Fantastiske dager i herlige Haleiwa på North Shore

Fem dager etter Ironman World Championship dro Lars Petter og jeg fra The Big Island til Oahu. Fra Honolulu satte vi kursen med leiebil mot surfestedet Haleiwa på North Shore. Vi ble veldig sjarmert av dette stedet da vi kjørte gjennom der for to år siden og bestemte oss da for at vi en gang måtte komme tilbake og utforske mer. Vi hadde booket en liten Airbnb-leilighet rett ved sentrum og stranda, og planen var å samle overskudd etter IMWC, surfe, slappe av på beachen, svømme med hai, løpe på fine stier, spise acai bowls og drikke iskaffe og smoothies. Den planen klarte vi å gjennomføre veldig bra, og her er noen bilder fra dagene på North Shore:

Utsikten fra leiligheten og stranden nedenfor:

Den første dagen startet vi dagen med en løpetur i nabolaget. Beina var overraskende gode, men det hadde kanskje noe med omgivelsene å gjøre :-)

Her løper Lars Petter gjennom Haleiwa «sentrum». Dette er skikkelig landsbygda på Hawaii, men handlegata har koselige butikker og gode spisesteder. Det finnes ikke hoteller her, så vil man bo her må man leie en leilighet, et hus eller en liten bungalow nær stranda.

Har du ikke spist Acai bowls eller smoothie bowls før, kan det anbefales på det sterkeste. Her spiser jeg en Majik Blue Bowl på Haleiwa bowls og under ser du er vanlig acai bowl fra The Beet Box Cafe.

Her er forøvrig våre tips til spisesteder i Haleiwa:

  • Rajanee Thai Haleiwa
  • The Beet Box Cafe
  • Coffee Gallery
  • Uncle Bo´s Haleiwa
  • IL Gelato Cafe Haleiwa
  • Cholo´s Homestyle Mexican
  • Haleiwa Bowls
  • The Sunrise Shack ved Sunset Beach

På den kjente og vakre stranda Sunset Beach er det urolig gøy å se på surferne som mestrer de store bølgene. Det var faktisk så store bølger og så sterke strømmer akkurat  der at vi ikke våget å svømme/bade, men en liten dupp ble det jo. Jeg ble også, av en eller annen ukjent grunn, en turistattraksjon for et lass japanske turister. De dro meg nærmest opp fra solstolen for at jeg skulle ta et bilde sammen med girlsa i reisefølget. Snodige greier:-) Jeg lo, de kniste og LP lo enda mer mens han tok bilder. Lurer på hva de sier når de kommer hjem? «Her er vi sammen med ei jente i bikini vi fant på stranda på North Shore.» Hehehe. (Se bilder litt lengre ned.)

Vi ble overrasket av en stor bølge mens vi prøvde oss på en romantisk selfie.

Under ser du den mildt sagt snodige fotoseansen i regi av team Japan:-)

På dag to av oppholdet gjorde vi noe vi har drømt om i to år. Da vi var på Oahu sist oppdaget vi den siste dagen av oppholdet at det faktisk er mulig å svømme/snorkle med hai utenfor strendene i Haleiwa. Vi rakk det ikke den gangen, så jepp – noe av grunnen til at vi ville tilbake var unfinished business utenfor kystlinjen på North Shore. Et familiedrevet selskap som heter Islandview Hawaii har drevet med dette i mange år, og vi tenkte at hvis vi først skal svømme med hai ville vi gjøre det med disse folka. Vi dro ut sammen med tre stykker fra selskapet – en kaptein, en fotograf og en guide som svømte med oss, samt tre andre turister. Vi fikk sikkerhetsbrief før vi dro ut, og de forklarte hva vi skulle gjøre og hva vi ikke skulle gjøre. De ba oss om å legge igjen alle tanker og fordommer vi måtte ha om haier, og se på de fine skapningene med nye øyne. Vi kjørte 15-20 minutter ut fra havnen i Haleiwa, og idet de stanset båten kom haiene opp til overflaten og sirklet rundt båten. Vi fikk vite at det var både Galapagoshaier og Sandbar sharks vi så, men at det også kunne dukke opp hammerhaier og tigerhaier. Guiden hoppet ut først, og deretter kom vi etter en etter en. Hjertet slo rimelig raskt, og da jeg kikket under vann kunne jeg nesten ikke tro det jeg så. Fire haier kruset rolig under oss (den største var ca. tre meter lang). Det var på mange måter en litt sånn ut av kroppen-opplevelse, men samtidig følte jeg meg merkelig nok trygg og rolig etterhvert. De virket bare litt nysgjerrige – akkurat som oss. Men jeg skal innrømme at hjerterytmen tok seg opp igjen da jeg kom opp i båten igjen. Da tenkte jeg: «Shit, nå har jeg akkurat snorklet med hai!! Det der kommer jeg aldri til å glemme».

Sist vi var på Oahu utforsket vi så å si hele øya. Denne gangen ønsket vi å holde oss mer i ro på North Shore siden det ble favorittstedet da vi var her sist. Dagen etter haieventyret kjørte vi vestover fra Haleiwa mot Keana Point. Herifra løp vi den fine stien Kaena Point Trail. Det ble en knallfin joggetur på ca. 17 km.

Det var utrolig digg å kjøle seg ned etter et par timers løpetur i sola :-)

Solnedgangen på Hawaii er noe helt for seg selv, og vi prøvde å få den med oss på stranda utenfor leiligheten hver eneste ettermiddag.

Ellers brukte vi mye tid på stranda rett ved leiligheten. På Haleiwa Beach park kryr det av surfere i alle aldre, og vi fikk sett på en surfekonkurranse for barn og ungdom i tillegg til at vi fikk prøvd oss litt selv også. Surfing er virkelig ikke lett, men vi kom oss i alle fall opp. I leiligheten var det både body boards og surfebrett som vi kunne benytte.

LP ser på en surfekonkurranse for barn og prøver å snappe opp noen tips og triks.

Skilpadder så vi så mange av at vi etterhvert ble vant til at de var der.

Vi bodde i det hvite bygget som synes så vidt til venstre i bildet.

Etter lange dager med surfing, soling og lesing på stranda, var det digg å ta små løpetur i det fine nabolaget vårt. Den ene kvelden løp vi rett før solnedgang og en morgen løp/gikk vi opp til utsiktspunktet Ehukai Pillbox Hike på North Shore.

Bilder fra The Ehukai Pillbox Hike:

Vi kommer til å savne stranda, palmene, varmen, skilpaddene, den gode maten, den deilige laidbacke atmosfæren, menneskene, sola, solnedgangene, «surfingen» +++

Beundrer The Big Banyan tree ved Kawela Bay.

Tusen takk for denne gangen, Hawaii. Jeg er nesten helt sliten i smilemusklene etter disse ukene. Vi har storkost oss og er så glade for alle de fantastiske opplevelsene vi har hatt. Vi er heldige. På vei hjem fra Hawaii hadde vi tolv timer mellomlanding i San Francisco. Det ga oss muligheten til å besøke byen mens vi ventet. Vi spiste frokost ved Pier 39, så på de fine sjøløvene som holder til her, vi fikk sett Golden Gate Bridge og ruslet rundt i gatene.

Hilsen Trude (og Lars Petter) :-)

Publisert i Ferie, Mat, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman World Championship 2018: En knalltøff dag på paradisøya

Hvor skal jeg begynne? Dagen jeg har tenkt på i ett år er over, og litt over én uke etter at jeg gikk i mål på det fantastiske oppløpet på Ali`i Drive, har jeg fremdeles ikke landet helt. Det var like varmt og fuktig som i fjor, men heldigvis ikke like vindfullt. Målet var en topp 10-plassering i klassen. Det hårete målet nådde jeg ikke, men jeg forbedret min egen tid fra i fjor med 35 minutter og ble nummer 19 i klassen (i fjor ble jeg nummer 26). Jeg er veldig fornøyd med det fordi startfeltet i klassen var knallsterkt i år, men når jeg får summet meg begynner jeg alltid å tenke på hva som kunne vært gjort bedre og hva som må gjøres bedre neste gang. Sånn er det bare ;-)

På konkurransedagen våknet LP, Jarle og jeg klokken 03.30, og etter en frokost på verandaen dro vi til startområdet. I år som i fjor var stemningen til å ta og føle på da vi gikk gjennom innsjekkingsområdet. I kjent stil var vi tidlig ute, så vi fikk litt tid til å sitte i ro før det hele braket løs. Klokken 06.35 startet de profesjonelle herrene, kl. 06.40 startet de profesjonelle damene, kl. 07.05 startet LP og Jarle sammen med 2000 andre age group herrer og klokken 07.20 var det min tur sammen med 600 andre age group damer.

Det var kamp om posisjoner allerede før startkanonen gikk av. Da starten gikk svømte jeg det jeg kunne noen hundre meter for å få en god start uten å bli svømt over. I fjor var det en del spark og slag de første 500 meterne – i år var det helt kaos hele veien. Brillene mine ble slått av to ganger og jeg måtte stoppe for å få ut vannet. Det ble heller ikke mindre kaos da vi tok igjen de tregeste gutta i age group-feltet. Da ble det enda mer armer og bein. Dette går virkelig rett vest, tenkte jeg. Derfor ble jeg svært lettet da jeg løp opp trappa fra vannet og så at jeg hadde svømt på 1:09. Målet var 1:05, men i det kaoset i vannet var det bare å glemme.

LP og meg før start kl.05.00.

På bildet over har akkurat starten for age group herrer gått, og på piren ser du damefeltet med rosa badehetter. Til høyre for oss damene ser du alle syklene i T1.

Ør og litt småsvimmel etter 3800 meter med svømming og en del «slåssing».

Ut på sykkel følte jeg meg bra de første 40 kilometerne. Etter det begynte jeg å føle meg uggen og kvalm. Jeg tror rett og slett at jeg svelget for mye saltvann i basketakene på svømmingen. Jeg drakk Maurtens, Cola og gel, men slet med å få i meg barer (fast føde). Det er veldig vanskelig å holde trykket oppe på sykkel når man har mest lyst til å spy og legge seg ned, men det var selvfølgelig ikke et alternativ. Jeg prøvde å spy, for å se om det kunne hjelpe, men kroppen ville ikke det heller. Derfor kjørte jeg på meg Cola på drikkestasjonene – det var det eneste som fristet. Da det gjensto 40 km av de totalt 180 kilometerne, begynte jeg utrolig nok å komme meg litt igjen. Sykkeltiden ble 5:25.

Inn i T2 var jeg utrolig spent på maratonet som ventet. Med så lite fast føde i kroppen, visste jeg nå at jeg var nødt til å spise gels og få i meg mest mulig underveis på løpingen. Og det gjorde jeg – jeg spiste gels og drakk enda mer Cola. For ikke å smelte i heten sørget jeg for at sportstoppen alltid var full av isbiter og jeg helte iskaldt vann over meg på alle mat- og drikkestasjonene. Det er vanskelig å beskrive med ord hvor ekstremt varmt det er å konkurrere i lavalandskapet under en stekende sol. Selv om jeg etterhvert begynte å bli sliten og kjente at vannblemmene begynte å vokse under føttene på grunn av de konstant klissvåte joggeskoene, kom aldri smellen som jeg løp og ventet litt på. På vei tilbake fra Energy Lab hadde jeg faktisk ganske bra driv, og da jeg løp ned Palani, bort Kuakini og bort Ali`i Drive mot oppløpet kjente jeg på en enorm følelse av lettelse. Jeg ante ikke noe om plaseringen i klassen på dette tidspunktet, men jeg så jo at jeg hadde forbedret tiden min betraktelig fra i fjor. Det var like magisk å krysse målstreken i år som i fjor. Jeg skulle veldig gjerne hatt en bedre sykkeletappe uten kvalmeproblemer (selv om jeg syklet mye raskere enn i fjor), men det er svært sjelden at det ikke dukker opp et problem av en eller annen sort i løpet av en Ironman. Som Sebastian Kienle sa i dagene før konkurransen da da ble kjent at flere av stjernene ikke kunne stille til start på grunn av skader: «There is a thin line between fit and fucked». Det er så sant. Det er lite som skal til for å ødelegge, selv om man er aldri så godt forberedt. Jeg er stolt over at jeg klarte å holde motet oppe selv om jeg ble skeptisk da kroppen ikke ville ta til seg fast føde. Det ble jo bra til slutt:-) Løpetiden ble 3:44. Totaltid: 10:27. (Bestetiden på Hawaii for norske kvinner er det Lisbeth Kenyon som har med tiden 10:01).

Lettelse og glede på målstreken!

I målområdet møtte jeg LP og Jarle, og det var utrolig gøy å høre om dagen deres. LP imponerte med en andreplass i aldersklassen og en topp 5-plassering blant alle age groupere. Målet var å bli beste age grouper, men det var fire andre som var bedre denne dagen. Du kan lese hans racerapport her.(Braasport.no). Lars Petters tid ble 8:37, og med det slo han sin egen norske bestetid på Hawaii med 22 minutter. Jarle imponerte også stort. Han kom inn på 8:52 og ble 10 i aldersklassen:-)

Det var også veldig moro at svigermor og svigerfar hadde tatt den lange turen til Hawaii for å heie på oss. Utrolig gøy å møte på dem heiende med norske flagg ute i løypa.

Det er så ubeskrivelig kult at vi fikk oppleve denne konkurransen sammen i år også og at det gikk så bra som det gjorde med oss alle. Det hadde ikke vært det samme å feire på kvelden dersom en eller to av oss hadde hatt en dårlig dag. Vi feiret med en god middag og med å få med oss de siste deltagerne i mål ved midnatt. Etter det var det utrolig godt å krype under dyna – takknemlig, lettet og glad.

Når du ikke får smilt nok:-):-):-)

Bilde fra Lars Petters målgang:

Tusen takk til våre samarbeidspartnere Forvaltningshuset, Braasport og Apollo Sports Norge. Uten dere hadde ikke dette vært mulig. En stor takk også til Håvard Nordgård hos Nike Norge for å sørge for at vi til en hver tid er skodd med de beste løpeskoene, og tusen takk til manuellterapeut Åsmund Andersen for gode råd, behandling og veiledning når kroppen av og til knirker litt. Tusen takk til familie, venner og kollegaer for all støtte og entusiastisk heiing :-)

LP med Umeke-bollen og leien (kransen) etter premieutdelingen dagen etter konkurransen.

I dagene etter konkurransen sto det kun bading, sol og kos på to-do lista. Her er noen bilder:

Svømming med en havskilpadde på Two Step Beach :-)

Biltur til Waipio Valley.

Solnedgangene i Kona er noe helt for seg selv og den ene kvelden etter konkurransen tok jeg disse bildene utenfor leiligheten vår:

En lokal surfer tok seg også tid til å nyte fargespillet på himmelen.

Enda mer snorkling og bading i paradis:

Tur til Mauna Kea med Marius Elvedal og Karoline Rønning – det høyeste fjellet på Big Island (4200 moh.) – for å se på solnedgangen. Der oppe var det 1 grad!!

Ifølge tradisjonen på Hawaii skal man gi tilbake til naturen, og hvis man kaster leien (kransen) man har fått i gave på havet og den returnerer, betyr det at skjebnen har bestemt at man vil komme tilbake. (Den kom tilbake:-))

Tusen takk for denne gang Big Island of Hawaii! Nå har LP og jeg en liten ferieuke på naboøya Oahu. Vi bor i Haleiwa på North Shore og nyter dagene her før vi vender hjem til kaldere strøk. En oppdatering fra North Shore-oppholdet kommer om ikke lenge.

Hilsen Trude

 

Publisert i Ferie, Konkurranser | 1 kommentar

Vi lader opp til VM i Ironman

I år som i fjor er Lars Petter, Jarle og jeg på plass på The Big Island of Hawaii for å delta i VM i Ironman 13. oktober. Vi kom frem sent lørdag kveld 29. september. Vi valgte å komme hit to uker før for å få best mulig oppladning mot konkurransen. Det tar tid å venne seg til både varmen og tidsforskjellen på hele 12 timer. Vi bor i en veldig koselig leilighet nær sentrum av Kona, og da vi ankom ble vi møtt med denne hyggelige gaven fra eieren av leiligheten. Tusen takk, Wendy:-)

Dag 1:

Dag 1 startet med frokost på Splashers Grill i sentrum av Kona, før vi hoppet ut i Stillehavet. Det var hele 28 grader i sjøen :-) Helt herlig! Etter svømmeturen ble det en liten trilletur på Queen K for å vekke til live slitne og hovne reisebein. Det er litt uvirkelig å være tilbake og vi føler oss veldig heldige.

Fullstendig døgnville etter en lang reise, men det finnes ikke et bedre sted å være jetlagged.

Same procedure as last year: Iskaffe på piren etter morgenbad!

Back on Queen K – veien sykkeldelen av VM går på.

Vi bor i bygget til venstre med utsikt ut mot havet og der hvor svømmdelen av Ironman VM går.

Dag 2:

De første dagene våknet vi grytidlig fordi vi var døgnville. Da var det digg å nyte utsikten fra terrassen med en kopp kaffe og lokal dragefrukt før frokost.

På dag to våknet vi til nok en herlig og solfylt dag. Vi har veranda, eller en lanei som de kaller det her, og der har vi en fantastisk utsikt mot havet. Etter frokost møtte vi Marius Elvedal, Karoline Rønning og Willy Hatlevoll for nok en liten svømmetur i sjøen. Etterpå tok vi en rolig løpetur på Ali’i Drive. Der er det jammen varmt i år også;-)

Deler av den norske truppen klare for morgensvøm: LP, Jarle, Karoline, meg, Willy og Marius.

Svettefest på Ali’i Drive.

Dag 3
På dag tre startet vi dagen med en bassengøkt. Det er rett og slett utrolig gøy å svømme side og side med noen av verdens beste triatleter. Etter morgenøkten tok LP, Jarle og jeg en sykkeltur fra Waikoloa til Hawi med noen innlagte drag, og så syklet vi videre over fjellet mot Waimea. En utrolig fin runde!

På vei opp mot Hawi:

Dag 4:
Dag fire var det klart for en rolig formiddag. Vi tok turen til Two Step i håp om å treffe på noen delfiner slik som vi gjorde i fjor og året før der. De var ikke der denne morgningen dessverre, men vi koste oss med snorkling og soling. På ettermiddagen kjørte vi til The Energy Lab – det ytterste punktet på løypetraseen – for en liten joggetur i solnedgangen.

Klare for en liten ettermiddagsøkt i The Energy Lab:

dag fem svømte vi en fartsøkt i bassenget før vi igjen tok turen ut til Energy Lab for å løpe intervaller i solsteken. På dag seks startet vi dagen med en morgensvøm, før en sykkeløkt på Queen K med en påfølgende overgang til løp – etter en Acai bowl ;-) Hu hei hvor dagene går når man gjør det man elsker å gjøre.

Acai bowl er et must på Hawaii! Digg energipåfyll i varmen:-)

Jepp! Vi hviler også:-)

Solnedgangen nytes hver kveld fra terrassen vår:

Dag 7:
På dag sju var det klart for Hoala training swim – en svømmekonkurranse som går i VM-traseen. Det var 650 startende, så denne konkurransen er en veldig fin gjennomkjøringen før dagen det virkelig gjelder. LP svømte på 55 min, Jarle på 1:05 og jeg på 1:10. Fem minutter for sakte for min del, men det var mye bølger og det er og blir veldig tungt og uvant. Går for bedre tid på lørdag :-)

På kvelden dro LP, Jarle og jeg på en guidet Manta Ray-snorkleekspedisjon sammen med foreldrene til Lars Petter. Det var en helt rå opplevelse. Vi dro ut med båten rett før solnedgang og hoppet ut i vannet rett før det ble mørkt. Vi holdt oss til et surfebrett som hadde påmonterte lys. Lyset tiltrekker seg plankton som igjen tiltrekker seg de fantastiske manta raysene. Vi lå musestille med snorkel og dykkermaske og tittet ned på de vakre og fredfulle skapningene i nesten en time.

Her ser du brettet vi holdt oss til før det ble løsnet fra båten.

Møtet med de vakre rokkene ble et minne for livet! Helt magisk, rett og slett.

Dag 8
På dag åtte kjørte vi nok en gang til Waikoloa for å sykle derifra og tur-retur Hawi (ytterste punkt på sykkelløpa) Etterpå løp vi en liten overgang.

Tre stk svette nordmenn etter overgangsøkta:

Dag 9
Dag ni startet med morgensvøm i sjøen. Det har vært skikkelig choppy de siste dagene, så håper sjøen roer seg litt før konkurransen. Det ser ganske ok ut på filmen, men det føles som om vi svømmer oppover og nedover i bølgene:

Dag 10:

I dag har vi gjort litt av alt, både svømt, syklet og løpt, men kun korte økter. Og så har vi registrert oss, så nå begynner det virkelig å kile i magen. Det nærmer seg!

Så langt har forberedelsene gått veldig bra, og vi har fått gjennomført en lang og god opptrening. Tidligere år har vi kjørt Norseman i starten av august, og har da hatt litt knapt med tid til å bygge opp en god form. I år valgte vi å kjøre Ironman Haugesund i starten av juli, for så å fokusere 100 % på VM på Hawaii etter det. Vi føler nå begge at formen er veldig god og vi er superklare for å gi alt vi har til lørdag. Det blir en lang og ekstremt hard dag, men det blir moro å komme i gang. Nivået i VM er høyere enn noen gang, så vi må begge ha en ekstremt god dag og være sterke mentalt for å lykkes. Treffer vi på dagsformen og gjennomfører alt som planlagt har vi tro på at vi kan nå målene våre.

Nå gjenstår kun de siste dagene frem mot konkurransen, så nå handler det kun om å samle overskudd og å forberede seg mentalt til den store dagen. Det blir 2-3 korte treningsøkter hver dag for å holde følelsen og spenningen i kroppen ved like. Vi er veldig klare for å komme i gang med konkurransen nå, så vi kan nesten ikke vente til startskuddet går kl. 07.00 lørdag morgen (dvs. Kl. 19.00 lørdag kveld hjemme i Norge).

På NRK Sportsrevyen på søndag ble det vist en reportasje om LP og meg. Hvis du ikke har sett den finner du den her:

https://tv.nrk.no/serie/sportsrevyen/MSPO10100718/07-10-2018

Hilsen Trude (og guttaboyz)

 

 

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Aktiv ferie på naturskjønne Kreta

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Kun to dager etter hjemkomst fra Sivota, satte Lars Petter og jeg oss på flyet tilbake til Hellas. Denne gangen var det Kreta vi skulle besøke og oppdage. Vi hadde med oss sykler til den vakre ferieøya for åtte år siden også, og den gangen hadde vi Rethymnon som utgangspunkt for sykkelturene våre. Denne gangen bodde vi vest for Chania, på hotellet Cavo Spada Deluxe & Spa Giannoulis Hotels, ikke langt fra det lille stedet Kolymbari.

På hotellet har de lagt til rette for en aktiv treningsferie for de som ønsker det, samtidig som det er et herlig sted bare å slappe helt av. Vi liker begge deler, og det er spesielt digg å slappe av på solsengen etter en god og fin treningsøkt. Det synes i alle fall vi :-)

Vi hadde rom med eget basseng rett ut fra terrassen. Heeelt ok :-) 

Vi hadde også denne gangen med oss egne sykler, og løpeskoene var som vanlig selvfølgelig med. For de hotellgjestene som ønsker, er det også mulig å leie sykler på hotellet. I tillegg har hotellet tennisbaner, treningsrom, gruppetimer med både sirkeltrening og spinning, et nybygd utendørs treningssenter med solbeskyttelse for styrketrening, gruppetrening og annen utendørstrening, samt et eget område på stranden for yogatimer. Noe for alle, med andre ord.

Treningsrom med mye utstyr.

Her ble det holdt yogatimer på morgningen i regi av hotellet.

Utendørs styrketreningsområde med solbeskyttelse.

Hotellets forslag til løpeturer. De hadde også laget kart med forslag til sykkelruter. Vi benyttet oss av tipsene, men brukte også Strava aktivt for å finne ut hvor det var populært å sykle i området.

Dag 1:

Dag en startet med en morgensvøm fra den fine rullesteinsstranden foran hotellet, etterfulgt av en herlig frokost. Deretter satte vi kursen mot fjellene. Vi skulle ikke sykle langt unna hotellet før vi følte at vi hadde hele Kreta for oss selv.

Link til sykkelturen.

Dag 2:

På dag to måtte jeg dessverre ta det heeelt piano. På flyet ned merket jeg at en forkjølelse var på vei, og da jeg våknet denne lørdagen kjente jeg at det var en veldig dårlig idé å få høy puls. Men når jeg først skulle bli litt småsyk på ferieturen, var det godt å bo på et superfint hotell. Jeg koste meg på rommet og i skyggen under en parasoll på stranden, mens LP fikk seg et par skikkelig gode løpeøkter på veldig fine veier.

Dag 3:

Da jeg våknet var jeg fortsatt litt snufsete, men jeg var bare nødt til å komme meg ut på sykkelen for å oppdage mer. LP og jeg syklet en knallfin tur vestover, og opp og ned på veier med så å si null trafikk. Her er en liten video fra turen:

Link til turen.

Og her er noen bilder fra turen:

Dag 4:

Denne dagen la vi ut på en tur vi planla før vi kom til øya. Hvis du har vært på Kreta har du helt sikkert besøkt den nydelige stranda Elafonissi på vestkysten. Vi var der da vi var på Kreta sist, men rakk ikke da å utforske vestkysten videre. Det ønsket vi derfor å gjøre nå. Vi syklet veien du kjører på når du skal til Elafonissi, som forøvrig hadde overraskende lite trafikk selv nå i høysesongen, deretter fortsatte vi rundt vestkysten. Det ble en knallfin og kupert tur med vakker utsikt mot havet underveis. Nok en gang fikk vi følelsen av å ha den fine øya for oss selv – helt herlig!

Link til turen.

Vi la også inn en liten løpetur etter sykkeløkten.

Dag 5:

Da vi var på Kreta sist gikk vi ned den kjente Samariaravinen. På bussturen dit merket vi oss hvor fin bilveien var og hvor frodig og kupert landskapet var, så denne gangen fant vi ut at vi ville sykle opp til toppen av ravinen. Vi syklet fra hotellet og oppover i Lefka Ori-fjellene på knallfine veier i 2,5 timer, og på toppen av ravinen smakte det helt nydelig med ferskpresset appellsinjuice og en is. Vi syklet en annen vei ned slik at det ble en runde, og det er en av de morsomste utforkjøringene jeg noen gang har syklet. Vi smilte hele veien tilbake til hotellet.

Link til turen.

Dag 6:

Å nei, siste hele dag av oppholdet! Vi hadde en lang punktliste med ting vi hadde lyst til å gjøre, valget falt på morgensvøm og en løpeøkt med 1000-meters intervaller med havutsikt.

Vi løp her.

Avkjøling etter løp. LP fant en dusj på stranden, mens jeg hoppet i havet.

Etter å ha blitt skjemt bort i tre uker på hotell, med herlig mat og fantastisk service, er det alltid rart å komme hjem. Jeg savner allerede utefrokosten, den gode greske salaten til lunsj og middagsbuffeten med alt du kan ønske deg. Jeg savner også det å kunne bruke dagen til enten svømming, sykling eller løping – eller litt av alt. Og så vil vi gjerne tilbake for å utforske mer av øya på to hjul. Det var mange veier vi ikke fikk syklet og mange småbyer vi ikke fikk besøkt.

På gjensyn, fine Kreta.

Hilsen Trude

 

Publisert i Ferie, Trening | 2 kommentarer

14 herlige dager i vakre Sivota i Hellas

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Da har Lars Petter og jeg kommet hjem fra Hellas etter å ha tilbrakt to uker med Apollo Sport Norge på deres hotell Sivota Retreat Beach Club i den sjarmerende og koselige byen Sivota. Her fikk vi kombinert soling og bading med våre favorittaktiviteter: sykling, svømming og løping. I tillegg fikk vi padlet kajakk, vi prøvde SUP, samt wakeboarding og vannski. Vi kunne også delta på ulike fellestreninger, både styrkeøkter og yoga, samt spille tennis og volleyball. Les mer om trenings- og aktivitetsmulighetene her. (De hadde tilbud til både voksne og barn.)

Hotellet ligger vakkert til i en åsside, med fantastisk utsikt mot det joniske hav og Korfu. Da vi ankom hotellet var vi gode og varme etter reisen, så det tok ikke mange minuttene fra vi fikk rommet til vi fant veien ned til sjøen for en svømmetur:

Det var vanvittig digg å stupe ut i det krystallklare vannet etter reisen hjemmefra :-)

Utsikten fra hotellrommet vårt. For meg som drømmer om å bo ved havet, var det rett og slett heeelt fantastisk å våkne opp til denne utsikten hver dag.

Utsikten fra frokost- og middagsrestauranten:

Dag 2:

Vi hadde med våre egne landeveissykler til Sivota, men hotellet tilbyr både leie av landeveissykler og terrengsykler, samt guidede turer for dem som ønsker det. Vi hadde gjort litt research på forhånd og sett oss ut noen ruter vi ønsket å prøve. De ansatte i sykkelavdelingen på hotellet var også svært hjelpsomme med å komme med tips. På dag to gikk vi for en tur som både tok oss langs kysten og opp i fjellene.

Du kan se ruta på Strava her.

Hellas og Sivota-området imponerte allerede første sykkeldag. Veiene var veldig fine med lite trafikk og utsikten underveis var fantastisk:

Frokost med drømmemannen og drømmeutsikt.

Etter den turen smakte det svært godt med lunsj på hotellet:

Dag 3:

Mulighetene for å trene med andre gjester er stor på hotellet Sivota Retreat. Her ser du deler av treningstilbudet for én uke. På dag tre ble vi med på en felles svømmetur rundt øya utenfor hotellet, kalt Goat Island (ca. 2100 m). En fantastisk svømmeopplevelse i krystallklart vann.

Klare for open water-svømming fra Bella Vraka Beach på nedsiden av hotellet med en stor gjeng fra hotellet.

Senere på dagen, etter litt tid på brygga nedenfor hotellet, tok vi en kajakktur og testet SUP:

Post vannsport og bryggeliv-smoothie:

Noen kvelder tok vi turen ned til Sivota by på kvelden – et urolig koselig lite gresk kyststed med svært hyggelige tavernaer.

Dag 4:

På dag fire av oppholdet bestemte vi oss for å sykle fra hotellet langs kysten til den albanske grensen og tilbake, en tur på litt over 100 km. Det ble en fantastisk fin tur med nydelig utsikt underveis og lunsjstopp i Sagiada.

Du kan se ruta på Strava her.

Dag 5:

På dag fem startet vi dagen med nok en fellessvøm rundt Goat Island, før vi utforsket Sivota med løpesko på beina.

Turen finner du på Strava her.

Etter løpeturen testet jeg wakeboard for aller første gang, mens LP børstet støv av gamle vannskiskills (én ski). Når du bor på Sivota Retreat har du mulighet til å teste vannski og/eller wakeboard to ganger i løpet av en uke, og bestille ekstraturer mot kostnad hvis du ønsker mer. Vi benyttet oss av gratisturene begge ukene og bestilte en ekstratur med wakeboard i uke to fordi det var utrolig moro!!

20 år siden sist, men dette fikset han lekende lett :-) LP i farta:

Mine gamle snowboardskills kom til nytte og etterhvert klarte jeg også å krysse bølgene. Men det ble ikke like mye luft under brettet mitt som brettet til LP :-) (se video under)

Meg på wakeboard:

Og på vannski:

Happy nybegynner!

George og resten av gjengen i vannsportteamet var utrolig hyggelige og flinke til å lære bort. Både barn og voksne kunne prøve seg, og det var gøy å være vitne til masse herlig mestringsfølelse hver eneste dag.

Video:

Solnedgangen i Sivota er helt nydelig – en turistattraksjon i seg selv.

Dag 6:

På dag seks tok vi en tur til Parga. Det ble en fantastisk flott tur hvor vi også syklet oppom borgen Ali Pasha Castle hvor vi kunne nyte en nydelig utsikt over kysten og Parga.

 Se kart over ruta på Strava.

Dag 7:

Dag syv av oppholdet var min bursdag, og dagen startet med en nydelig svømmetur rundt Goat Island med LP. Etter litt tid på stranda tok vi en løpetur langs kysten. Jeg løp rolig, mens LP klinte til med noen drag. På kvelden koste vi oss med bursdagsmiddag inne i byen.

Link til løpeturen.

Dag 8:

På dag åtte fikk vi lyst til å kline litt til i bakkene og kjørte derfor bakkeintervaller ikke langt fra hotellet. Du kan se ruta her.

Men først, frokost:

Dag 9:

På dag ni fikk vi lyst til å teste ut løpemulighetene i fjellet bak hotellet, og vi fant en knallfin rundtur med nydelig utsikt underveis. Link til ruta her. 

Dag 10:

På dag 10 passet det fint med en rolig trilletur (Link til Strava). Vi utforsket noen veldig fine veier langs kysten. Veikvaliteten er veldig god i området, og det er frodig og vakkert.

Dag 11:

På dag 11 var vi igjen sugne på litt hardkjør i bakkene (link til Strava), og tok en runde med tre litt lengre drag. Å kjøre drag var veldig moro, men det mest minnerike fra denne turen ble likevel vårt møte med en vill skilpadde som tuslet sakte over en trafikkert vei. Jeg ga den en hjelpende hånd på veien :-)

Etter sykkelturen tok vi en padletur. (Når du er gjest på hotellet kan du låne SUP og kajakker når og hvor ofte du vil)

Klare for middag etter en herlig og aktiv dag:

Dag 12:

På dag 12 startet LP dagen med å svømme rundt Goat Island. Jeg hadde lyst til å padle litt kajakk, så jeg fulgte etter han på runden. Etter svømmingen og padlingen løp vi bakkeintervaller i en av bakkene ut fra Sivota. Hardt og varmt, men veldig moro også :-)
Link til løpeøkta på Strava.

Dag 13:

På dag tretten var vi igjen klare for en langtur på sykkelen. Vi syklet en runde på 100 km innover i landet før vi syklet mot kysten, spiste lunsj i Parga og syklet kystveien tilbake til hotellet.

Link til Strava.

Dag 14:

På den siste dagen bestemte vi oss for å få en skikkelig god løpeøkt, så vi løp en tempoøkt i racepace. LP løp 18 km og jeg løp 15. Varmt og digg – og perfekt trening mot Hawaii. Etter løpeturen koste vi oss på stranda.

Link til Strava.

Klare for siste middag i vakre Sivota:

Jeg føler meg uthvilt og i bedre form etter 14 dager med masse herlig aktivitet! Sivota og hotellet Sivota Retreat kan virkelig anbefales, og jeg håper bildene viser hvorfor. Nå har vi hatt to dager hjemme, men allerede i morgen setter vi oss på flyet for å dra ut på nye eventyr med Apollo Sports Norge. Turen går igjen til Hellas, men den nesten uken skal vi tilbringe på ferieøya Kreta. Her skal vi bo på hotellet Cavo Spada Deluxe & Spa Giannoulis Hotels. Vi gleder oss veldig til å utforske øya! Det blir ikke Norseman på oss i år. Vi har valgt å ha fullt fokus på best mulig trening frem mot årets hovedmål på Hawaii i oktober.

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Trening | 1 kommentar

Ironman Haugesund 2018: Dagen da jeg nesten sprakk av stolthet

Det har gått tre dager siden Ironman Haugesund, og jeg har fremdeles ikke landet. Ikke på grunn av min egen prestasjon, men på grunn av hva Lars Petter klarte å levere.

For aller første gang ble det arrangert en fulldistanse Ironman i Norge, og jammen klarte ikke supermannen min å vinne hele greia – akkurat slik vi drømte om! Jeg er så ufattelig stolt! Jeg tvilte aldri på at han kunne klare det, men MYE kan skje i forkant og ikke minst underveis i en full Ironman, så her er du ikke i mål før du har krysset mållinjen. Og som om ikke det var nok, så ble hele konkurransen direktesendt på TV2 Sportskanalen. Jeg har nå sett hele sendingen i reprise med gåsehud og tårer i øynene. Det er jo ikke daglig kost å få se sin egen mann i tet på en Ironman i over åtte timer gjennom et fantastisk vakkert vestlandslandskap som bader i sol. Han får det til å se lett ut der han kommer opp av vannet på 53:12 (ny pers), sykler alene i 180 km (4:57:17) og avslutter med en maraton på 2:53:12. Men jeg vet hvor mye trening og klokskap som ligger bak, og at det ikke kommer av seg selv. Jeg vet også hvor mye han digger denne sporten, og at det var en stor drøm som gikk i oppfyllelse da han kunne ta tak i målbåndet etter 8 timer og 48 minutter i den knallharde IM-løypa. Wow, sier jeg bare!♥

Les alt om hvordan han opplevde drømmedagen her!

Jeg får gåsehud og tårer i øynene av disse bildene! My man♥♥♥


Wohoooo! Topp tre på pallen i IM Haugesund. Gratulerer også så mye til Hans Christian Tungesvik med en knallsterk andreplass. Finnen Juha-Matti Halonen kom på tredje. Foto: Sindre Tungesvik

For min egen del ble det en virkelig hard dag. Svømmingen gikk ok (svømte på 1:05:21), men jeg slet tidvis med navigeringen i den svingete svømmetraseen som var delt opp i baner, og jeg måtte rett og slett stoppe opp for å orientere meg et par ganger. Banetauene var blå, noe som gjorde at de var svært vanskelig å få øye på, og det var veldig få bøyer å navigere etter.

Lars Petter, Hans Kristian og Jarle i tet ut på svøm. Foto: José Luis Hourcade

Foto: José Luis Hourcade

Ut på sykkel føltes det bra de første mila. Utrolig digg å starte på en sykkeletappe her hjemme i Norge uten å skjelve av kulde :-) Jeg visste ikke noe om plassering ut av vannet, men tenkte at nå må jeg uansett bare kjøre mitt eget løp i min fart. Jeg koste meg på de fine og svingete veiene gjennom kystlandskapet. Men etter litt over halvveis var det slutt på den gode følelsen. Jeg ble brått veldig kvalm, uvel og svimmel. Jeg hadde spist og drukket nøyaktig som planlagt, men kroppen var likevel tydeligvis ikke happy. Jeg trodde flere ganger at jeg kom til å måtte spy og fryktet at jeg ble tvunget til å bryte. Jeg roet ned tempoet i 20 minutter cirka, drakk mye vann på en drikke-og matstasjon og dyttet ned enda mer ernæring. Det er helt grusomt å drive med slik tvangsfôring, men jeg tenkte at det måtte til. Til min store lettelse følte jeg meg gradvis bedre, og fra 130-140 km og inn følte jeg meg bedre. Jeg hørte i etterkant at svært mange har slitt med kvalme og oppkast, så kanskje det var noe i vannet vi svømte i? Fugleskit kanskje? Det kretset i alle fall store mengder måker over oss da vi svømte… Både Jarle og Lotte måtte bryte på grunn av magekramper og oppkast – noe som gjorde og gjør meg svært lei meg, fordi jeg vet hvor mye de har trent mot denne dagen og hva som var målene deres. Heldigvis er de begge klare for revansje i IM København i august, og LP og jeg blir med som heiagjeng.

Jeg fullførte sykkeletappen på 5:57:03. Laangt unna målet, men denne sykkeletappen var knallhard (2000 høydemeter), og den innlagte kvalmeepisoden gjorde også sitt til at det ikke ble en god sykkeltid.

Her er noen bilder fra syklingen:

Ut på løp følte jeg meg ganske ok. Jeg var rimelig stiv i knærne, men noe annet hadde vært rart. Det var uansett digg å komme i gang med siste etappe selv om jeg visste at det nå gjensto tre og en halv time ++. Høydepunktet på løpingen ble da LP kom imot meg med TV-motorsykkelen foran seg og følgesyklisten bak seg med skiltet som sier 1rst man. Gåsehud! Det var først da jeg fikk vite at han ledet. Jeg tror jeg ropte noe slikt som «Jeg digger deg!» idet jeg passerte. Det var også et stort høydepunkt å løpe forbi pappa, Monika, Jessie, Lykke og Linus nede ved kaiområdet på alle de fire rundene. Å ha familien der, både store og små, betydde mye!

Jeg løp jevnt uten den helt store spruten på maratonen. Jeg fikk beskjed om at jeg lå på alt fra tredje til femte plass, men jeg vet hvor vanskelig det kan være å følge med på trackeren og oss i løypa fordi vi ofte starter ut forskjellig pga rolling start på svømmingen. Men jeg løp det jeg kunne denne dagen, og jeg kjente at det ikke var fort nok til en pallplass totalt – noe som var målet.

Idet jeg løp inn på oppløpet så jeg straks at LP sto og ventet på meg, så jublingen jeg gjorde her var mer for han enn for meg selv. Det var sykt digg å gi han seiersklemmen.

Jeg løp på 3:37:23 (Målet var 3:30…) og totaltiden ble 10:47:06 (ett kjipt minutt unna fjerde). Jeg ble 2 i aldersklassen (hun som vant var hun som også vant totalt) og jeg ble 5 totalt. Med tanke på hvordan jeg følte meg litt over halvveis på syklingen, er jeg superfornøyd med det. Nok en gang lærte jeg masse og er gira på enda mer. Nå tre dager etter konkurransen er jeg fremdeles helt skutt. Jeg er småkvalm, hoven i kroppen og har skikkelig skallebank. Det skal med andre ord bli helt herlig å sette kursen mot Hellas med Apollo Sports Norge om kun få dager. Da blir det ferie på Stormo-måten – noe som betyr at det blir en finfin kombo av strandliv og trening :-)

Tusen takk til arrangøren, med Ivar Jacobsen i spissen, for et veldig bra arrangement. At vi nå har Ironman i Norge er et resultat av hans engasjement og lidenskap for sporten. All ære til han og hans mannskap som bruker utallige frivillighetstimer slik at vi kan drive med denne herlige sporten. Jeg kan ikke skjønne annet enn at bildene som ble tatt forrige søndag vil lokke enda flere til Haugesund neste år.

TV-sendingen kan du se her.

Link til resultatene her.

Hilsen Trude

Publisert i Konkurranser | 2 kommentarer

Spennende samarbeid med Forvaltningshuset

Lars Petter og jeg har inngått et nytt og spennende sponsorsamarbeid med Forvaltningshuset. Forvaltningshuset er et frittstående finanskonsern som tilbyr tjenester tilknyttet kapitalforvaltning og finansiell rådgivning til norske privatpersoner, stiftelser og bedrifter.

Avtalen vil gi oss muligheten til å gjennomføre det optimale sesongopplegget og delta i de konkurransene vi ønsker for å nå de målene vi har satt oss. Forvaltningshuset deler våre verdier om at veien til suksess er gjennom langsiktig planlegging og hard og grundig jobbing over tid. Sammen vil vi jobbe mot å nå de målene vi har satt oss, og sette nye hårete mål for fremtiden. Vi gleder oss veldig til å inspirere og bli inspirert av Forvaltningshusets engasjerte medarbeider.

Her kan du lese hva de skriver om samarbeidet på sine nettsider.

Hilsen Trude

Publisert i Annet | Legg igjen en kommentar

Ironman 70.3 Mallorca 2018: Supermann leverte, mens jeg fikk den litt sure fjerdeplassen

Lars Petter klinket til i årets utgave av Ironman 70.3 Mallorca. Han vant klassen sin og ble nummer to totalt av alle. Jeg fikk den litt kjedelige fjerdeplassen i min klasse, men er fornøyd med ny personlig rekord i denne løypa på svøm og sykkel. Løpingen derimot…

For fjerde året på rad tok LP og jeg turen til Mallorca for å delta på Ironman 70.3 i Alcudia. I reisefølget var også bror Jarle, Thomas og Silje Dahlsrud og Charlotte Knudsen. I tillegg var det flere andre gode venner og kjentfolk på startlista og i heiagjengen.

Konkurransen var på lørdag 12. mai, og vi kom ned natt til torsdag. Torsdagen fikk vi svømt litt i sjøen, som forøvrig holdt en rimelig frisk temperatur til å være på denne tiden av året (ca. 17 grader). Vi tok også en liten sykkeltur for å trå ut flyreisen av beina, vi fikk registrert oss, vært på race brief, og jammen fikk vi ikke shoppet litt i expoen også. På fredagen tok vi igjen en liten svømmetur og en rolig løpetur. Det fine med å være på tur med så mange gode venner er at jeg helt glemmer å grue meg. Det hjalp også litt på nervene å vite at målet med denne konkurransen var å gjennomføre med litt lavere skuldre og med litt mindre ambisjoner enn ellers fordi det kun er noen få uker siden fulldistansen i Sør-Afrika. Konkurransen på Mallorca ble satt opp på planen fordi det er glimrende trening mot årets hovedmål (VM på Hawaii), samt at det er vanvittig gøy å gjøre denne tradisjonsturen med en innlagt konkurranse med venner og familie. Her er noen bilder fra dagene før konkurransen:

Få ting slår morgensvøm i solskinn med disse folka her :-)

Fiiine folk klare for tur :-) Fra venstre: Thomas, Jarle, Lp, Silje og Charlotte.

Silje og meg.

Samlet trupp etter innsjekking av sykler og utstyrsposer dagen før dagen. Ironman 70.3 på Mallorca er verdens største halvironman med nesten 4000 påmeldte deltagere.

Race day
Vi våknet kl. 05.00 og fikk tid til en god frokost med gjengen før vi tuslet til startområdet. Det var en nydelig morgen med en vakker soloppgang – og det var ganske rått å være en av de nesten 4000 triatletene som gjorde seg klare til start på stranden denne morgningen.

LP og meg kl. 06.00 i skiftesonen for en siste sjekk av utstyret:-)

Svømmingen
Jeg følte meg offensiv da jeg gikk inn i båsen for antatt svømmetid sub 30 minutter, men den som intet våger intet vinner, tenkte jeg. Med fullklaff visste jeg at det kunne gå. Jeg fikk en fin svømmestart, men kjente etterhvert at jeg manglet den siste ekstra punchen. Jeg kom opp av vannet på 30:56 – ny pers på distansen med noen sekunder. Ikke superfornøyd, men pers er pers :-)

Syklingen
T1 gikk greit, og nå var det bare å tråkke på. Det er jo tross alt på sykkelen jeg føler meg mest selvsikker. Jeg syklet på 02:44:20. Det er ny pers i Mallorca-løypa:-)

Løpingen
Jeg følte meg bra inn i T2 og skiftingen gikk fint. Men da jeg begynte å løpe, startet jeg å hyperventilere. Jeg prøvde å løpe rolig for å roe ned pusten, men det gikk ikke. I ca. 5 km løp jeg med en veldig anstrengt pust, og det hørtes mer ut som  jeg løp maksdrag i motbakke, enn sånn passe fort i ei flat løype. Det var litt ekkelt, og planen om å ligge på 4.30-fart var bare å glemme… Jarle passerte meg kort tid etter at jeg hadde begynt å løpe, og han sendte meg et bekymret blikk da han så ansiktsuttrykket mitt. Han spurte hvordan det gikk, og alt jeg klarte å respondere med var en lyd av det litt rare slaget. Pusten roet seg heldigvis etter ca. 5 km, men da var jeg helt slapp i beina og kroppen. Jeg fikk ikke opp farten, og måtte jobbe med korte delmål for å karre meg fremover. Skikkelig ekkelt og frustrerende å føle seg slik, men samtidig helt greit fordi jeg vet og visste hvorfor. Kroppen var nok ikke helt klar for en halvmaraton så kort etter fulldistansen i Sør-Afrika. Jeg løp på 1:44:17. (Målet var 1:35…) Etter målgang fant jeg ut at det ble den kjipe fjerdeplassen… (av 79 stk i min aldersklasse) Jeg ble nr. 21 totalt av de 450 damene som kom til mål) Totaltid: 5:07:34.

På vei ut av T2, rett før hyperventileringen startet.

Link til resultatene her.

Lars Petter gjennomførte nok en knallsterk konkurranse. Han ble nummer to av alle deltagerne og vant klassen sin! Helt rått:-) Jarle tok en svært god syvende plass i aldersklassen i et knallsterkt startfelt.

Les Lars Petters racerapport her. (Kommer snart!)

Nå har Lars Petter og jeg flyttet over fra hotellet i Alcudia til favoritthotellet vårt i Port de Pollenca, Aparthotel Hoposa Villaconcha Family & Sports, for å ha noen roligere feriedager her før vi vender hjemover igjen. Her er noen bilder fra dagene etter konkurransen:

Lunsjstopp på Sa Rutaverda i Caimari.

Nok en god lunsj – denne gangen for å feire bursdagsjenta Terezia :-)


Utsikten fra balkongen vår på hotellet i Port de Pollenca.

Digger 25-metersbassenget på hotellet :-)

Morgensvøm i Port de Pollenca kl 07.30.

Sykkeltur på strøkne veier til Canyamel.

Sjekker kartet underveis.

Lunsjstopp i Canyamel nord-øst på øya. Blir aldri lei av ferskpresset appelsinjuice:-)

På vei til Cap de Formentor.

Lars Petter og jeg blir her i Port de Pollenca til over pinsen. Det er veldig deilig med rolige treningsdager i disse omgivelsene – balsam for både kropp og sjel før vi igjen lader sakte med sikkert opp mot nye mål.

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman Sør-Afrika: 3. plass i klassen og VM-plass

Lettelse og glede, men sulten på mer – det er ordene som best summerer opp følelsen jeg har i kroppen etter å ha nådd målet mitt om en topp tre plassering i klassen min i det Afrikanske mesterskapet i Ironman, og med det sikret meg en plass i VM i Ironman på Hawaii i oktober. Jeg har tenkt på og trent mot denne konkurransen i et halvt år, og da er det rett og slett helt sykt digg å lykkes den dagen det gjelder.  Og det villeste, men ikke overraskende, er at Lars Petter ble beste age-grouper overall og 13 totalt inkludert proffene. Min egen jernmann slutter aldri å imponere!

I år, som i fjor, kom Lars Petter og jeg  ned til Port Elizabeth torsdagen før konkurransen. Etter en matbit og innsjekking på racekontoret, var det godt å  å røre litt på seg. Vi tok derfor en rolig løpetur langs sjøen mens vi kjente på de mange sommerfuglene i magen. Dagene før en så stor konkurranse er virkelig noe helt for seg selv.

På fredagen startet vi dagen med å teste sjøtemperaturen sammen med våre svenske venner Emma Igelström og Adam Kjellström. Noe av det beste med å delta på disse konkurransene er alle de nye vennskapene vi får med fine folk fra hele verden.

Temperaturen var ca. 18 grader, så vårdrakt var et must.

Selv om vi svømte litt i havet i Thailand i julen har ikke jeg svømt ute med våtdrakt siden Norseman i fjor. Det var derfor litt uvant med både drakten og bølgene, men samtidig veldig moro.

Etter en liten svøm i havet, tok vi en liten sykkeltur for å kjenne at utstyret var i orden. Port Elizabeth kalles The Windy City, så i denne konkurransen er det vindgaranti. Sett på lyden på videoen under, så skjønner du hva jeg mener :-) Legg også merke til hvordan det rister på den rufsete asfalten.

De siste dagene inn mot store konkurranser kjører vi kun korte økter med noen fartsøkninger for å beholde spenningen i muskulaturen. Det er  et godt tegn hvis vi har lyst til å sykle mer og hardere, for da er det ofte et signal om at kroppen har det overskuddet som trengs på konkurransedagen.

På lørdagen sto kun hvile, mat og en kort løpetur på programmet. LP så særdeles lett ut, så jeg hadde på følelsen at dagen etter kunne bli en veldig fin dag.

RACE DAY:

Søndag morgen sto klokken på 3:40. Frokosten på hotellet åpnet kl. 04.00, så da satt vi sammen med flere andre spente triatleter og trøkket inn den planlagte mengden mat. Jeg er veldig glad i frokost, men på konkurransedagen og midt på natta smaker det ikke noe særlig. Litt over kl. 05.00 ruslet vi bort til startområdet, for å få på plass mat og drikke på sykkelen, sjekke lufttrykket i dekkene og for å dobbeltsjekke T1- og T2-posene for n-te gang :-) Hehehehe.

Litt før klokken halv 7 stilte LP og jeg oss opp på stranden sammen med totalt ca. 2000 andre deltagere. LP gikk helt frem for å kunne starte blant de aller første. Jeg stilte meg bakerst i sub-60-puljen for å være litt offensiv. Piren og området rundt stranden var stappfull av folk, det var helikoptre i luften, nasjonalsangen ble spilt og en afrikansk dansegruppe skrudde opp stemningen enda et hakk med fantastisk dans og et rått trommespill på stranden ved siden av oss. Samtidig kom soloppgangen kun minutter før pro-herrer startet kl. 6:30. Kl. 6:35 startet pro-damene. Vi i aldersbestemte klasser startet med såkalt rolling-start fra kl. 6:45 med 10 stk startende sammen hvert tiende sekund. Kun minutter før det var min tur til å løpe ut med ni andre hørte jeg Imagine Dragons med Whatever it takes på høyttalerne. Teksten på den ble med meg resten av dagen (Whatever it takes, cause I love the adrenaline in my veins… I was born to run, I was born for this) Ikke hørt den? Da må du søke opp den.

Jeg kom bra ut fra start, og det var bare så utrolig digg å kjenne på at nå var jeg i gang. Jeg følte meg helt rolig, skjerpet og tilstede, men samtidig kjente jeg adrenalinet i kroppen idet jeg slapp ut av båsen og tok de første svømmetakene. Til min store forundring svømte jeg forbi folk allerede i starten. Det var rimelig shoppy og tidvis store rullende bølger, men jeg følte likevel at jeg fikk en helt annen flyt enn jeg hadde i fjor. Ikke svelget jeg så mye saltvann som i fjor heller – og takk og lov for det. Jeg var VELDIG spent på å se hva klokken viste da jeg reiste meg opp og begynte å løpe inn på stranden. I hele vinter har jeg drømt om og sett for meg at jeg skulle klare 1:04 i Sør-Afrika, men jeg mistet litt selvtilliten på det da jeg så bølgene i dagene i forkant. Jeg trodde derfor nesten ikke mine egne øyne da klokken faktisk viste 1:04:50!! Wow!! Jeg smilte for meg selv og tenkte at «Yes! For en herlig start på en lang konkurransedag. Det hadde jeg ikke regnet med i slike bølger». (Den offisielle tiden ble 1:05:00 fordi timingmatta lå litt lenger oppe på stranden.)

Happy girl som nettopp har satt ny pers på 3800 meter i open water :-):


TIPS: Kjør dobbel hette, så minimerer du sjansen for at du mister brillene eller at noen drar de  av deg i kampens hete.

Jeg surret litt i T2, rett og slett fordi jeg var litt ør og svimmel etter svømmingen, men kom meg likevel greit avgårde. Løypa i Sør-Afrika består av to runder på 90 km som går t/r på den samme veien. På papiret er sykkelløypa relativt lett, men det er noen seige stigninger underveis, veldig dårlig asfalt med høy motstand og svært ofte mye vind. De første fire milene ut til vendingen gikk fint, jeg følte meg pigg og passerte mange. Jeg har funnet meg veldig godt til rette på den nye Trek-sykkelen (The Black Panther, som jeg kaller den;-)), og sitter så komfortabelt på den at jeg ikke hadde vondt et sted etter de 180 km.

Til tross for tidvis svært dårlig asfalt, er omgivelsene på sykkeletappen helt fantastisk med nydelig utsikt mot havet på enkelte partier. Og på det ene strekket litt lengre inn fra kysten fikk jeg en liten safariopplevelse da  en apekatt løp over veien rett foran meg.

Ved vending etter 40 km, hadde jeg som planlagt drukket opp den ene flasken min med Maurten. Planen var da og hente frem den jeg hadde plassert bak setet, men til min store forskrekkelse oppdaget jeg da at jeg hadde mistet den på den humpete veien ut til vending!(Det samme skjedde faktisk med LP) I den flasken hadde jeg nye 320 kcal (80 gram karbohydrater) av det planlagte næringsinntaket. Selv om jeg hadde med meg noe ekstra næring ble jeg litt stresset, men jeg klarte å tenke at nå må jeg bare ta vanlig sportsdrikk fra stasjonene og spise medbrakte gel og kransekakekjeks. Jepp! Du leste riktig, jeg har alltid med meg litt kransekake. Det er jo så godt!

Etter 90 km følte jeg meg fortsatt bra, og jeg var langt foran tiden min fra i fjor. De siste 40 km til T2 ble tøffe i heftig motvind, men jeg ble supermotivert av at jeg stadig passerte andre og at jeg kjente at beina fremdeles hadde trøkk til tross for den kjipe vinden.

Jeg kom inn på det som senere viste seg å være den beste sykkeltiden i klassen min: 05:30:13 (På forhånd hadde jeg satt opp 05:30:00 som «planlagt» tid, så der traff jeg/vi godt:-)

T2 gikk fint, og ut på løp følte jeg meg bra. De første kilometerne løp jeg litt raskere enn planlagt, men det var så gøy å kjenne litt på den farta. Jeg roet meg etterhvert ned til ca. 05.15-fart, en fart jeg vet jeg kan holde lenge så lenge jeg får jevnt påfyll av Cola, vann, gel og banan :-)

På vei ut av T2:

Det er motiverende å løpe når det er mange å jage på :-)

Når jeg hadde igjen to runder av fire i løypa passerte LP meg akkurat da han skulle svinge ned mot mål. Jeg fikk derfor høre speaker Paul Kay ta han imot i mål som første age-grouper! Utrolig fin melding å ta meg seg ut på siste halvmaraton. #stolt

Maratonløypa i Port Elizabeth er alt annet enn enkel, med to stigninger i hver ende. I tillegg ble konkurransedagen en varm og vindfull dag – noe som helt klart gjør noe med både tider og prestasjonsevnen. Jeg klarte meg fint helt til det gjensto 10 km, da kjente jeg at den ene tåa mi (som er litt rar og står litt opp) hadde en veldig vond tånegl. Hver gang jeg satte høyre fot i baken hogg det til. Jeg må rett og slett klippe hull i de fine joggeskoene mine neste gang slik at den får fri passasje oppover i det fri. Men å la en tånegl ødelegge moroa var helt uaktuelt, så jeg kjørte på det jeg hadde de siste 10. Det er vanskelig å holde oversikt over konkurrenter fordi vi starter litt ulikt på svøm og fordi man ikke alltid vet hvem som er i aldersklassen sin, men jeg hadde på følelsen at jeg kanskje var nummer tre.

De siste meterne mot mål får jeg alltid litt ekstra krefter. Vondtene forsvinner rett og slett fordi jeg ser mål og vet at det vil gå. Det er først da jeg våger å kjenne på gleden og stoltheten.

Det ble tredjeplass i klassen på tiden 10:24:40. Jeg løp på 3:40:57.

Link til resultatene.

Gjenforent med han her:-) Beste age grouper + ny løyperekord i AG. Les om Lars Petters dag her.

Må bare legge ved målgangsbildet til LP. Glede og adrenalin kan hente frem uante spentsegenskaper selv hos en Ironman :-)

Etter målgang var det veldig hyggelig å møte igjen noen av de andre norske som deltok. Marius Elvedal ble nummer 4 i klassen sin og Julie ble nr. 3 i sin. Knallbra!! Erik leverte en råsterk sykkeletappe i sin Ironman- debut, men fikk det dessverre litt tyngre på løp. Karoline, kjæresten til Marius, var ikke tilstede da bildet ble tatt, men også hun leverte veldig bra i sin første Ironman.

Lars Petter, Marius, Julie og Erik.

På mandagen var det tid for utdeling av VM-billetter på formiddagen og premieutdeling og festmiddag på kvelden. Jeg var veldig spent på om det ville være to eller tre billetter i klassen min, så lettelsen var stor da vi fant ut at det var tre. Yes! Jeg ble ubeskrivelig glad! LP fikk naturlig nok også plass i VM, og det gjorde også Marius og Julie. Veldig moro!

Hawaii here we come!!

På kvelden var det klart for seremoni og premieutdeling:

Nå gjelder det å restituere smart (og raskt). Allerede 12. mai venter en ny konkurranse. Da skal vi tradisjonen tro dra en stor norsk gjeng til Mallorca for å delta på 70.3 der. Gleder meg allerede!

Trihilsen fra Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 1 kommentar

Herlige påskedager på vakre Mallorca

Annonse – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Vi har ladet opp til Ironman Sør-Afrika på Apollo Sports triatlonhotell i Port de Pollenca.

Mallorca leverer alltid! På mandag kom vi blide og fornøyde hjem fra vår sjuende påskeferie på den vakre øya i Middelhavet. De tidligere årene vi har vært der i påsken har vi bodd utenfor Palma, i Can Pastilla, men i år fikk vi muligheten til å teste ut Apollo Sports Norge sitt triatlon- og sykkelhotell i Port de Pollenca. Hotellet heter Aparthotel Hoposa Villaconcha Family and Spa og har alt som trengs for både en avslappende og aktiv ferie. Her tilbyr de blant annet store fine leiligheter, et stort og sunt utvalg på både frokost- og middagsbuffeten, sykkeloppbevaring, sykkelbutikk, 25-meters basseng med seks baner og et supert treningsrom. I år kom påsken som bestilt med tanke på oppkjøringen vår til Ironman Sør-Afrika. Vi pleier alltid å ha en siste hard treningsuke to uker før en stor konkurransen, og sånn sett passet det perfekt med en treningsleir og ferie i påskeuken. Konkurransen i Sør-Afrika er 15. april, og de åtte treningsdagene på Mallorca var gull verdt for formoppkjøringen. Under finner du bilder og videoer fra oppholdet vårt.

Dag 1
Da vi ankom hotellet på kvelden lørdag 24. mars regnet det som bare det, og dagen etter våknet vi opp til enda mer regn og vind. Vi fant derfor ut at en sykkeltur var lite fristende, men fordelen med å være triatlet er jo at vi har tre ting vi må øve på, og svømming og løping er null problem å gjennomføre på regntunge og kalde dager. Vi fikk høre at sjøtemperaturen kun lå på 13 grader, så vi droppet open water svøm for ikke å risikere å bli syke. Svømmebassenget på hotellet holder alltid 26-27 grader, men akkurat denne dagen var det såpass friskt på land at vi, som mange andre, tok på våtdrakten før vi hoppet i bassenget. 3200 meter gikk som en lek selv om det regnet og blåste. På ettermiddagen lettet heldigvis været, og vi fikk en fin løpetur på småveiene i området bak hotellet. Charlotte Knudsen og Charlotte Kunz kom også ned på søndagen, så de ble også med på løpetur.

Dag 2
På mandag våknet vi tidlig for å ta en morgenjogg før frokost. Selv om vi startet løpeturen i mørket litt før klokken 07.00 skjønte vi at dette kom til å bli en knallfin dag. Vi løp fra hotellet og langs promenaden inn mot sentrum i nydelig soloppgang.

Og så litt tøy og bøy her:

Etter frokosten kunne vi i grunn ikke komme oss kjapt nok ut på sykkelen. Det sto rolig tur på planen til både LP, Charlotte x 2 og meg, så etter en drøy time tok vi første kaffestopp i Petra sammen med hundrevis av andre syklister. Deretter satte vi kursen mot fjellene og landsbyen Caimari for å besøke vår gode venn Lennart Bjølgerud (nordmann:-) som driver den populære sykkelkafeen Sa Ruta Verda i starten av bakken Coll de Sa Batalla. Etter en deilig vegansk gulrotkake (bakt av en av hans ansatte) satte vi kursen hjemover.

Video fra turen:

Og her noen bilder fra dag 2:

På torget i Petra: