte faktisk bruke klokka aktivt for å roe ned farten. Planen var å starte på 5:00-fart, og så ta det som det kom. Målet var å komme under fire timer, så jeg så med andre ord ikke for meg at jeg skulle klare å holde den farten hele veien. Jeg tok med tre gel ut på løp, men spiste kun en av dem. De andre løp jeg med i hendene hele veien, rett og slett fordi de var gode å holde i:-) I tillegg til en ene gelen tok jeg vann og Cola jevnt og trutt hele veien på alle matstasjoner. Kroppen fungerte overraskende fint, og jeg løp jevnt og etter planen (kun en dotur gjorde at jeg tapte noe tid). På 30 km ventet jeg på den beryktede smellen, men den kom heldigvis ikke. Da det var cirka en kilometer igjen tillot jeg meg å tenke at dette kommer til å gå – jeg kommer meg i mål! Og følelsen i kroppen når jeg løp på teppet de siste meterne var bare hel rå. Jeg var så lettet og glad!
Jeg løp mitt første maraton noen gang på 3:36:23. Hurra!

Totaltiden ble 10:57:05, noe som holdt til en 6. plass i aldersklassen og en 28. plass totalt blant alle damene (inkludert de profesjonelle)

Link til resultatene.

Trude løp og målgang ironman Nice 2016

Vel i mål fant jeg LP og de andre norske gutta som var kommet i mål. LP hadde en kanondag!! Han vant klassen sin overlegent på 8:51 og hadde en løpetid på vanvittige 2:45. Han ble nr. 10 totalt av alle (inkludert proffene), og løpetiden hans var dagens tredje beste tid på løpingen totalt. I tillegg fikk vi vite i etterkant av det var ny norsk rekord på maraton i en Ironman-konkurranse.

Med dette resultatet kvallet han lett til verdensmesterskapet på Hawaii i oktober, så da setter Team Stormo kursen dit! LP for å konkurrere – jeg for å svømme med delfiner:-) Jeg skulle veldig gjerne hatt en billett selv, men jeg skal fortsette å øve slik at jeg kanskje får delta der en gang jeg også! (Det var kun én Hawaii-billett i klassen min i Nice…)

Lars Petters rapport fra Ironman Nice finner du her.

LP - Sykkel tempo

Lars Petter ironman Nice 2016

Trude og Lars Petter etter målgang ironman Nice

Mandag ble Hawaii-billettene delt ut:-)

Lars Petter klar for IM Hawaii

… og på kveld var det klart for den vanlige premieutdelingen:

Lars Petter klasseseier ironman Nice 2016

Her får han premien sin:-)

Trude og Lars Petter Stormo

Takk for oss Ironman Nice! We will be back:-)

Trude :-)

Publisert i Ferie, Konkurranser | Merket med , , | 1 kommentar

IronMan 70.3 Mallorca i skikkelig ruskevær

Trude Stormo IronMan 703 Mallorca 6

I helgen dro Lars Petter, Jarle, Charlotte og jeg til Mallorca for å bli med på IronMan 70.3. LP og jeg var med i fjor også, men årets utgave skulle vise seg å bli en helt annen opplevelse. Mens vi i fjor holdt vi på å smelte bort av varme på løpingen, hakket vi tenner på sykkeletappen i år.

Torsdag og fredag
Vi kom ned torsdag formiddag og fikk svømt gjennom svømmeløypa på ettermiddagen. På fredag fikk vi syklet en liten tur alle fire, før resten av dagen gikk med til race-briefing, innsjekk i skiftesonen og andre forberedelser.

Fra trilleturen på fredagen:
IM Mallorca 703 2016

Spent gjeng etter race-briefingen på stranda:
IM Mallorca 703 2016 2

Raceday:

Vi våknet opp til et vanvittig regnvær på lørdagen, så det viste seg med andre ord at Yr.no dessverre hadde rett… Etter en god frokost var det bare å pakke med seg de siste tingene og komme seg til skiftesonen for å gjøre de siste forberedelsene. Charlotte og jeg bestemte oss da for å ta en dotur på et hotell nær start før vi skulle starte oppvarmingen. Det er da det utroligste skjer. I det vi kommer ut fra hvert vårt toalett sier vi nærmest i kor: «Glidelåsen på tridrakten er ødelagt!!» What?! Jeg kjenner litt lett panikk, men Lotte tar bare tak i meg, og før jeg vet ordet av det løper vi som gale tilbake til hotellet med våtdrakten dratt opp til livet og med tridrakten blafrende rundt overkroppen. Heldigvis hadde vi med dobbelt sett tridrakt begge to, så det var bare å få av seg våtdrakten og ta på en ny drakt under. Svetten silte og du kan tro det var festlig å dra på seg våtdrakten på nytt med skjelvende hender og en klam og våt kropp. Men det gikk! Vi spurtet tilbake og rakk heldigvis fint å varme opp litt i sjøen før start. Takk og lov for at vi alltid legger inn en liten buffer på tiden…

Vi stilte oss så opp i båsene for antatt svømmetid. Nytt av året var såkalt rolling start, med mattestart hvor startrekkefølgen blir etter selvseeding av hvilken tid man tror man svømmer på. Dette fungerte veldig bra og det var minimalt med kaos,trafikk og kok, og man ble liggende sammen med andre på ca. samme nivå. Først startet PRO herrer 7:55, så PRO damer 8:00, før rolling start startet 8:10. Jeg stod i bakre del av gruppen med antatt tid 30-34 minutter. Hahaha! Optimisten;-) Ut fra start fant jeg roen og rytmen, men følte likevel at det ikke gikk fremover. Det var litt vind, men heldigvis ikke like mye bølger som på gjennomsvømmingen på torsdagen. Jeg hørte i etterkant at det var mange som hadde blitt kraftig brent av brennmaneter, men dette merket heldigvis ikke jeg noe til. Flaks! Svømmingen gikk dårlig. Punktum. Skuffende å ikke få det til slik som i basseng. Tror jeg må være en av få som svømmer bedre uten våtdrakt:-) Hehehe. Jeg kom opp av vannet på håpløse 38:53…

Men alt blir bedre straks man er litt mer på hjemmebane. «Nå skal jeg ta i», tenkte jeg og droppet både armer, vest og jakke i T1. Gikk for tridrakt i regnværet – er jo tross alt kjent for å være av den varme typen. Jeg måtte le litt da jeg litt ut på syklingen oppdaget at så å si alle rundt meg hadde gått for veldig mye mer klær enn meg. Men tåhetter og ullsokker hadde jeg heldigvis bestemt meg for å ta på. Utrolig nok ble det ikke kaldt før jeg nådde høyeste punkt og satte utfor mot Caimari. Da hakket jeg tenner som bare det og måtte konsentrere meg for å få bremset på den glatte veien. I første by etter Caimari hoppet kjedet av i en bakke og jeg måtte stoppe. Dette pleier jeg å fikse ganske greit, men jeg skalv så fælt at jeg i ettertid har funnet ut at det kostet meg nesten to minutter og ødelagte nylakkerte negler… Grrr. Sykkeltiden endte på 2:55:35.

Jeg brukte litt for mye tid i T2, men kom meg omsider ut på løp. Det regnet fremdeles, men publikum heiet oss entusiastisk frem. Takk! Frem til 12 km klarte jeg planen om å ligge på 4:20-4:30-fart, men etter det gikk det smått. Klokket inn på 1:40 på løp, og fikk en totaltid på 5:24:34. Det holdt til en femteplass i min aldersklasse. Om jeg er fornøyd? Tja. Er glad jeg slapp å bli brent av manter, men er virkelig misfornøyd med svømmingen min. Sykkel gikk fint, men ingen ting gjør meg mer sur enn teknisk tullball. Løp gikk greit, men målet var 1:35. Heldigvis kommer det flere sjanser og heldigvis var det supergøy!

IM Mallorca Trude Stormo

Lars Petter er og blir en supermann. Totaltiden hans ble 4:19:00, noe som ga 1. plass i M35-39 og beste age-grouper totalt med over 10 minutter. Han ble da også nr 13 totalt av alle og slo en haug med proffer. Det er ingeniøren sin det!

Les hans RR her.

Lars Petter Stormo ironman Mallorca

Jarle klinte til med en femteplass i sin aldersklasse i sitt første triatlon. Svømte knallbra, syklet veldig bra, men fikk det litt på løp, som egentlig er hans sterkeste gren. Blir spennende å se hva han kan få til i Haugesund i juli! Stolt av deg, brodern:-)

Lotte slutter aldri å imponere. Klinket til med andreplass i sin aldersklasse! Stolt av deg!

Gratulerer også så mye til Viviana for hennes tredjeplass i sin klasse.

Link til resultatene.

IMG_3692

IMG_3707

Når jeg først er i gang med å lage et flere meter langt blogginnlegg, kan jeg jo like gjerne sørge for at det blir skikkelig langt. Her er noen bilder fra dagene etter konkurransen. Vi tok blant annet en tur til Sa Calobra og besøkte Lennart på Sa Ruta Verda i Caimari (kjøpte hans hjemmelagde energibarer).

IMG_3705 (1)

IMG_3706

Jarle har også laget en video fra dagene etter konkurransen:-)

Mallorca 10.05.16 from Jarle Wermskog on Vimeo.

Trihilsen fra Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Fantastisk løpetur på Mallorca

Mallorca skuffer aldri, og øya slutter heller aldri å imponere. Et sykkelparadis? Ja, helt klart. I tillegg viser det seg at Mallorca også kan by på knallfine stier for terrengløping.

Løpetur i fjellene på Mallorca

Veiene på Mallorca er av ypperste klasse, og selv om vi har hatt sykkelferie der såpass mange ganger at vi har mistet tellingen, finner vi stadig nye veier vi ikke har testet ut. Påsken i år ble også tilbrakt på sykkeløya. Vi fikk 15 fine dager med mange timer på sykkelsetet, og i år bestemte vi oss også for å legge inn mer løping i treningsopplegget i ferien. Vi har jo tross alt et par triatlonkonkurranser vi trener til. Å løpe intervaller på promenaden fra Can Pastilla mot Palma er veldig flott, men vi ville teste ut fjellene i vest for å få en fin langtur og ikke minst en fin naturopplevelse. Et kjapt søk i Google og på Strava viste at fjellkjeden Tramuntana ikke bare byr på herlige asfaltveier, men også spektakulære stier. Vi bestemte oss for å teste ut deler av stien GR-221, som man blant annet kan komme inn på fra den vakre fjelllandsbyen Valldemossa, og som er svært populær blant fotturister. Vi lot med andre ord syklene få litt hvile en dag, leide leiebil og satte kursen mot fjellene og Valldemossa.

Vi løp med hver vår sekk med litt ekstra klær, samt litt mat og drikke. Selv om det er sol på Mallorca rundt påsketider, kan været raskt slå om, og da særlig i fjellet. Bildene under taler vel egentlig for seg. Vi var heldige med været, og det ble en fantastisk løpetur, som jeg kan anbefale enten du vil løpe eller gå. Runden vi løp er kun 17 kilometer, men vi brukte 3,5 timer. Runden kan gjøres både kortere og lengere.

Kart løpetur fra Valldemossa på Mallorca

Klikk her for å kunne se ruten bedre på Strava.

Bildebonanza fra løpeturen til Lars Petter, Charlotte og meg:

Løpetur i fjellene på Mallorca 1
Lars Petter og Charlotte på vei ut av Valldemossa før vi startet på stigningen opp i fjellet.

Løpetur i fjellene på Mallorca 2

Løpetur i fjellene på Mallorca 3

Løpetur i fjellene på Mallorca 4

Løpetur i fjellene på Mallorca 6

Løpetur i fjellene på Mallorca 5

Løpetur i fjellene på Mallorca 8

Løpetur i fjellene på Mallorca 7

Løpetur i fjellene på Mallorca 9

Løpetur i fjellene på Mallorca 11

Løpetur i fjellene på Mallorca 10

Løpetur i fjellene på Mallorca 12

Løpetur i fjellene på Mallorca 13

Løpetur i fjellene på Mallorca 14

Løpetur i fjellene på Mallorca 15

Løpetur i fjellene på Mallorca 17

Løpetur i fjellene på Mallorca 18

Løpetur i fjellene på Mallorca 19

Løpetur i fjellene på Mallorca 20

Har du litt vonde knær, kan det være lurt å ta med staver. Høydemeter opp, betyr høydemeter ned, og da på ganske ruglete underlag. Vi kjente nedstigningen fra fjellet godt i sykkellårene dagen etterpå, for å si det sånn.

Vi var ikke klar over at den siste sløyfen av løpeturen vi tok går inn på et privat område. Dette gjelder stien opp til den lille hytta Caseta des Refugi videre rundt utsiktspunktet Mirador de ses Puntes (altså ikke GR-221). Men man kan fint gå og løpe her. Alt du tenger å gjøre er å sende en mail til valldemossa@procustodia.org. De ønsker at kun et visst antall mennesker skal besøke disse stiene hver dag for å bevare dyre- og plantelivet. Når du får mail tilbake, har du fått adgang hvis det er «plass» den aktuelle dagen.

Vi hadde med tørt skift i bilen og avsluttet turen med et deilig måltid på Cappuccino i Valldemossa. Anbefales det også:-)

Så, neste gang du er på Mallorca: Ta en fjelltur!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Trening | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Siste helg med vintersykling og piggdekk

Sånn! Da var de to siste sykkeløktene med piggdekk unnagjort for en god stund:-) Neste helg pakker Lars Petter og jeg landeveissyklene, og stikker til Mallorca for å sykle på tørre veier i to uker:-) Digg! Krysser fingrene for sol, varme og litt fregner på nesa. Men før vi sier takk for nå til piggdekkene og ti kilo med varmt sykkeltøy, tenkte jeg å vise noen bilder fra helgens to turer. Vi kunne strengt tatt syklet uten piggdekk begge dager, men for å være på den sikre siden, lot vi de sitte på.
Vi fikk til sammen 200 kilometer denne helgen. Lørdag syklet vi rundt Eikern + litt til, og i dag ble det en runde på Hurumlandet.

Vintersykling er fint det, men det skal bli knall å sette seg på landeveissykkelen neste søndag:-)

Lars Petter Stormo langs Eikern

Trude Happytimes vintersykling

Trude Happytimes Oakley Jawbreaker

Trude Happytimes terrengsykkel vintersykling

Video fra lørdagens tur. Her sykler vi langs Eikern:

Ønsker deg en fin uke!

Hilsen Trude :-)

Publisert i Trening | Merket med | Legg igjen en kommentar