Ironman 70.3 World Championship 2019: Gull og bronse til familien

Vi ga det vi hadde under verdensmesterskapet i Ironman 70.3 i Nice 7. og 8. september, og Lars Petter og Jarle imponerte stort! LP ble VERDENSMESTER i klassen 35-39 og Jarle tok BRONSE i samme aldersklasse. Helt rått levert!! Jeg er så stolt av hva de to får til.

Jeg hadde en litt tung konkurransedag hvor jeg manglet det ekstra giret som trengs for å kjempe om en topp 10-plassering, og jeg ble til slutt nummer 20 i min klasse. Men jeg visste på forhånd at sjansen var stor for at kroppen ikke ville være helt på topp, med tanke på at konkurransen kom midt i oppkjøringen til VM på Hawaii.

I tillegg til å skryte av LP og Jarle, må jeg selvfølgelig nevne at Gustav Iden vant proffklassen og ble verdensmester, og at Kristian Blummenfelt ble nummer 4 i sammen klasse. Det var med andre ord veldig gøy å være norsk i Nice den helgen! Vi jentene konkurrerte på lørdagen, mens gutta konkurrerte på søndagen. Det var utrolig artig å kunne heie fra sidelinjen dagen etter at jeg selv hadde vært i ilden.

Her kommer noen bilder fra dagene før VM, bilder fra VM med racerapporter fra alle tre og bilder fra dagene etter.

Vi (LP og jeg) reiste ned noen dager før konkurransen, og vi fikk noen fine treningsøkter både på land og i vann. Lars Petter reiste ned med forkjølelse i kroppen, men heldigvis løsnet det i de tette bihulene dagen før konkurransen.

Frokost på takterrassen på hotellet.

Morgensvøm i herlig vær (26 grader i sjøen!) Når fru Stormo  – altså moi – synes det er digg å svømme uten våtdrakt, ja da er det varmt i vannet :-)

Tur i deler av konkurranseløypa – som går i et fantastisk landskap:-) Digger bakkene både opp og ned!

LP på vei opp Col de Vence.

En dag etter oss kom også Jarle:

RACE DAY – Lørdag 7. september

Veldig spent før start! Vi fikk vite noen timer før start at det ble wetsuit legal. Jeg gjorde da som de fleste – valgte våtdrakt. Men etter et par meters svømming skulle jeg ønske jeg hadde droppet den. Det var så varmt!

Ut av vannet på en veldig skuffende tid (35:53!?!). Heldigvis viste det seg senere at alle hadde svømt 3-5 minutter saktere enn antatt på på grunn av strømmer og bølger.

På vei opp den lange klatringen mot Col de Vence.

Jeg liker veldig godt å klatre, men denne dagen var ikke kroppen på lag. Det var liksom ikke noe ekstra punch å hente i beina. Den dårlige følelsen toppet seg da jeg mistet flaska – rett før vi skulle starte på den 10 km lange klatringen opp Col de Vence – på grunn av en dump i veien. Å skulle sykle hele bakken videre uten drikke var uaktuelt, så jeg måtte sette fra meg sykkelen og løpe etter flaska som trillet nedover veien mellom andre jenter som kom syklende oppover. Da jeg omsider var tilbake på sykkelen hadde pulsen skutt i været, og jeg slet med å roe den ned. Stresset fra løpeturen på sykkelsko hadde virkelig satt seg i kroppen. Jeg mer eller mindre hyperventilerte opp hele bakken. Heldigvis løsnet det på flatene på toppen før utforkjøringen.

Foto: Adam Kjellström

På vei mot T2. Sykkeltiden ble 3:06 etter en veldig dårlig dag på sykkelen.

På vei ut av T2.

Etter 2 km på løp merket jeg at følelsen jeg hadde allerede på svømmingen stemte. Dette var en dag uten det ekstra giret. Jeg la meg på planlagt fart 4:20/km, men etter 2 km kjente jeg at det ikke gikk. Kroppen ville liksom ikke, så jeg skjønte at jeg måtte justere ned til 4:30-fart-ish.

Foto: Adam Kjellström

Jubler litt. Ikke fordi jeg var så fornøyd, men fordi det var sykt digg å bli ferdig, og fordi stemningen på Promenade des Anglais og på oppløpet var elektrisk! 

Løpetiden ble: 1:34:49  (Målet var 1:30)

Jeg fikk 20. plass i klassen av totalt 252 i AG 35-39.

Gjensyn med gode venner i målområdet er alltid et høydepunkt på konkurransedagen:

Meg og Emma Igelström etter målgang! Foto: Adam Kjellström

Happy!! Karoline Rønning og meg :-)

RACE DAY – Søndag 8. september:

Og så var det gutta sin tur. For dem ble det non wetsuit swim. Her er de klare for start:

Bilder fra verdensmester Stormo sitt race og hans ord om dagen:

Jeg stilte til start i VM i Ironman 70.3 i Nice (halv-ironman distanse) med ganske lave skuldre siden jeg så på dette som en god gjennomkjøring på veien mot VM i Ironman på Hawaii i oktober som er årets hovedmål. Mot Hawaii kom konkurransen i Nice midt i en tyngre treningsperiode, og jeg slapp ikke noe særlig opp på belastningen for å få noen formtopp til Nice. Når jeg i tillegg ble slått ut av forkjølelse og tette bihuler den siste uken før konkurransen var jeg mildt sagt usikker på formen og hadde ikke helt tro på at jeg skulle klare å komme på pallen.

Foto: Adam Kjellström

Svømmingen gikk helt greit, men det var litt bølger og strømmer slik at det gikk litt saktere enn antatt.

Ut på syklingen kjente jeg med en gang at beina var gode og at jeg syklet fort. Sykkelløypa i Nice er knallhard med en lang stigning opp Col de Vence inn i fjellene bak Nice. Jeg kjørte bra opp fjellet, men visste samtidig at jeg hadde en fordel i de tøffe utforkjøringene ned igjen og satset litt ekstra hardt her for å ta inn tid på konkurrentene. Utforkjøringen inneholdt en del blinde svinger (så ikke utgangen av svingen), så da var det veldig kjekt å kunne sette på kartfunksjonen på min Garmin for å se hvordan veien svingte seg nedover fjellsiden.

Når jeg løp ut på den avsluttende løpeetappen fikk jeg sekundering på at jeg var nr. 5 i klassen. Beina var fortsatt gode og jeg fant en god rytme på et tempo rundt 3:35 min/km som var det tempoet jeg hadde planlagt å ligge på. Ved første vendepunkt så jeg at Jarle kom jagende under 2 minutter bak så jeg skjønte at dette kunne bli en tett kamp med svoger hele veien til mål. Siste halvdel av løpet ble knallhardt for å opprettholde tempoet, og med 5 km igjen til mål var jeg nr. 2 i klassen, kun 2 sekunder bak tet. Heldigvis klarte jeg å grave dypt ned i kjelleren siste delen inn og kom i mål på 4:25 etter et halvmaraton på 1:16:20. Med dette vant jeg klassen og ble dermed verdensmester i klasse M35-39 i Ironman 70.3. Veldig kult og hadde virkelig ikke trodd i forkant at jeg skulle ha nok fart i kroppen til å hevde meg i en 70.3 nå. Det var også utrolig moro å ta i mot Jarle som kom i mål rett etter meg. Ingen av oss visste da med sikkerhet plasseringene våre, og siden jeg dro rett på dopingkontroll etter målgang var det ikke før 30 minutter senere jeg fikk vite at jeg hadde vunnet og at Jarle hadde tatt bronsen – så utrolig kult!!!

Dette var både litt overraskende og veldig moro, og konkurransen ga gode svar på at treningen som har blitt lagt ned i sommer og høst med tanke på Hawaii har fungert godt. Tror kanskje også at forkjølelsen jeg hadde den siste uken før konkurransen slo positivt ut i og med at jeg fikk mer hvile og overskudd enn det jeg egentlig hadde planlagt.

Nå er vi inne i de siste harde treningsukene før vi reiser til Hawaii for å kjøre VM i Ironman der for fjerde året på rad. For å akklimatisere til varme og tidsforskjell skal vi være på Hawaii i to uker før konkurransen den 12. oktober. Tidligere har jeg to andreplasser i klassen der (i tillegg til den norske rekorden i denne løypa), så i år har hovedmålet hele tiden vært å bli verdensmester i klassen på Hawaii. Det er veldig mye som skal klaffe for at dette skal gå og konkurransen der er veldig tøff, men jeg føler at jeg er godt i rute og skal gjøre så godt jeg kan for å ta en ny verdensmestertittel der.

Bilder og racerapport fra bronsevinner Jarle:

Etter Norseman i begynnelsen av august, har Ironman 70.3 World Championship vært hovedmålet. Konkurransene kom nokså tett, så hovedfokuset ble å opprettholde formen best mulig og unngå sykdom og skader. Det var fantastisk å komme til Nice som lå «badet i sol» etter mye regn og dårlig vær i Norge i slutten av august. I forkant av konkurransen ble det kun noen lette og korte økter, og som vanlig kjennes ikke kroppen fantastisk ut, men jeg gledet meg allikevel skikkelig til konkurransen.

Etter å ha sett jentene konkurrere på lørdag var det bare å glede seg til konkurransen. Det hadde vært mange sterke prestasjoner og brede smil gjennom hele dagen. I motsetning til jentene ble det svømming uten våtdrakt, og for første gang gledet jeg meg til  svømming uten våtdrakt. Med varmt, salt Middelhavsvann opplevde jeg ikke at svømmingen ble noe dårligere uten drakt. Jeg stilte opp på start sammen med Lars Petter, vel vitende om at det var veldig offensivt med tanke på at han svømmer langt raskere. Jeg ble frasvømt av mange, men startordningen med 5 og 5 i vannet av gangen ga allikevel en fin flyt. Man finner etter hvert sin rytme og etter en halvtimes tid var jeg i T1. Jeg har følt god fremgang på svøm inn mot konkurransen og det var derfor nokså skuffende å se at jeg hadde brukt 32 minutter. Men sett i etterkant brukte de fleste mer tid enn normalt og jeg var nærmere teten enn hva jeg har vært tidligere.

Jeg gledet meg skikkelig til sykkeletappen. Få løyper i Ironman sirkuset er kupert, og denne dagen ventet flere stigninger hvor den lengste opp til Col de Vence er mer enn 10km. Jeg var igjen bestemt på å være offensiv og fikk god fart oppover bakken. Jeg passerte mange, men man har ingen anelse underveis hvordan man ligger an. I etterkant ser jeg at jeg var kun 39 sekunder bak Lars Petter på toppen av bakken. Jeg var spent på de tekniske utforkjøringene ned fra fjellet. Dette er normalt ikke min styrke og flere av konkurrentene hadde syklet gjennom løypa på forhånd. Heldigvis glemmer man litt egne grenser og sperrer i konkurranse, og jeg føler jeg kjørte veldig bra utfor. Jeg fortsatte å passere mange og fikk spist og drukket der det var mulig. Jeg taper 1 minutt til de beste nedover, men dette var langt mindre enn jeg hadde fryktet. Inn til T2 prøver jeg å bruke mindre krefter og holde meg aerodynamisk. Jeg blir sekundert inn i T2 som nr. 16 i klassen, men har ingen tidsavstander til de foran.

Jeg bruker 30sek for mye i T2 og roter bort unødvendig tid på at sokkene skal sitte 100%. Ut på løp sekunderes jeg som nr. 15. Målet for dagen var pallen, så da er det bare å åpne hardt. Det er bedre å gå på en skikkelig smell og bli nr. 100 enn å la forsøket gå fra seg. Jeg finner en fin fart tett på «målfarten» (3:30min per km), men dette kjennes tyngre ut enn forventet. Syklingen har trolig tatt mer krefter enn forventet selv om avslutningen på syklingen var nokså lett. Etter en runde av 10,5km sekunderes jeg til en 5.plass. Jeg har registrert at jeg er ca. 1:45 bak Lars Petter, men vet ikke hvordan han ligger an heller.

Ut på den andre runden merker jeg at energien og beina ikke er like bra, og det bli en kamp for å prøve å holde kilometer tidene nede samtidig som jeg må bruke litt mer tid gjennom hver drikkestasjon. Jeg ser ikke Lars Petter mer og følelsen er at jeg kun tar igjen folk som akkurat har begynt å løpe på sin første runde. De siste 5km innbyr til fart i lett medvind, men de ble knallharde. Jeg begynte å bli skikkelig svimmel og beina lystret ikke særlig bra. Jeg måtte til og med gå gjennom den siste drikkestasjonen 500m før mål for å være sikker på å komme til mål. Jeg blir sekundert til en 4-5 plass med kun noen hundre meter igjen og gjør et forsøk på en spurt. Jeg krysser mållinjen litt småskuffet over at man trolig har fått en 4-plass. I målområdet møter jeg Lars Petter. Han skal på dopingkontroll og han er også litt usikker på sluttresultatet.

Først 20 minutter etter målgang når jeg har fått hentet skiftetøy og mobil ser jeg til egen glede at jeg er blitt nr. 3. Morsomt å juble for seg selv så lenge etterpå. Skikkerlig gøy å komme på pallen sammen med Lars Petter og det ble stor stemning når han etter hvert kom tilbake fra dopingkontroll. Gøy når man lykkes sammen og når man har trent mye sammen og etter de samme prinsippene de siste årene.

Greit stolt av disse to! Nummer 1 og 3 (av 520) i klasse 35-39! Gull og bronse i VM er rått :-)

På vei til hotellet for en etterlengtet dusj :-)

Det var veldig gøy å være norsk på premieutdelingen på søndag kveld. Fra venstre: Lars Petter, Gustav Iden (nybakt verdensmester i Ironman 70.3), Jarle og Kristian Blummenfelt (nr 4 totalt i proffklassen).

Morgensvøm mandag før Jarle skulle vende snuta hjemover igjen. Digg vann og herlig stemning!

Etter svømmeturen mandag morgen tok LP, Kristian Blummenfelt og jeg en rolig sykkeltur til Eze.

Kaffe- og Colastopp i Eze. Ja, også litt kake da :-)

På tirsdag morgen rakk vi en liten morgenjogg før hjemreisen.

Takk for veldig fine dager, vakre Nice! Nå teller vi ned til avreise Hawaii!!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Gode minner fra et fantastisk skjærgårdscruise i Kroatia

I sommer har Lars Petter og jeg vært så heldige å få teste en uke med skjærgårdscruise i Kroatia sammen med vår samarbeidspartner Apollo Sports Norge/Apollo Reiser. Vi har svømt, løpt, badet og utforsket! I tillegg til at vi har kost oss med late timer på solsengen, spist rolige frokoster og lunsjer ombord på båten og spist sene middager på et nytt sted hver eneste dag. En helt perfekt kombinasjon av aktivitet og hvile. Vi drømmer allerede om å kunne gjøre det igjen.

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Hva? Skal dere på cruise – dere som liker å trene og være aktive når dere er på ferie? Blir ikke det for rolig og kjedelig for dere? Det var ofte reaksjonene vi fikk da vi fortalte venner og kjente før ferien at vi skulle på skjærgårdscruise i Kroatia. Til dere som lurte: Det ble alt annet en kjedelig! Hver dag ventet et nytt sted. På én uke fikk vi oppleve både Hvar, Bol på Brač, Korčula, Pomena på Mljet, Dubrovnik, Makarska, Pučišća og Split.

Under finner du mange bilder og en dag til dag rapport fra et fantastisk opphold ombord på yachten Captain Bota. Vi hadde korte dagsetapper og båten lå til kai over natten på alle stedene.

En typisk dag ombord var omtrent slik:

  • Frokost på båten fra 07.30
  • Badestopp/svømmestopp (På vei dit solte vi oss på øverste dekk og nøt utsikten på veien)
  • Lunsj på båten
  • Ankomst ny havn
  • Egentid (eventuelt bli med på guidede byturer) Vi løp, svømte og/eller kikket i byen
  • Middag på egenhånd i byen
  • Båten lå til kai til neste dag

I sommer var vi også en uke på fastlandet i Kroatia. Les mer om oppholdet på sportshotellet Alana Beachclun Neilson i Starigrad her.

Dag 1: Split

Startstedet for ukescruiset var havnebyen Split. Vi ankom båten i 13-tiden, og sjekket inn på lugaren. Den var overraskende romslig, med en stor dobbeltseng, en ekstraseng, et stort bad og direkte utgang til dekk. Romsligheten på lugaren var perfekt for oss som alltid har med oss en ekstra bag med diverse treningsutstyr i tillegg til to vanlige kofferter. (Totalt har yachten 18 lugarer på 14-15 kvm.) Vi rigget oss til på lugaren og utforsket deretter båten. I etasjen over lugarene var spisesalen, baren og et utvendig loungeområde under tak. Øverst oppe hadde båten et stort soldekke med solsenger og boblebasseng. Første kvelden skulle vi ligge til havn i Split, så vi gikk inn til gamlebyen for å spise lunsj og utforske de koselige gatene. På kvelden var det samling på båten med et felles velkomstmøte med alle gjestene og middag ombord. Vi fikk da hilse på mannskapet ombord og de andre gjestene. Vi skjønte straks at dette ville bli en veldig trivelig uke, da de andre gjestene var utrolig hyggelige.

Klar for nye eventyr og første natt ombord på yachten.

Foto over og under: Apollo Norge

Dag 2: Split – Brač – Hvar

Vi våknet tidlig neste morgen av at båten la ut fra havnen. Vi hoppet i tøyet og løp opp på dekk for å få med oss utseilingen og utsikten mot Split. Vi hentet oss en kopp kaffe, og satte oss til med en god bok før frokosten startet kl. 07.30.

Morgenstund ombord på Captain Bota. Heldigvis er vi A-mennesker, så vi ikke risikerer å gå glipp av stunder som dette.

Første stopp var stedet Bol på øya Brač. Wow! For et nydelig sted å starte cruiset. Vi ble sluppet i land på formiddagen og hadde da ca. to timer til rådighet. Vi kunne bli med på guidet bytur, dra på stranda eller bare kikke rundt i de koselige gatene. Lars Petter og jeg så med en gang muligheten til å få løpt oss en tur. Vi tok selvfølgelig en tur nedenom den kjente stranden Zlatni Rat.

 Stranden Zlatni Rat.

Bol er en vakker og sjarmerende liten by med koselige kafeer/restauranter og små butikker.

Bilder fra løpeturen vår med utgangspunkt i havnen i Bol:

Midt ute på Zlatni Rat-stranden. Det er strømmene i havet som lager den karakteristiske formen på stranden.

Se de fargene!

Sjekk den veien! Her hadde det vært supert å ta en sykkeltur også.

Etter besøket på Brac kjørte vi til nydelige sted for et badestopp. Det er noe helt eget å kunne bade fra en båt. Krystallklart vann og herlig badetemperatur. Man blir glad av sånt!

Etter badestopp og lunsj satte vi kursen mot Hvar. Her hadde vi hele ettermiddagen og kvelden til rådighet. Vi ruslet rundt i gatene, gikk fra gatekafe til gatekafe, spiste middag og småshoppet litt. Jeg skjønner godt at dette er et populært feriested!

Liten stopp på en kafé for å kikke på folkelivet i de trange gatene.

Dag 3: Hvar – Mljet

Også denne dagen våknet vi tidlig – giret for en ny dag! Dagens mål var det lille stedet Pomena på nasjonalparkøya Mljet, men på veien dit var det igjen klart for et badestopp.

Ny morgen på båten.

Så ankom vi Pomena på Mljet:

Pomena er et lite og svært sjarmerende sted. Her finnes det noen restauranter og øyas eneste hotell.

Mljet er en svært frodig og grønn øy som blant annet er kjent for sine saltvannsinnsjøer. LP og jeg bestemte oss for å utforske området rundt disse sjøene med joggesko på bena, og vi fikk en knallfin løpetur på en fantastisk turvei som gikk rundt sjøene. Her var det også mulig å leie sykler slik at man kunne sykle rundt sjøene. Det var også kanoutleie der.

Vi fikk også en knallfin svømmetur med utgangspunkt i Pomena. Det var blikkstille vann og fantastisk god sikt. På slike turer skulle man ønske man aldri ble sliten i armene, og at det bare var å svømme fler tusen meter til.

Stenovnspizza med utsikt mot havnen i Pomena.

Dag 4 Mljet – Duborvnik

Dagen etter seilte vi videre fra Mljet mot Dubrovnic. På vei dit hadde vi et svømmestopp etter frokost og før lunsj.

Hver dag skrev cruisemanageren vår opp dagsprogrammet på en tavle. Denne dagen så det slik ut:

Vi ankom Dubrovik etter en god lunsj ombord på båten. Her var det mulig å bli med på guidet tur i den fantastiske gamlebyen, men LP og jeg ville ut og løpe og komme oss opp i fjellet for å få panoramautsikt over byen og havet. Det er mulig å ta en taubane fra byen og opp til et gammelt fort over byen, men vi fant ut (ved hjelp av Strava) at det går en veldig fin sikk-sakksti opp til fortet litt på siden av taubanen. Vi fikk oss en god økt fra havnen og opp til toppen. Her ble vi belønnet med en fantastisk utsikt.

På kvelden koste vi oss i gamlebyen. Det er noe helt eget å vandre rundt i slike gamle gater.

I Dubrovnik gikk vi faktisk for meksikansk mat på en veldig koselig gaterestaurant inne i gamlebyen.

Dag 5: Dubrovnik – Korcula

På veien fra Dubrovnik til øya Korcula hadde vi en veldig fin svømmestopp i en nydelig bukt etter frokost. Deretter var det lunsj før båten la til for et nytt badestopp utenfor feriestedet Lumbarda på Korcula.

Morgenstund på vei ut fra Dubrovnik.

Svømmestopp i en vakker bukt:

På ettermiddag la vi til ved kaia utenfor gamlebyen Korcula på øya Korcula. Også her så LP og jeg muligheten for en fin løpetur, før vi spiste middag i byen på kvelden.

I Korcula har de et fantastisk 50-metersbasseng i havneområdet. Da vi var der ble det arrangert svømmekonkurranse for barn :-) Veldig moro å se på!

Bilde tatt fra utseilingen fra Korcula tidlig på morgningen.

Dag 6 Korcula – Makarska

Fra Korcula dro vi videre til fastlandet, nærmere bestemt det kjente feriestedet Makarska. På  veien dit hadde vi en herlig svømmestopp i en vakker bukt ved øya Hvar.

Tid for soling og lesing på vei til dagens bade- og svømmestopp.

Jeg/vi snakker fremdeles om disse svømmestoppene! Det var helt herlig å bare stupe fra båten og legge på svøm.

Makarska.

Etter lunsj ombord på båten var neste stopp Makarska. Vi gikk i land og fikk en kjempefin  løpetur i en nydelig skog rett ved havnen. Vi avsluttet løpeturen med et herlig bad. Kvelden tilbrakte vi i gamlebyen på en koselig restaurant.

Dag 7: Makarska – Pučišća – Split

Fra Makarska dro vi videre til den lille og utrolig vakre lille havnebyen Pučišća. Her fikk vi en fantastisk løpetur med et avsluttende bad.

Her er en video og bilder fra turen:

På vei fra Pučišća til Spilt stoppet vi for turens siste badestopp.

Vi ankom Spilt på ettermiddagen og ble liggende der over natten. Vi fikk derfor ettermiddagen til å bli enda bedre kjent. Det var nesten litt vemodig å legge seg den kvelden og vite at dette var siste natten ombord på Captain Bota for denne gang.

Siste kveld i Spilt.

Dette er uten tvil en ferieopplevelse vi aldri kommer til å glemme. Vi fikk nye venner/bekjentskaper blant de andre gjestene ombord, vi fikk oppleve utrolig mye av den vakre kroatiske skjærgården og vi fikk muligheten til både å trene og utforske selv om vi hadde base ombord på en båt.

Så dersom noen fremdeles skulle lure på om livet ombord på en skjærgårdsyacht kan kombineres med en aktiv sommer, er svaret på det et helt klart Ja!

Les mer om mulighetene for skjærgårdscruise i Kroatia her.

Hilsen oss

Publisert i Ferie, Trening | 1 kommentar

Aktive sommerferie i vakre Starigrad i Kroatia

I sommer var Lars Petter og jeg så heldige at vi fikk oppleve vakre Kroatia sammen med vår samarbeidspartner Apollo Sports Norge/Apollo Reiser . Vi var en uke på skjærgårdscruise og en uke på sportshotellet Alana Beachclub Neilson på fastlandet, nærmere bestemt i Starigrad. Her kan du lese om den fantastiske uken med skjærgårdscruise, og under kan du lese om uken i naturskjønne fjellområder ved Starigrad.

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Byen Starigrad ligger vakkert til ved inngangen til nasjonalparken Paklenica og Velebit-fjellene, og hotellet vi bodde på ligger en kort gåtur utenfor byen. Området har vakker natur, flotte områder for fotturer, svømming og store muligheter for både klatring,  vannsport og terrengsykling. Med andre ord helt perfekt for oss som liker å være aktive i feriene våre.

Hotel Alana Beachclub Neilson. Foto over: Apollo Reiser

Utsikt fra balkongen på hotellrommet vårt.

Her er bilder fra en super uke med mange fine opplevelser i nydelige omgivelser:

Svømming
Sportshotellet Alana Beachclub Neilson ligger ved Velebit-kanalen som skiller fastlandet fra øyene utenfor. Det var rett og slett utrolig flott å svømme open water her, da vannet var krystallklart og det var trygt og fint å svømme langs land.

Klare for morgensvøm fra rullestenstranden ved hotellet.

Krystallklart vann!

Hotellet tilbyr også guidede turer for vandring, klatring, kajakkpadling og rafting. På stranden har hotellet et stort vannsportsenter med blant annet gratis SUP (Stand Up Paddling), windsurfing, kajakk og seiling. Wakeboard og vannski er gratis to ganger, deretter mot avgift. Man kan også melde seg på privattimer i open-water svømming mot avgift hvis man ønsker det.

Det var rett og slett fantastisk flott å svømme i disse omgivelsene!

Hotellet har et nybygd og oppvarmet basseng med olympiske mål.

Løping
Området rundt Starigrad viste seg å by på veldig fine løpemuligheter både i terreng og på asfalt. Den ene dagen tok vi en løpetur opp i nasjonalparken som ligger rett bak hotellet. Naturen her var utrolig vakker og høydepunktet var helt klart dukkerten vi fikk i en av de mange kulpene oppover i den frodige dalen.

Vi løp oppover retning der LP peker. (Paklenica nasjonalpark)

Wow!! Vi bare løp og løp! Det var så flott :-)

Vi klatret litt opp fra stien og fant denne herlige kulpen!

Det går en veldig fin turevei/promenade langs sjøen ikke langt fra hotellet. Denne var som skapt for intervaller, og vi fikk en knallfin økt med 10×1000 m:

Kokt etter endt økt, men veldig digg!

Kjøler ned varme og slitne muskler.

Vi fikk også tatt noen veldig fine morgenløpeturer:

Terrengsykling
Området rundt hotellet har mange fine veier, stier og grusveier for terrengsykling. Vi hadde ikke med sykler selv denne gangen, så da passet det jo tipp topp at det var gratis utlån av terrengsykler (Ikke landeveissykler). Det eneste vi hadde med selv var sykkeltøy, sykkelsko, hjelmer og pedaler, men man kan også få låne hjelm dersom man ikke har egen. De ansatte hadde mange gode forslag til runder, og vi brukte også Strava for å se hvor det er vanlig å sykle i området.

Det arrangeres også turer med engelsktalende guide på terrengsykkel hvis man ikke ønsker å finne frem selv.

Bilder fra sykkelturen vår på halvøya på den andre siden av Velebit-kanalen:

Vi la inn ruta vi ønsket å sykle på vår Garmin Edge 530 før vi dro ut. Den guidet oss frem!

De to sykkelturene vi tok ligger på våre Strava-profiler.

Vi syklet også en tur opp en betong/asfalt- og grusvei som går oppover i fjellet bak hotellet. Vi ble belønnet med en fantastisk utsikt både underveis og på toppen:

Det er lenge siden vi har syklet terrengsykling nå, så det var utrolig gøy å kjøre litt på i terrenget igjen.

Vi storkoste oss på Alana Beachclub Neilson. I tillegg til å sykle, løpe og svømme, fikk vi også trent en god styrkeøkt på hotellets treningsrom. Andre treningsmuligheter de tilbyr er: gruppetrening, tennis, sandvolleyball, klatring og vannsport. På et slikt hotell er det rett og slett umulig å kjede seg.

Takk for denne gang!

Vi kommer heller ikke til å glemme kveldsbadene våre i den vakre solnedgangen som Starigrad er kjent for:

Publisert i Ferie, Trening | 1 kommentar

Ironman Østerrike: 1. plass på LP og 2. plass på meg

For en uke siden krysset vi målstreken på Ironman Østerrike. Lars Petter ble beste age grouper (ikke-profesjonelle) og vant da også klassen sin. Jeg kom på andreplass i klassen min, og er veldig fornøyd med at jeg klarte å snu en dårlig start på dagen til å bli veldig bra. Det har tatt litt tid å lande og la alt synke inn, men her er våre rapporter fra konkurransen og mange bilder fra nok en uforglemmelig Ironman-opplevelse.

Lars Petter og jeg kom ned til Klagenfurt onsdag før konkurransen. I dagene før fikk vi svømt i den vakre sjøen Wörthersee, syklet i deler av den nye sykkeltraseen og løpt i deler av maratonløypa. Med nærmere 4000 påmeldte deltagere koker det godt i det lille tettstedet i dagene før konkurransen. Dette var 21. gang konkurransen ble arrangert, og det merkes godt at det er et helproft arrangement fra A-Å.

Bilder fra dagene før:

Løpetur på ankomstdagen for å riste løs på trøtte reisebein:

De siste 1000-meterne av svømmingen går i denne kanalen.

Vi fikk testet å svømme i sjøen både med og uten våtdrakt, men vi var egentlig aldri i tvil om annet enn at det ville bli svømming uten våtdrakt. Temperaturen i innsjøen lå på 27 grader på det høyeste. Grensen for non-wetsuit er 24,5 grader.

Løpeøkt i stekende sol:

RACE RAPPORTER:

TRUDE:

Dagen min startet med en helt forferdelig svømmeetappe. Målet var å svømme på et sted mellom 1:06 og 1:09, så jeg ble temmelig sjokkert da klokken viste 1:18 ut av vannet. What?!? Jeg tror jeg svømte ok til vi kom inn i kanalen – der ble det mer en brytekamp enn svømming. Ikke alltid en fordel å være blant de minste… :-) Hehehe. Men jeg bestemte meg på vei inn i T1 for at nå måtte jeg nullstille og bare jage som en gal på sykkel.

De første 90 km ble harde, med mange flater med motvind og mange lange forbikjøringer. Jeg passerte mye folk, men kjente også at jeg ikke hadde samme trøkket i beina som det jeg hadde i Helsingør to uker tidligere. Ut på de siste 90 kilometerne ble det hardt og jeg måtte virkelig ta meg sammen. Sist jeg gjorde Ironman i Østerrike syklet jeg på 5:12. Denne gangen ble tiden 5:31. Heldigvis var det flere enn meg som synes at den nye løypa var hardere, og at det hadde gitt utslag på tidene.

Rett før jeg kom til T2 begynte det å blåse kraftig, og det begynte å regne, tordne og lyne. Jeg var kjapp i T2, men ut på løp kjente jeg meg sliten. Mens jeg løp der i regnværet lurte jeg på hvordan jeg i alle dager skulle finne krefter til å løpe maraton. De første 10 km følte jeg meg helt tom, og jeg hadde vondt i magen. Jeg tvang ned gels og Cola, og utrolig nok var det det som skulle til. Regnværet lettet samtidig med at kroppen min våknet til liv. Jeg klarte å legge meg stabilt på planlagt fart (4:50 pr/km). Det var sinnsykt digg å løpe fra de tre gutta jeg hadde løpt sammen med siden T2. Da det var igjen 10 kilometer var allerede Lars Petter kommet i mål, og han fikk ropt til meg fra sidelinjen at jeg var nummer 2 i klassen (av 69). Yes! Det ga meg energien jeg trengte for å holde farten helt inn. Det ble ny pers på løpingen med tiden 3:23! Niende beste løpetid av alle damer (proffene inkludert). Sluttiden ble 10:20:54 (16. plass totalt blant alle damer – proffer inkludert). Målet var sub 10, men med non-wetsuit svøm i ferskvann og en ny knalltøff sykkelløype var det bare å glemme.

LARS PETTER:

Jeg stilte meg langt frem i startfeltet og løp ut i vannet i den tredje «bølgen» med startende (4 stk hvert 5te sekund). Hadde svømmingen vært med våtdrakt hadde jeg hatt et mål om å svømme på 53-54 minutter, men nå som det ble uten våtdrakt var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå og hadde slått meg til ro med at alt under 60 minutter ville være greit. Jeg følte jeg svømte bra fra start og fant noen god bein jeg kunne henge på. Første halvdel gikk fort, men så dalte tempoet i gruppen og jeg måtte legge meg i front å dra selv. Når vi nærmet oss kanalen med ca 1200m igjen kom det en kar forbi i et høyt tempo og jeg klarte å henge meg på og dro fra gruppen jeg hadde ligget med hele veien. Inn kanalen var vi så å si alene i vannet og det var veldig moro å svømme innover med masse publikum på sidene. Idet jeg løp opp av vannet var jeg fornøyd med svømmingen min, og tiden viste 58 minutter som var godkjent.

Ut på sykkel hadde jeg bestemt meg for å være offensiv og pushe ganske hardt fra start. Jeg visste ikke hvordan den nye førsterunden ville være tidsmessig, men hvis den var rask visste jeg at det kunne være mulig å få til en god totaltid. Jeg fikk god flyt fra start og hentet inn en del folk, men den nye første runden tok mer krefter enn hva løypeprofilen tilsa, og med en del motvind på et langt strekke rett sørover ble det litt seigt å holde snittfart på over 40 km/t (som var målet). Ved runding halvveis før vi skulle ut på den siste runden (som var den vi kjørte to ganger tidligere år) var jeg allerede ganske sliten og snittfarten var 39,3 km/t. Jeg visste at siste runden var hard med en del bratte bakker, så innså at jeg måtte roe meg litt ned for å komme inn til T2 med bein som fortsatt kunne løpe. Målet om en rå sluttid forsvant her, og jeg følte jeg sleit meg gjennom de siste 90 km av den fine (men harde) løypa. I ettertid hørte jeg mange andre som hadde lik følelse som meg på syklingen, så det var tydelig at mange undervurderte første halvdel av syklingen her.

Selv om jeg var sliten på slutten av syklingen følte jeg meg superbra ut på løp. De første 10 km måtte jeg «løpe med bremsen på» for å holde meg til det planlagte tempoet på 3:55-4 min/km. Dette går veien tenkte jeg, og selv om kilometertiden spratt litt opp i noen bakker, tenkte jeg at jeg hadde god kontroll. Men så sa det stopp og jeg sleit med å holde et tempo på 4:10-20 min/km. Veldig skuffende og da må jeg innrømme at det kom mange negative tanker (og da føles det veldig langt med nesten 30 km igjen til mål). Men det gjelder å holde beina i gang og jeg surret meg videre på et greit tempo. Jeg visste ikke noe om plassering eller tider fremover, men hadde sett på førsterunden at han jeg antok var første age-group totalt var mer enn 10 minutter foran meg, så målet om å bli første amatør over mål hadde jeg gitt opp. Overraskelsen var derfor veldig stor når jeg passerte han med ca. 5 km til mål og han kunne informere meg om at jeg nå var første AG i løypa. Dette gjorde jo helt klart noe med motivasjonen, og jeg klarte å løpe på et bra tempo derfra til mål. Fra å ha løpt lenge med mye negative tanker og fundert over hvorfor jeg ikke klarte å holde det planlagte tempoet, var det et voldsomt adrenalinrush å løpe opp den røde løperen på det enorme målområdet og opp på scenen som første age-grouper over mål. Fantastisk følelse! Jeg løp på 2:58, som var dagens syvende beste løpetid totalt inkl. proffene. Totaltiden på 8:49 holdt til 12. plass totalt (inkl. proffene), og selv om det var en del bak det jeg hadde drømt om, var det et godt resultat i den løypa på den dagen!

Gjensyn i målområdet:

Premieutdeling dagen etter:

Litt snodig at gutta fikk tre liter øl, mens vi jentene fikk syltetøy… Er virkelig østerrikerne så gammeldagse?

Tusen takk til våre samarbeidspartnere Braasport, Forvaltningshuset og Apollo Sports Norge for at dere gjør det mulig for oss å følge drømmene våre. Vi hadde ikke klart disse resultatene uten dere med på laget. Tusen takk også til Nike Norge for de beste og raskeste løpeskoene, Blueseventy for de beste våtdraktene og swimskins, Driv Norge for de kuleste racedraktene (Castelli) og Garmin Norge for de råeste klokkene og computerne.

Det var veldig gøy å dele bord med denne gjengen på seiersseremonien. Heini Hartikainen tok en fantastisk tredjeplass i proffklassen og Håvard Nordgård tok en knallbra tredjeplass i klassen 55-59. Takk til Gunn (kona til Håvard) for dette koselige bildet.

Ironman Østerrike kan virkelig anbefales!

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman 70.3 Elsinore/Helsingør – European Championship: 3. plass i klassen og 2 x VM-plass til Nice

Alle gode ting er tre! På det tredje forsøket klarte jeg en tredjeplass i klassen min, og med det sikret jeg meg en plass til VM i Ironman 70.3 som i år går av stabelen i Nice i september. Jarle dro også til Helsingør med mål om å kvalle til Nice. Med en råsterk andreplass i klassen klarte han det med god margin! Juhu! Da blir det tur til Nice på både Lars Petter, Jarle og meg.

Lars Petter og jeg kom til Helsingør sent fredag kveld. Lørdagen ble brukt til registrering, hvile og en liten løpetur i knallfint vær. Jeg var egentlig litt glad vi ikke kom ned før, for jeg var bare klar for å høre startskuddet og komme i gang:-) Lars Petter kvalifiserte jeg allerede i Thailand i februar, så han var med som mentor, massør, trener og flaskeblander.

RACE DAY kan oppsummeres slik:

Været på konkurransedagen var rett og slett så optimalt som det går an. Det var sol fra skyfri himmel, vindstille, akkurat passe med varmegrader og veldig god stemning i startområdet. Jeg varmet litt opp sammen med Jarle før vi gikk til start. Svømmingen gikk egentlig ganske bra til å være en løype med veldig mye hit og dit og mye navigering underveis. Tid: 31:25 (Målet var 30:00)

Ut på sykkel følte jeg meg på hugget, jeg fant raskt flyten og hadde greit med trøkk. Løypa var småkupert og gikk gjennom et utrolig fint landlig område. Jeg hadde bestemt meg for ikke ha så mye fokus på watt denne gangen, men heller fokusere på å ligge på en snittfart på 36 km/t. (Et tall jeg skrev på hånda kvelden før.) Jeg visste at hvis jeg klarte det, ville jeg komme rett under 2:30:00 – noe som var målet. Etter 60 km passerte vi byen igjen. Lars Petter ropte til meg at jeg syklet raskest i klassen på det tidspunktet og at jeg bare måtte forsette med samme fart for å nå målet. Jeg ga det jeg hadde de siste 30 km, og kom inn på 2:29:18. Ny pers på distansen og rett over 36 km/t:-)

Ut på løp følte jeg meg bra den første kilometeren, og LP ropte til meg at jeg foreløpig ledet klassen! Veldig kul beskjed å få, så nå gjaldt det å holde fokus. Etter et par kilometer fikk jeg plutselig litt trøbbel med å finne en god pusterytme og begynte å hyperventilere. Det var fristende å stoppe og «nullstille», men det løsnet heldigvis etter 5-6 kilometer og jeg fant en passe grei rytme på løpingen. Det var mange svinger, brostein og etter hvert mye folk i løypa, så det var vanskelig å finne en god flyt. LP ropte etterhvert til meg at to av jentene i klassen min løp fortere og at jeg nå var på tredje. Jeg skjønte at det ikke var noe å gjøre med de to foran, så nå handlet om å sikre tredjeplassen. Tiden på halvmaratonen ble 1:32:58. Ny pers (ca. ett  minutt bedre enn i Marbella). Totaltiden ble 04:41:09. Ny personlig rekord på Ironman 70.3.

YES! Jeg klarte det jeg dro dit for: Pallplass i klassen og en billett til VM i Nice :-)

Jarle ble to i klassen sin med ny personlig rekord: 4:03:22 (Han løp halvmaratonen på 1:16:12!!)

Nå blir det jobb denne uken, og så er det ferie. Første stopp blir Ironman i Haugesund. Her skal vi IKKE delta, men heie på gode venner og samarbeidspartnere. Det blir veldig gøy! Deretter starter vi ferien med å reise til Østerrike hvor vi skal delta i Ironman Austria om snaue to uker. Her vant både LP og jeg aldersklassene våre for to år siden, så det hadde jo vært knallgøy å gjenta det. Forrige gang ble sluttiden min 10:00:39, så i år er målet å se nitallet. Jeg er gira – og skal gi alt jeg har for å klare det!

Hilsen Trude

Publisert i Konkurranser | 2 kommentarer

Rhodos – en fantastisk øy for sykling, løping og svømming

Det finnes minst 100 gode grunner til at du bør legge din neste ferie og/eller treningsreise til Rhodos og hotellet Levante Beach Resort. Her er 10 av dem, og bildebevis i fleng.

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Lars Petter og jeg er veldig glade i Mallorca, og vi har besøkt øya hvert eneste år siden 2009. Men etter å ha tilbrakt syv dager på den greske øya Rhodos, lurer vi rett og slett på om øya i Middelhavet har fått en utfordrer i det østlige Egeerhavet. Det var første gang for oss begge på Rhodos, og øya overrasket oss med sitt herlige klima allerede i slutten av mai, FANTASTISKE og lite trafikkerte veier, vakre og frodige fjellområder, koselige landsbyer, nydelige strender og sitt krystallklare hav. Vi rakk ikke se og gjøre alt vi gjerne skulle utforsket, så dersom du lurer på om vi skal tilbake dit for å svømme, sykle og løpe – samt sole oss, spise god mat og slappe av, ja da er svaret på det et klart JA!

Vi bodde på Apollo sitt hotell Levante Beach Resort på østsiden av øya ved Afandou-stranden. Hotellet har, i tillegg til å være et lekkert ferieresort ved stranden, et stort tilbud av trening, sport og aktiviteter for deg som liker en aktiv ferie. Her finner du det meste du trenger for å få en opplevelsesrik treningsferie. Hotellet tilbyr alt fra tennis, vannsport, yoga og gruppetrening til løping, svømming, landeveissykling og terrengsykling.

Les mer om trenings- og aktivitetsmulighetene her.

10 gode grunner til å besøke Rhodos og sportshotellet Levante Beach Resort:

  1. Fantastiske sykkelveier med svært god asfalt og lite trafikk.
  2. Svært gode løpemuligheter både på asfalt og i terrenget.
  3. Nydelige forhold for svømmeturer i åpent hav.
  4. Den greske maten! Nam! Så mye gode råvarer uansett hvor du stopper for en matbit, og maten på hotellet Levante Beach Resort var VELDIG bra.
  5. Slukk tørsten med en oppkvikkende frappe (iskaffe) eller en deilig ferskpresset appelsinjuice. Begge deler får du tak i over alt.
  6. Gode trenings- og aktivitetsmuligheter uansett form og alder! På Levante Beach Resort kan du teste tennis, landeveissykling, terrengsykling, vannsportsaktiviteter som f. eks. SUP (stand up paddle), vannski, wakeboard og seiling. I tillegg kan du dykke, delta på yoga og trene styrke og/eller utholdenhet på hotellets topp moderne treningsrom.
  7. Nydelige strender!
  8. I tillegg til at hotellet har flere vanlige badebasseng, har det et flott 25-metersbasseng med banetau for oss som liker å svømme lengder.
  9. Øya har flest soldager i det greske øyriket.
  10. Her finner du den gode roen. Ja, for den er det fullt mulig å finne selv om du er aktiv og legger inn én eller flere treningsøkter i løpet av oppholdet.

Her er våre bilder fra en uforglemmelig uke på Rhodos:

(Alle øktene ligger på Strava-profilene våre.)

Mandag:
På oppholdets første dag startet vi selvfølgelig dagen med en rolig frokost, før vi skrudde opp syklene våre og la ut på tur. Vi ble helt satt ut av hvor fint det var etter kun noen kilometer og smilte fra øre til øre på hele turen.

Ferdig skrudd opp på verandaen på rommet vårt – og klar for tur!

Svinger som dette!!! Love it! Det var rett og slett magisk å sykle på våre nye landeveissykler, TREK Madone SLR 7, på disse veiene.

Etter sykkelturen testet vi det flotte 25-metersbassenget. Det finnes i tillegg flere «vanlige» badebasseng på hotellområdet.

Tirsdag:

Vi startet tirsdagen med en herlig morgensvøm i sjøen. Det var blikk stille og krystallklart vann, og ikke minst herlige 21 grader.

På vei til morgensvøm klokken 07.00.

Etter en god frokost, bestemte vi oss for å løpe fra hotellet og opp til det kjente Tsampika-klosteret. Den siste biten opp til toppen er det 300 trappetrinn, og der ga vi litt ekstra gass for å kjenne litt på høy puls og syre i beina. Da vi kom til toppen ble vi belønnet med en fantastisk utsikt over øya, havet og den kjente Tsambika-stranden.

Her er et par bilder fra hotellområdet. Her var det rett og slett helt herlig å slappe av etter trening og oppdagelsesferder:

Onsdag:

Vi startet også onsdagen med en herlig morgensvøm i sjøen. Med så fantastiske svømmeforhold kun fire minutters gange unna hotellrommet, var det rett oss slett ikke noe å lure på.

I våre øyne finnes det ikke en bedre start på dagen!

Etter frokost, var vi klare for en ny tur på to hjul. Vi hadde sett oss ut den lille kystbyen Lindos, og etter en lunsjstopp der syklet vi videre innover i fjellet på fantastiske veier. Lindos ligger vakkert til i en fjellside ned mot havet med små hvitkalkede hus og med en nydelig badestrand nedenfor. Vi trillet med oss syklene på oppdagelsesferd i labyrinten av nydelige smågater og spiste en herlig lunsj på en taverna.

Utsikt fra veien mot Lindos.

Etter sykkelturen løp vi en tur langs stranden, før vi avsluttet løpeturen med et herlig bad i sjøen.

Levante Beach Resort sitt utvalg av vannsportaktiviteter er stort:

Og dersom du ikke ønsker å ta med egen sykkel, har hotellet et stort utvalg av både terreng- og landeveissykler til utlån:

Torsdag:
Også denne dagen sto vekkeklokken på 06.30 for å få en herlig morgensvøm før frokost.

Etter frokost sto det 1000-meter løpeintervaller på planen på en fin asfaltert vei langs stranden rett ved hotellet. LP løp 10x1000m, mens jeg tok 8x1000m. Vi avsluttet også denne økta med et deilig bad for å kjøle oss ned.

Mission completed!

Fredag:

På fredag startet vi med morgensvøm, før det igjen bar innover i fjellene på sykkel etter en herlig frokost. Vi la inn to drag i to lengre bakker, og nok en gang ble vi helt satt ut av hvor vakker denne øya er.

Se video fra sykkelturen her:

Slukker tørsten i en liten landsby.

Etter sykkeløkta trente vi litt styrke på hotellets treningsstudio (det gjorde vi også flere av de andre dagene).

Lørdag:

Lørdag morgen startet med nok en svømmetur i sjøen, før vi tok en rolig joggetur for å bli enda bedre kjent i området rundt hotellet. Utsikten på turen var upåklagelig.

Søndag:

Vi hadde sent fly hjem søndag kveld, noe som gjorde at vi fikk en kjempefin treningsdag også denne dagen. Vi startet med den faste morgensvømmen og syklet en knallfin tur innover i fjellet – på nye veier også denne dagen.

På vei opp The Butterfly Valley.

LP på vei opp fra Stegna Beach.

Uken på Rhodos ble en uke med veldig bra trening, noe som passer perfekt med tanke på oppkjøringen mot Ironman 70.3 Helsingør (Elisnore) for min del, samt Ironman Østerrike som vi skal kjøre begge to. Vi reiser fra Rhodos med mange timer i treningsdagboka og mange svært gode minner.

Vi må garantert tilbake for å…

… besøke Rhodos by, som ofte sammenlignes med Palma på Mallorca. Shoppingen skal være veldig bra der, i tillegg til at gamlebyen skal være veldig koselig.

… sykle på veiene vi ikke fikk testet ut, både i fjellene og langs sjøen. Kanskje vi skal prøve oss på en langtur rundt hele øya? Det hadde vært gøy!

… ta en fergetur til naboøya Symi. Den skal være svært vakker, og det er vel ikke uten grunn at den kalles Eventyrøya.

… besøke flere strender og badebukter. For eksempel stranden Tsampika, kun en kort kjøretur fra Levante Beach Resort. Vi har også sett oss ut Prasonisi på sørspissen, St. Pauls bukt ikke langt fra Lindos, Glystra-stranden, Anothony Quinns-bukten og nabostranden Ladiko.

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Langhelg til Mallorca 17. mai-helgen

Torsdag 16. mai satte Lars Petter og jeg kursen mot Mallorca for en weekendtur dit for å trene og kose oss med gode venner. Vi bodde på Can Pastilla (Playa de Palma) rett utenfor Palma by. Vi kom til hotellet rundt lunsjtider, spiste en god lunsj på stranden og rakk deretter en knallfin tretimerstur rundt Orient.

På vei opp bakken fra Bunyola mot Orient:


LP med sin nye TREK Madone SLR 7 :-)

På kvelden dro vi inn til favorittbyen (Palma) for middag:

På fredag – selveste 17. mai – var også Charlotte kommet på plass. Etter en laaang og koselig skravlefrokost, satte vi kursen mot fjellene. Planen var en tur over Puig, men været var uttrykt , så vi syklet langs fjellene til sykkelkafeen Sa Ruta Verda som drives av vår gode venn Lennart.

På lørdag startet Lars Petter, Charlotte og jeg dagen med en finfin svømmetur i sjøen før frokost. Vi var nå også to til i truppen. Line Mari og Jonathan var på plass, klare for tur. Vi gikk for  turen vi kaller Fire topper-turen.Vi starter da med den såkalte militærbakken, og kjører så alle bakkene i retning Valdemossa. En knallfin tur!

Charlotte og Line Mari på vei opp Militærbakken:

På søndag startet LP og jeg dagen med en liten svømmetur og litt basing i bølgene, før hele gjengen syklet til Cura for en liten kakestopp på toppen. Da vi kom tilbake rakk vi en liten overgang til løp, før det var på tide og pakke koffertene igjen.

På vei til Cura:


Jonathan, meg, LP og Charlotte. Foto: Line Mari :-)

På de fire dagene fikk vi mange fine treningstimer + ikke minst masse kvalitetstid med gode venner. Bedre blir det ikke :-)

Alle øktene ligger på min Strava-profil.

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman 70.3 Marbella: Nesten, men ikke helt

Reklame – Innlegget inneholder annonselenker.

Da er Lars Petter og jeg hjemme igjen etter litt over to herlige uker i Spania. Først var vi fem dager på treningsresortet Playitas på Fuerteventura med Apollo Sports Norge, og så dro vi direkte derifra til fastlandet, nærmere bestemt Puerto Banús  (Marbella). Her fikk vi noen veldig fine dager før Ironman 70.3 Marbella 28. april.

Her er noen bilder fra dagene før konkurransen.

Den spanske solkysten er helt klart finest i sol, men til tross for litt lett regn fikk vi en veldig fin løpetur etter at vi var kommet på plass på hotellet søndag 21. april. Vi synes alltid det er deilig å røre litt på kroppen etter en flyreise.

Dagen etter var det tid for en liten sykkeltur for å sjekke deler av konkurranseløypa og kjøre noen kortere bakkedrag. Den første klatringen på 10 km er veldig fin med nydelig utsikt mot den hvite byen Ojén.

På tirsdagen startet vi dagen med en kald svømmetur i sjøen. (15 grader). Men vi fikk raskt varmen. Litt senere på dagen løp vi intervaller på promenaden langs stranden. (4×1000 m)

Intervaller er gøy det!

På onsdagen var det ganske kaldt og surt, så istedenfor å svømme i sjøen, dro vi til et lokalt svømmebasseng. Etter det ble det en liten sykkeltur med noen korte bakkedrag.

På torsdagen tok vi kun en rolig joggetur og koste oss med litt shopping i byen. Fredag våknet vi til bedre vær, og startet dagen med en fin svømmetur i sjøen.

Vekkedrag på moloen i havnen:

Raceday

Siden jeg ikke klarte å kvalifisere meg til Ironman 70.3 VM i Nice i Thailand i februar, var målet mitt for Ironman 70.3 Marbella å prøve igjen. Jeg hadde på følelsen at konkurransen her ville være tøff, og det stemte. Svømmingen gikk trådt denne dagen. Selv om jeg startet med raske svømmere, fant jeg aldri en god flyt eller noen «gode» bein å følge. Det var mye bølger av typen choppy, og morgensolen sto rett imot på det første langstrekket. Jeg ble skuffet da jeg så tiden 33:41. Målet var under 30…

Trangt om plassen ut av vannet.

T1 gikk greit, men ikke knirkefritt. Knotet litt for lenge med en sko, noe som senere faktisk skulle vise seg å være nok til at jeg mistet tredjeplassen. Syklingen startet med 8 kilometer flatt, før den ti kilometer lange første stigningen startet. Jeg liker bakker, men til tross for at jeg følte meg ok, kjente jeg at det siste trøkket manglet. Det var jeg riktignok forberedt på med tanke på hvor kort det er siden Ironman i Sør-Afrika. Resten av løypa var veldig kupert, og det er uten tvil den hardeste 70.3-sykkelløypa jeg noen gang har kjørt (1400 høydemeter på 90 km). Noen syntes faktisk at den var så hard at de valgte å kjøre sykkeldelen som om det var en fellesstart… Fryktelig frustrerende å se både kvinnelige og mannlige konkurrenter suse forbi godt pakket inn i et felt… Håpløst. Sykkeltiden min ble 2:53:07.

På vei opp den første stigningen.

Jeg var veldig spent på hvordan beina skulle være ut på løp. Planen var å ligge et sted mellom 4:20-4:30-fart pr. km. Utrolig nok føltes beina mye bedre enn hva de hadde gjort på syklingen. Jeg holdt meg til planlagt fart sånn cirka, og løp halvmaratonet på 1:34:14. Det er det beste halvmaratonet jeg har løpt i en Ironman-konkurranse. Totaltiden ble 5:06:58, noe som kun var godt nok til den kjipe fjerdeplassen. Jeg var 15 sekunder bak tredjeplassen og 39 sekunder bak andreplass. Noen ganger skulle jeg ønske det var fellesstart altså. Jeg visste om hun som ledet hele veien fordi hun passerte meg på sykkel, men de to på andre og tredje kom opp bakfra fordi de hadde startet senere på svøm.

Jeg synes det er utrolig kjipt ikke å nå målene mine. Det var kun én slot til VM i Nice, så derfor ser det nå ut til at jeg vil prøve å få den billetten et annet sted. Jeg tror rett og slett jeg går for Ironman 70.3 Elisnore (Helsingør) i Danmark den 23. juni. Det er to uker før fulldistansen i Østerrike, så det kan bli en fin del av oppkjøringen mot den.

Lars Petter gjennomførte en veldig sterk konkurranse, men heller ikke han var helt fornøyd denne gangen. Her er hans ord om dagen:

Svøm – 25:35. Jeg stod langt fremme i første pulje på svømmestarten og løp ut i tredje rekke. Fra land så det ut som rolig sjø og gode svømmeforhold (sev om vannet kun holdt 15 gr.), så jeg ble litt overrasket over bølgene som møtte oss der ute. Men teknikken føltes ut som satt ganske bra og jeg fikk noen føtter å jage etter så og si hele svømmeetappen. Av og til er det veldig vanskelig å kjenne underveis om man har svømt fort eller ikke, men ut av vannet denne gangen var jeg ganske sikker på at det hadde gått greit. Jeg så på klokken i det jeg løp opp på land og så at jeg hadde brukt 25 minutter noe jeg var godt fornøyd med. Jeg logget i overkant av 2000 meter på min Garmin, så svømmingen var nok hvertfall ikke for kort.

Sykkel – 2:33:03. Allerede fra start på syklingen kjente jeg at jeg ikke hadde helt trøkket, og jeg måtte finne en intensitet litt lavere enn det jeg hadde håpet på å klare. Men jeg fant en grei rytme i et jevnt tempo som jeg klarte å holde hele sykkeletappen. Jeg lå helt alene hele syklingen og jaget en litt større gruppe som lå ca. ett minutt foran (hele etappen). Følelsen på syklingen ble ikke bedre av at jeg måtte sykle hele veien på storskiva (53T) på grunn av en ikke-fungerende frontveksler. Batteriet var fulladet to dager før konkurransen, men av en eller annen grunn hadde det blitt tomt for strøm i løpet av natten (etter konkurransen har det fungert helt fint etter at jeg ladet det opp igjen). Sykkelløypa i Marbella var hard med ca. 1400 høydemeter og så og si aldri et flatt parti (tror det må være den hardeste 70.3 løypa jeg har kjørt). Antall høydemeter gjorde også at det var en del raske utforkjøringen, men dessverre veldig lite tekniske så det var ikke mulig å hente så mye tid her (jeg logget en maksfart på 85 km/t).

Løp – 1:18:50. Ut på løpingen så jeg at jeg var langt bak de første i age-group og ikke i nærheten av hvor jeg hadde håpet å være. Selv om sykkelbeina var ganske tunge var heldigvis løpesteget greit og jeg følte at jeg løp ganske bra. Det var motiverende å stadig hente utøvere foran og jeg jobbet meg jevnt og trutt opp gjennom feltet til en 2. plass i AG og 17. plass totalt (PRO inkludert).

Med bare tre uker mellom Ironman Sør-Afrika og Marbella var dette egentlig litt som forventet. Men jeg prøver alltid å være offensiv og går for seier hvis det er innen rekkevidde, så rett etter målgang var jeg ikke superfornøyd med min egen prestasjon når syklingen hadde gått litt for dårlig. Men i ettertid var det så godt som jeg kunne forvente så kort tid etter Sør-Afrika. Opplevelsen underveis med tunge bein på syklingen og OK bein på løp var også litt den samme som jeg har følt tett opp mot fulldistanser tidligere. Første del av sesongen er nå tilbakelagt med tre konkurranser (Thailand, Sør-Afrika og Marbella) og jeg er godt fornøyd med resultatene. Nå blir det er lengre treningsperiode frem mot neste konkurranse som blir Ironman Østerrike i starten av juli.

Massasje etter målgang:-)


I målområdet sammen med Jan-Richard Lislerud fra Forvaltningshuset og Drammen. Han gjennomførte sin første Ironman 70.3 på tiden 5:59:39. Imponerende!

Link til resultatene.

Dagen etter konkurransen var det så fint vær at vi bestemte oss for å ta en rolig sykkeltur. Vi syklet opp til den lille byen Istán.

Dagen etter startet Lars Petter dagen med en svømmetur med Jan-Richard. Jeg orket ikke en runde til i den kalde sjøen, så jeg sto over morgenøkten denne dagen.

Etter morgenøkten tok vi en tur inn til Marbella sentrum for å besøke gamlebyen. Jeg elsker slike små og trange smug med koselige spisesteder og små butikker. Jeg kan gå rundt å kose meg der i timesvis:-)

Da vi kom tilbake til hotellet i Puerto Banús ble det tid til en liten løpetur langs sjøen:

På tirsdagen var planen å gå Caminito del Rey, men da vi kom dit viste det seg at man må booke billetter flere måneder i forveien for å kunne gå den kjente stien. Skikkelig bomtur altså. Men da dro vi videre til post to for dagen som var byen Ronda. Innlandsbyen er den mest kjente av «de hvite byene» i Andalucia.

Vi rakk en ettermiddagsjogg langs promenaden etter utflukten. Jeg blir aldri lei av duften av saltvann.

Siste solnedgang i Puerto Banús.

Onsdag var hjemreisedag, men vi rakk en liten løpetur før frokost for å få med oss den vakre soloppgangen en gang til.

Alle eventyr har en ende, og nå er vi tilbake i Norge etter litt over to herlige uker i Spania. Nå er det bare å glede seg til neste tur! :-)

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Herlige påskedager på sports- og ferieanlegget Playitas Resort

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Håper du har hatt en finfin påske! Lars Petter og jeg var så heldige at vi fikk ta turen til Fuerteventura med Apollo Sports Norge denne påskeuken. Mandag 15. april ankom vi Playitas Resort sørøst på øya. Hotellanlegget er ett av Europas største ferieanlegg for sport og trening, både for familier, mosjonister, supermosjonister og eliteutøvere. Vi bodde på Playitas Aparthotel som er en del av Playitas Resort.

Foto: Apollo Sports Norge

Utsikten fra leiligheten vår:

På Playitas finner du Kanariøyenes største treningssenter med mer enn 700 kvadratmeter med apparater for styrketrening, kondisjon og frivekter, samt olympisk svømmebasseng, gruppetreninger og personlig trening. Anlegget har også innendørshall for håndball, badminton, innebandy og basketball. Du kan klatre i klatreveggen, spille golf, minigolf, tennis eller ta en løpetur i terrenget rundt hotellet. Det er til og med et eget sportsakademi for barn. Det er kult! Vi skulle gjerne testet ALT, men siden vi hadde fem dager til rådighet, og både skulle restituere oss fra Ironman Sør-Afrika OG forberede oss til Ironman 70.3 Marbella 27. april, ble det svømming, sykling og løping som sto på vår to do-liste denne gangen.

Etter ankomst på mandagen brukte vi ettermiddagen til å skru opp syklene, bli kjent på området og slappe av på strandkafeen. Men på tirsdag morgen var vi klare for å røre på kroppen. Vi startet dagen med en knallfin løpetur i soloppgangen.  Her er en video fra den turen:

Og her er noen bilder fra turen:

Etter løpetur og frokost, var vi klare for en sykkeltur i finværet:

På de rolige turene tar vi oss alltid tid til kaffestopp:

Etter sykkelturen ble det en liten svømmeøkt. Her kan du enten booke en bane som du da må dele med andre eller booke en bane privat. Vi booket privat bane alle dagene vi svømte for å kunne gjennomføre øktene og ikke minst dragene på best mulig måte.

På onsdagen startet vi dagen med nok en herlig morgenjogg før frokost:

Etter frokost sto det intervaller på sykkelen på planen. Dette ble første harde sykkeløkt etter Sør-Afrika, og det var digg å få litt fart på beina igjen. Vi ble med den svenske triathlonproffen Marcus Hultgren på hans økt. Han har bodd mer eller mindre fast på Playitas i hele vinter. Vi kjørte 2×15 min flatt etterfulgt av 5×4 min i Pajara-bakken.

Noe av det beste med å bo på Playitas – i tillegg til alle treningsmulighetene – er de fine mulighetene som finnes for å slappe av på en solseng eller på en av de mange restaurantene/kafeene som finnes på hotellområdet i mellom eller etter treningsøktene.

Påskekrim + Americano = sant :-)

Torsdag startet vi nok en dag med en joggetur i soloppgangen. På Playitas kan du løpe på både sti, grus og asfalt, og på hotellet finner du kart over oppmerkede ruter du kan løpe.

På ettermiddagen kjørte vi intervaller i bassenget – jeg gikk for 2x10x50 meter, mens LP kjørte et hovedsett på 3x10x50 meter. Siden det var kort tid etter Sør-Afrika ville vi ikke kjøre for hard og for langt, men samtidig holde trøkket oppe frem mot IM 70.3 Marbella 27. april.

På fredag var det tid for å få litt fart på løpebeina også, og vi bestemte oss for å løpe noen 1000-metere. Vi fant et fint strekke ikke langt fra hotellet (på veien mot fyret for de som er kjent) og løp intervallene der.

Etter en god lunsj tok vi en rolig trilletur innom nabobyen Gran Tarajal for å ta en kaffe i sola:

På lørdag startet vi dagen med nok en morgenjogg før vi syklet sørover mot Costa Calma og så hjemover via La Pared. Det var en del vind denne dagen, men varmen og utsikten gjorde at det ble en knallfin tur.

Disse påskedagene gikk så aaaltfor fort! Tusen takk for supre dager med knallfin trening, sol, varme og mye god mat. Vi kommer veldig gjerne tilbake! :-)

I dag fløy vi direkte fra Fuerteventura til Malaga, og så kjørte vi videre derifra til Marbella og Puerto Banus. Her skal vi kjøre Ironman 70.3 førstkommende helg. Vi gleder oss og håper kroppen er klar for action på lørdag.

Hilsen Lars Petter & Trude

Publisert i Ferie, Trening | 1 kommentar

Ironman African Championship 2019: 2 andreplasser + 2 plasser til Kona Hawaii

/Innlegget inneholder reklame/

Jeg er så utrolig lettet og glad! Etter en forferdelig hard dag under Ironman 70.3 Bangsaen i februar, var jeg mildt sagt spent før søndagens fulldistanse i Sør-Afrika. Ville jeg få problemer med kvalme og kraftig oppkast også denne gangen?… Huff, som jeg grublet i dagene i forkant. Men til tross for hjertebank og mange sommerfugler i magen, gikk det heldigvis veien også for meg denne gangen. Både Lars Petter og jeg ble nummer to i vår aldersgruppe og sikret med det hver vår plass til VM på Hawaii i oktober :-)

Vi kom ned til Port Elizabeth på torsdag før konkurransen. Dette var vår tredje Ironman i Port Elizabeth, og det ga helt klart en ekstra ro å kjenne til både løypa og opplegget rundt. Etter å ha sjekket inn på hotellet tok vi en rolig joggetur etter registreringen. Det blåste kraftig, men så er det heller ikke uten grunn at Port Elizabeth kalles The Windy City.

En liten joggetur gjør godt for hovne reisebein.

Her står vi på Shark Rock Pier. Starten på Ironman går på stranden bak oss.

På fredagen startet vi dagen med en liten svømmetur i sjøen før frokost. Deretter var det tid for å sykle litt med noen drag, samt en liten overgang til løp. For min del ble dette den første turen ute på min splitter nye og vakre Trek Speed Concept, og det var kjærlighet fra første tråkk. Jeg digger den!

På lørdagen var det eneste vi hadde på programmet en kort løpetur med noen korte drag, fylle på med god mat og drikke og levere sykler og poser i skiftesonen. Jeg var så nervøs at jeg var helt skjelven…

RACE DAY!

På søndag hadde vi klokken på til 03.30, og klokken 04.00 åpnet frokosten på hotellet. Matlysten var som vanlig ikke på topp, men jeg fikk presset ned nesten tre grovbrød med diverse pålegg (medbrakt brød hjemmefra:-) Skiftesonen åpnet klokken 05.00, og da var vi på plass. Vi liker å ha god tid ved startområdet. Når vi gikk ned mot stranden, så vi straks at det var store bølger selv om det fremdeles var mørkt. Det blåste også temmelig godt. Tre kvarter før starten kl. 06.30 (pro herrer), fikk vi beskjed om at svømmingen var kortet ned fra 3800 m til 1600 m. Det viste seg senere at svømmingen var ca. 2100 m. Jeg – og de aller fleste – ble lettet av den meldingen siden forholdene var veldig tøffe. Men aller helst ville jeg selvfølgelig svømt full distanse.

Jeg hadde bestemt meg for å være skikkelig offensiv i starten på svøm. Jeg er så lei av å svømme forbi og bli hindret av folk som har plassert seg i feil startgruppe. Derfor fulgte jeg med LP hele veien frem, og ble stående i femte-sjette linje bak han i en av startslusene som slipper ut ti og ti hvert tiende sekund. Jeg var rolig, men kjente likevel at jeg var PÅ. Som en del av den faste pre race-rutinen gikk jeg gjennom tre viktige ord gang på gang i hodet mens jeg sto der på stranden og det nærmet seg start: fokusert, på hugget, selvsikker. Tre ord som får meg i modus og som jeg gjentar flere ganger i løpet av en konkurranse.

Når jeg så hvordan både både de profesjonelle damene og herrene måtte kjempe for å komme utover i bølgene, skjønte jeg at jeg måtte angripe bølgene fra første tak. Jeg kom greit i gang, men den andre bølgen jeg måtte igjennom løsnet brillene mine slik at jeg måtte stoppe å feste dem igjen. Heldigvis gikk det raskt og jeg var i gang før jeg rakk å irritere meg for mye over det. Til tross for heftig sjø fikk jeg ok flyt, men under slike forhold er det umulig å kjenne om det går fort eller sakte. Da jeg løp opp på stranden viste klokka 36.54. På 1600 m?? Det var dårlig, tenkte jeg da. Heldigvis fant jeg ut etter målgang at det hadde vært ca. 2100 m og at jeg faktisk hadde svømt ganske bra.

Her er jeg midt i bildet mellom de to mennene.

Ut på sykkel følte jeg meg bra! Medvind hele veien ut til vendepunktet på ca. 50 km, ny sykkel som fungerte som bare det, lyden av platehjulet og vakker utsikt. Det blir ikke bedre!! Men så skulle vi vende da, og motvinden tilbake ble hard. Tilbake i Port Elizabeth var det utrolig deilig å få medvind igjen i det vi startet på en ny 90 kilometersrunde. Ut til vendepunktet gikk det fint, men returen på runde to ble brutal!! Vinden hadde økt ytterligere og det var som å sykle mot en vegg. Jeg slet med å holde tråkkfrekvensen oppe og watten sank. Sykkeltiden ble 5:44:50. Ikke fornøyd med tiden der og da i det hele tatt, men etter å ha pratet med flere deltagere i ettertid, syklet alle saktere enn antatt/tidligere på grunn av de tøffe forholdene.

På vei ut fra T1.