Happy Times

Tre uker i Thailand går så altfor fort!

Skrevet 23. februar 2020 av happytimesnorway

REKLAME – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Reiser og Apollo Sports Norge.

Tiden går fort når man har det helt fantastisk på tur! Vi kom hjem fra Thailand i går, og vi kan se tilbake på nok en herlig tur til Thailand. For tredje året på rad har Lars Petter og jeg besøkt øya Phuket i samarbeid med Apollo Reiser og Apollo Sports Norge. Øya er ikke bare et fantastisk feriested for soling, bading og opplevelser både til lands og til vanns, men Phuket er og blir et treningsparadis for svømming, sykling og løping. Minneboka er igjen full av gode opplevelser, nye bekjentskaper og mange fantastiske treningsturer.

Da vi besøkte Phuket for første gang i desember 2017 for å trene, må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk til å sykle på trafikkerte veier i Thailand. Men etter å ha syklet noen kilometer selv på de mer trafikkerte veiene, skjønte jeg at dette ville gå finfint. Her er bilistene vant til mopeder – som det er veldig mange av – og mange steder er det en egen fil for mopeder og syklister. Alt flyter så fint. Er det ikke en egen fil, er veiskulderen ekstra bred. Perfekt! Om noen tuter? Nope! Vi har aldri blitt tutet på en eneste gang. Det vinkes og smiles. Uvant – og helt herlig å føle seg trygg. Og når man kommer seg av hovedveien på øya, ja da er det knapt en bil å se.

De to andre gangene vi har besøkt Phuket har vi bodd på hotellet Thanyapura Sport & Health Hotel, men denne gangen bodde vi på hotellet Amora Beach Resort på Bangtao Beach.

Her er bilder fra 10 HØYDEPUNKTER fra de tre ukene på Phuket. I tilfeldig rekkefølge:

LØPE-OG JOGGETURER

Løpe- og joggeturene våre var rett og slett utrolig fine i området der vi bodde. Vi løp både morgen og kveld, og det morsomme var at det var mange andre, både turister og lokale, som gjorde det samme.

Morgenjogg i området bak Bangtao Beach (Laguna Phuket)

Det er jo rimelig varmt å løpe i Thailand, så da vi hadde langtur på planen tok vi dette på hver vår dag slik at den som ikke løp kunne følge etter på sykkel med drikke. Det var rett og slett et must for å få gjennomført. Jeg tok min tur på ettermiddagen, mens LP tok sin i soloppgangen. Det var så fint at vi nesten glemte hvor hardt det var :-)

Vi fikk også et par fine løpeøkter med denne lokale gjengen.

SYKKELTURENE!

Det er mange som spør oss om veistandarden er bra på Phuket og på veiene nordover på fastlandet. Svaret på det er et stort ja! Landskapet er relativt flatt, men også rullende. Noen steder kan man finne noen skikkelige kneiker, men det er stort sett flatt og småkupert, og asfalten er tipp topp. Her er noen bildebevis:

(Alle turene våre, både sykkel og løp, ligger på Strava.)

Her er vi på vei over broen fra Phuket til fastlandet.

Sjekk den veien!!

Det er alltid noe å se på langs veiene i Thailand, både landsbyer, mennesker, dyr og vakker natur.

Påfyll er viktig! Ferskt, kaldt kokosvann er noe av det beste jeg vet :-)

Det finnes noen skikkelige kneiker også, som her ikke langt fra Naithon Beach.

Vi ble kjent med en stor treningsgruppe (triatleter) som vi fikk noen fine turer sammen med. Noen bor på Phuket fast, mens andre er der på lengre treningsopphold. På det meste var vi 40-50 stk som startet ut på sykkeltur klokken 06.40.

Vi fikk også en kjempefin 200 km langtur sammen med Imogen Simmonds, en av verdens beste kvinnelige langdistansetriatleter. Hun ble 12 på Hawaii i 2019 og vant nettopp Ironman 70.3 i Dubai. Jeg holdt meg bakerst hele dagen og lot proffene dra :-)

Lars Petter fikk også en fin sykkeltur med det norske og japanske triatlonlandslaget mens vi var på Phuket. De var der for å trene i den type varme de vil møte i OL i Tokyo:

Kristian Blummenfelt og Gustav Iden.

Noe av det beste med de lengre sykkelturene er pausene underveis. Her er et par bilder fra en sykkeltur hvor vi stoppet ved Natai Beach. Her var det nesten ikke et menneske å se bortsett fra de som jobbet på den lille strandkafeen vi stoppet ved. Paradise Found!

Vi tok også en sykkeltur til et område med fantastisk utsikt mot nasjonalparken Ao Phang Nga:

På vei hjem kom vi over et lokalt marked. Vi tok en runde og ble tatt godt imot:

Noe av det beste med Thailand er at alle er så blide og gjestfrie. Vi slo av en prat med disse to.

MORGENSVØM

Morgensvøm i sjøen er noe helt for seg selv. Vi svømte noen økter alene og noen sammen med den store triatletgjengen som har sin base i området rundt Bangtao beach.

Jaray Jearanai, Peter Wolkowicz og Lars Petter.

Vi fikk også noen fine økter i et lokalt 25-meters basseng:

TUR TIL BANANA BEACH:

Et av høydepunktene på Phuket var en tur vi tok fra Bangtao Beach til Banana Beach litt lenger nord. Man kan kjøre dit med bil eller scooter og gå ned en bratt sti, men vi bestemte oss for å komme oss dit med en longtailbåt.

Når jeg får saltvannslukt i nesa, ja da blir jeg HAPPY!!

På vei hjem i solnedgangen.

MASSASJE PÅ STRANDA

Massasje er jo absolutt et must på en tur til Thailand, så det var noe vi hadde bestemt oss for at vi skulle få til. Cirka annenhver dag fikk vi en time herlig massasje.

KAJAKKTUR I AO PHANG NGA NASJONALPARK

Et annet høydepunkt under oppholdet på Phuket var en kajakkutflukt vi ble med på i Ao Phang Nga i regi av Apollo. FOR en naturopplevelse! Nasjonalparken er kjent for sine høyreiste kalksteinsklipper, grotter og laguner.

For å komme trygt gjennom de trange grottene hadde alle en egen padler/guide.

Den minste av de tre klippene i bakgrunnen er en av de mest kjente i nasjonalparken. Den kalles «James Bond Island» fordi den var med i en scene i James Bond-filmen «Mannen med den gyldne pistol».

WALKING STREET MARKET i PHUKET OLD TOWN

Et annet must når man er på Phuket er å ta turen til gamlebyen i Phuket by for å få med seg gatemarkedet som arrangeres hver søndag. Det åpner klokken 16.00 og bodene holder åpent til ca. klokken 22.00. Her får man kjøpt håndverk, mat, klær, kunst osv. Utrolig morsomt og virkelig verdt å få med seg.

TURER TIL SURIN OG LAEMSING BEACH

En kort taxitur unna Bangtao beach ligger Surin beach og Laemsing beach. Den første kan man kjøre til, men den andre kan kun nås ved å gå på en sti rundt en odde, eller ved å ta en kort tur med taxibåt. Vi gikk den ene dagen og tok båt den andre. Begge strendene var utrolig vakre.

Surin beach.

Laemsing Beach er sååå vakker!

MATEN!

Maten i Thailand er helt fantastisk. Vi spiste sååå mye godt, og det er særlig acai bowls med frukt og bær, og poke bowls med masse digge grønnssaker jeg savner mest. Spisestedet The Bowl i Boat Avenue ble stamstedet vårt for lunsj under oppholdet:

TAXITURER!

Et siste høydepunkt må være taxiturene med Tuk Tuk-er. Perfekt for de korte avstandene mellom hotellet og nabostranda, og hotellet og lunsjstedene i området.

Takk for at du scrollet helt ned hit! Håper du fikk litt lyst til å ta en tur til Phuket. Øya kan virkelig anbefales. Om vi skal tilbake? Oh yes! Og neste gang øker vi fra tre uker til tre måneder!:-)

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Mat, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman World Championship 2019: Går det an å være skuffet, men samtidig ikke?

Skrevet 21. oktober 2019 av happytimesnorway

Ironman World Championship 2019 er historie. Mitt tredje VM på Hawaii og Lars Petters fjerde. Vi dro til favorittøya med klare mål. LP ville vinne klassen sin og bli beste age grouper over all. Etter å ha blitt to i klassen sin to ganger, blitt andre beste age grouper en gang – og ikke minst med tanke på seieren i VM 70.3 i Nice – var dette absolutt et realistisk mål. Jeg hadde som et hårete mål å bli topp 10 i min klasse. I fjor ble jeg 19. Men å konkurrere i VM på Hawaii er ingen walk in the park. Ikke bare møter man topptrente utøvere fra hele verden i sin klasse, men man skal også takle vind, varme, høy luftfuktighet – og ikke minst mestre den fjerde grenen: ernæring. Selv med et topptrent maskineri, er det mye som skal klaffe på race day for at det skal gå veien 100 prosent. Vi fikk en perfekt oppladning inn mot konkurransen, og kroppene føltes bra, men som du sikkert skjønner allerede nådde vi ikke målene. Lenger ned forteller vi begge hvordan det gikk.

Les om de seks første dagene våre på Hawaii her.

De siste dagene inn mot konkurransen gikk veldig fint og etter planen. Vi hadde ingen vondter, gjennomførte gode økter, fikk god søvn så snart vi var ute av jet lag-en, vi spiste masse god mat og hadde god energi i kroppen begge to.

Her er noen bilder fra dagene inn mot selve konkurransedagen:

Den syvende dagen av oppholdet var hviledag. Da dro vi til en av favorittstrendene våre på The Big Island, nemlig Mahaiula Beach. Det er en veldig dårlig vei ned til stranden, noe som gjør at det er lite folk der. Perfekt, rett og slett! Følelsen av å ha en stillehavsstrand helt for seg selv er magisk.

En av de vakreste strendene jeg noen gang har vært på! Det perfekte sted for en rolig hviledag.

Dagen etter var det klart for den tradisjonelle svømmekonkurransen Ho’ala Training Swim. Traseen er den samme som i VM, så det er en fin mulighet til å teste formen og kjenne på forholdene. LP svømte på imponerende 54:30 (rekord for han i den løypa), og jeg svømte på 1:07. Det er personlig rekord for meg uten våtdrakt og i åpent vann.

Her er LP og jeg før start (Bilde fra Tri2b.com)

Dagen etter fikk vi nok en fin svømmetur i sjøen sammen med venner fra Peru og USA. Grunnen til at vi kun svømte i sjøen før konkurransen er at det lokale svømmebassenget i Kona er stengt. For min del var det egentlig gull at det ble slik, da det gikk opp noen lys med tanke på open water-svømmingen. Jeg vet jeg kan svømme ganske raskt i basseng, men å svømme ute med mye bølger og strømmer er noe helt annet.

LP, Christopher Portugal, Nick Marcantonio og meg.

Fra venstre: Nick, Christopher og Domenica.

Tidlig neste morgen svømte vi ut til den kjente kaffebåten i regi av Blueseventy. Det er alltid gøy å samles rundt båten for en kopp kaffe med en dæsj saltvann oppi.

Etter svømmeturen til kaffebåten tok vi en liten løpeintervalløkt i Energy Lab.

I The Energy Lab møtte jeg også på disse to fine svenskene: Lisa Hermansson og Natalie Rec :-) Spente, men superklare alle tre.

Nervene og sommerfuglene begynner for alvor å dukke opp når det er tid for registrering og det gule deltakerbåndet kommer på:

De siste par dagene inn mot konkurransen hadde vi kortere økter med sykkel og løp. Her er noen bilder fra forberedelsene ute på Queen K:

Bildene under er det Mikael Nelker som har tatt. Han var selv med i VM, men hadde en rolig dag på en leid motorsykkel og benyttet anledningen til å ta litt bilder:

Got style!!

Drikke, drikke, drikke! Antallet vannflasker vi brukte til nedkjøling og hydrering skulle jeg likt å visst antallet på! Hehehehe :-)

Dagen før konkurransen sjekket vi inn syklene og posene til skiftesonene. Både humøret og energien var på topp :-)

LP og Mikael Nelker.

Klare dagen før dagen!

Race Day!

Lars Petters dag kort oppsummert:

Konkurransen gikk dessverre ikke slik som jeg hadde håpet og trodd. En 31. plass var definitivt ikke det jeg dro til Hawaii for. I forkant var jeg veldig trygg på at jeg hadde gjort en veldig god treningsperiode helt siden sommeren, og følte meg egentlig veldig bra siste uken. Men på konkurransedagen hadde jeg rett og slett en veldig tung dag! Etter en tøff svøm med en del sjø og mye kamp om posisjoner, kom jeg litt bakpå ut fra svøm (3 min dårligere enn jeg burde). Jeg måtte da sykle hardt første 30 km for å hentet tetgruppa hvor jeg visste at jeg måtte være skulle jeg kjempe om pallplassene som var målet. Det gikk greit i starten og jeg kom meg frem til gruppen med de antatt beste konkurrentene. Jeg holdt meg da i nærheten av disse frem til ca 110 km, men så var det helt tomt for krefter. Vet ikke hvorfor… Det gikk da veldig sakte siste delen av syklingen. Ut på løpingen prøvde å jage for å reparere litt av det jeg hadde tapt på sykkel, men etter snaue 20 km var det helt tomt for krefter også på løp. Jeg måtte da jogge/gå siste 20 km av løpingen. Jeg hadde rett og slett en dag helt uten krefter… Ganske skuffende å ha en så dårlig dag på årets hovedmål. Men totalt sett har sesongen vært god og jeg tar med meg denne opplevelsen som god læring og veldig mye motivasjon mot 2020.

Lars Petter krysset mållinjen sammen med Christopher Portugal.

Min konkurransedag:

Jeg hadde også en tung dag ute i løypa. Svøm ble tøff for mange, og jeg fikk en litt dårligere svøm enn det jeg hadde håpet på på grunn av mye sjø og forbisvømming av herrer som startet tidligere. Zikk-zakk-svømming er ikke effektivt, og jeg svømte fire minutter saktere enn på Ho’ala Training Swim. I tillegg mistet jeg begge svømmehettene. Den innerste ble hengende fast i brillestrikken på bakhodet mitt. Det var ikke behagelig å svømme de siste 1000 meterne uten hette. Som LP manglet jeg trøkk på sykkelen, og allerede før Waikoloa-området (40 km) kjente jeg at jeg begynte å få lyst på Cola. Da skjønte jeg at dette fort kunne bli en veldig tung dag, og da er 180 km langt i tøffe vindforhold. Ut på løp følte jeg meg bra de første kilometerne, men så begynte jeg å føle meg uggen igjen. Mellom kilometer 14-19 slet jeg veldig med kvalme, og ved 20 km kjente jeg at nå er det noe som må opp. Jeg stoppet opp og kastet opp hele tre ganger. Det var såpass mye at jeg skjønte at det ikke kunne ha vært mye næring kroppen hadde tatt opp de siste timene. Det stemte jo også med følelsen… Jeg bannet litt for meg selv, og tenkte at nå kan det være det er kjørt. Men det rare var at straks jeg hadde kastet opp og fått i meg litt vann, så løsnet det. Jeg klarnet litt opp i hodet, økte farten gradvis litt og etterhvert kjørte jeg igjen på med Cola. På den siste halvdelen av maratonen følte jeg meg gradvis bedre. Helt merkelig følelse. Og på de siste 10 km følte jeg meg overraskende ok og løp på planlagt fart. Det gjelder med andre ord å ikke gi seg. Jeg løp meg opp til en 17. plass i klassen, og til tross for spying og gåpauser fikk jeg en av de beste løpetidene i klassen. 17. plass er også den beste plasseringen jeg har i VM på Hawaii, så det var et greit resultat på en tung dag. Jeg tvilte jo veldig et par sekunder der på om jeg i det hele tatt ville klare å komme meg til mål!

Løypa på Hawaii, med de tøffe forholdene, er brutal for alle, så det er veldig mange – både amatører og profesjonelle – som får en tøff dag i varmen og vinden.

Jeg er skuffet over resultatet, selv om jeg klatret to plasser fra fjoråret. Men når det er sagt er jeg ikke skuffet over hvordan jeg klarte å bite tennene sammen og fullføre selv om jeg kjente allerede tidlig på sykkel at dette kom til å bli en tung dag. Ja, egentlig startet jo slitet allerede på svømmingen da svært mye energi gikk med til å fighte og snirkle seg fremover forbi tregere herresvømmere som hadde startet tidligere. Et lite kutt over det ene øyet mitt vitner jo også om at det ble noen harde tak ute i vannet. Noen ganger blir jeg faktisk overrasket selv over hvordan jeg klarer å fortsette selv om kroppen opplagt ikke har det tipp topp.

Smiler bredt her! Ikke fordi jeg er så fornøyd med tidene på de tre øvelsene eller resultatet, men rett og slett fordi at det føles så utrolig stort å få løpe opp den røde løperen på Alii Drive. For kun fem år siden virket denne konkurransen som en uoppnåelig drøm. Derfor er jeg veldig stolt over å kunne si at jeg har fullført den tre ganger allerede – og forhåpentligvis blir det flere sluttspurter opp denne løperen de neste årene. Rushet, kicket og idrettsgleden er rett og slett avhengighetsskapende! Jeg ble 17 av 79 i min klasse. Det er jo egentlig ikke så gæærnt, selv om topp 10 var målet.

Sååå lettet! Etter en lang dag, som ble en mental prøvelse fordi go´følelesen aldri meldte seg, var det ekstremt deilig å kunne senke skuldrene og trekke et lettelsens sukk over mållinjen. Det var digg å høre speaker Paul Kaye si «Trude Stormo – you did it! You are an Ironman».

I målområdet sammen med Per Morten Ellingsen. Han har fullført VM på Hawaii mange ganger, men dette var hans siste gang. Det er i alle fall det han sier, men vi liker å tenke at han bare trenger en pause et år eller to;-)

Gjensyn med Lisa og Natalie i målområdet. Slitne, glade og klare for god mat og en dusj.

Dagen etter var det tid for å slappe heeelt av. Vi tok turen til stranda sammen med Mikael Nelker og Sarah Aly.

Fire stykk slitne triatleter.

Altså denne stranda!!

Mikael og hans venn skilpadden.

Neste dag ville vi ta en siste morgensvøm fra Dig me Beach sammen med Christopher, Domenica og Nick:

Det var kun én ting vi hadde lyst til etter konkurransen, og det var å være mest mulig på stranda for å snorkle, lese bok og bare slappe av. En annen favorittstrand er Beach 69. Tenk å kunne bo ved en slik strand…

Det går heller ikke an å være på det Big Island uten å ta turen til Two Step beach. Det var dessverre ingen delfiner å se den dagen vi var der, men vakkert det var det likevel.

Vi var også en tur på stranden Kua Bay:

To dager etter konkurransen tok LP seg en rolig trilletur litt oppover i fjellsiden fra Kailua Kona. Jeg droppet å bli med rett og slett fordi jeg var helt vanvittig trøtt i dagene etter konkurransen.

En av mange solnedganger fra balkongen i leiligheten vår:

Himmel og hav, kjære Hawaii! Takk for nok et uforglemmelig opphold.

Tusen takk til alle samarbeidspartnerne våre som gjør det mulig for oss å gjøre det vi elsker. En stor takk til: Forvaltningshuset, Braasport, Apollo Sports Norge, Dæhlie Sportswear, Foss Sykler, Treningspartner, Blueseventy, Nike Norge, Response Nordic, Autoxo og Garmin Norge.

En stor takk også til svømmetrener Ronny Skaalien for svært gode råd og tips, og en stor takk til manuelterapeut Åsmund Andersen for den beste hjelpen når kroppen krangler.

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Aloha fra Hawaii!

Skrevet 5. oktober 2019 av happytimesnorway

/ Innlegget inneholder reklame.

Én uke går altfor fort når man er i paradis! Vi er vel på plass på Hawaii, og så langt er både Lars Petter og jeg i rute med oppkjøringen mot VM neste helg. Vi begynner å komme inn i døgnrytmen nå, og varmen er rett og slett digg selv om det alltid er litt uvant å trene i tropiske forhold på de første øktene.

DAG 1:

Etter en herlig frokost på verandaen vår med utsikt mot havet, tok vi en svømmetur fra «Dig me beach» – stranden der svømmestarten er i VM.

Klare for en morgensvøm klokke 06.45!

Det er rett og slett magisk å svømme i krystallklart vann!

Fast morgenrutine/tradisjon: Iskaffe og fersk frukt på piren etter svømmetur :-)

Etter svømmeturen var det klart for en liten sykkeltur for å spinne igang stinne reisebein og ikke minst for å teste vårt nye superfreshe sykkeltøy fra Dæhlie Sportwear! Aldri før har vi følt oss finere kledd på sykkeltur!

Vi bor i den samme leiligheten som vi hadde i fjor, og i år som i fjor hadde eieren laget en utrolig fin ramme med et bilde av oss for å ønske oss velkommen.

DAG 2:

Dag to startet med nok en herlig svømmetur fra Kailua Kona.

Etter svøm sto det løp på planen. Vi løp ca. 12-13 km på Alii Drive.

DAG 3:

Den tredje dagen fikk vi en veldig fin morgensvøm sammen med Per Morten Ellingsen og Frode Jermstad. Vi ble møtt av en flokk delfiner ute i løypa og fikk gleden av å observere de vakre skapningen en liten stund før de svømte videre.

Og alle var enige om at dette var en veldig bra start på dagen!

I tillegg til at vi har fått et fantastisk sykkelsett fra Dæhlie Sportswear, har de laget en superfresh racesuit til oss. Jeg tok den på en testtur på dag tre :-)

Vi syklet tur retur Waikoloa-Hawi med Per Morten:

Tradisjonen tro ble det en overgangsøkt da vi kom tilbake til Waikoloa:

Solnedgangen fra terrassen i leiligheten er rett og slett vakker, så den får vi med oss hver eneste kveld:

DAG 4:

Dag fire ble en veldig morsom og annerledes dag. Lars Petter ble i forkant av turen spurt av Mark Threlfall fra The Global Triathlon Network (GTN) om de kunne få lage et innslag om han. Det var selvfølgelig helt i orden og veldig moro, så vi fikk en veldig fin dag sammen med GTN-gjengen. YouTube-kanalen deres finner du her.

LP og Mark klare for en svømmetur.

Frokost med gjengen etter svømmeturen.

Filming på Queen K.

LP og meg med Fraser Cartmell og Mark Threlfall.

Lunsj på Barefoot Zone i Kona.

DAG 5:

Dag fem startet med morgensvøm i havet før vi dro til The Energy Lab (et område i VM-løpeløypa) for å løpe intervaller.

Etter løpeøkta tilbrakte vi resten av dagen på stranden ved leiligheten.

DAG 6:

Blir aldri lei av å starte dagen med morgensvømming med han her:

Etter morgensvøm, iskaffe på piren og frokost nummer to – dro vi ut på en rolig trilletur på Queen K og LP testet den nye racesuiten.

Etter sykkelturen ble det en liten overgangsøkt i The Energy Lab:

Vi avsluttet dagen med en liten dukkert og litt soling ved leiligheten:

De første dagene på The Big Island har vært helt fantastisk fine. Nå gleder vi oss til å ta fatt på de siste dagene inn mot raceday!

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 3 kommentarer

Ironman 70.3 World Championship 2019: Gull og bronse til familien

Skrevet 18. september 2019 av happytimesnorway

Vi ga det vi hadde under verdensmesterskapet i Ironman 70.3 i Nice 7. og 8. september, og Lars Petter og Jarle imponerte stort! LP ble VERDENSMESTER i klassen 35-39 og Jarle tok BRONSE i samme aldersklasse. Helt rått levert!! Jeg er så stolt av hva de to får til.

Jeg hadde en litt tung konkurransedag hvor jeg manglet det ekstra giret som trengs for å kjempe om en topp 10-plassering, og jeg ble til slutt nummer 20 i min klasse. Men jeg visste på forhånd at sjansen var stor for at kroppen ikke ville være helt på topp, med tanke på at konkurransen kom midt i oppkjøringen til VM på Hawaii.

I tillegg til å skryte av LP og Jarle, må jeg selvfølgelig nevne at Gustav Iden vant proffklassen og ble verdensmester, og at Kristian Blummenfelt ble nummer 4 i sammen klasse. Det var med andre ord veldig gøy å være norsk i Nice den helgen! Vi jentene konkurrerte på lørdagen, mens gutta konkurrerte på søndagen. Det var utrolig artig å kunne heie fra sidelinjen dagen etter at jeg selv hadde vært i ilden.

Her kommer noen bilder fra dagene før VM, bilder fra VM med racerapporter fra alle tre og bilder fra dagene etter.

Vi (LP og jeg) reiste ned noen dager før konkurransen, og vi fikk noen fine treningsøkter både på land og i vann. Lars Petter reiste ned med forkjølelse i kroppen, men heldigvis løsnet det i de tette bihulene dagen før konkurransen.

Frokost på takterrassen på hotellet.

Morgensvøm i herlig vær (26 grader i sjøen!) Når fru Stormo – altså moi – synes det er digg å svømme uten våtdrakt, ja da er det varmt i vannet :-)

Tur i deler av konkurranseløypa – som går i et fantastisk landskap:-) Digger bakkene både opp og ned!

LP på vei opp Col de Vence.

En dag etter oss kom også Jarle:

RACE DAY – Lørdag 7. september

Veldig spent før start! Vi fikk vite noen timer før start at det ble wetsuit legal. Jeg gjorde da som de fleste – valgte våtdrakt. Men etter et par meters svømming skulle jeg ønske jeg hadde droppet den. Det var så varmt!

Ut av vannet på en veldig skuffende tid (35:53!?!). Heldigvis viste det seg senere at alle hadde svømt 3-5 minutter saktere enn antatt på på grunn av strømmer og bølger.

På vei opp den lange klatringen mot Col de Vence.

Jeg liker veldig godt å klatre, men denne dagen var ikke kroppen på lag. Det var liksom ikke noe ekstra punch å hente i beina. Den dårlige følelsen toppet seg da jeg mistet flaska – rett før vi skulle starte på den 10 km lange klatringen opp Col de Vence – på grunn av en dump i veien. Å skulle sykle hele bakken videre uten drikke var uaktuelt, så jeg måtte sette fra meg sykkelen og løpe etter flaska som trillet nedover veien mellom andre jenter som kom syklende oppover. Da jeg omsider var tilbake på sykkelen hadde pulsen skutt i været, og jeg slet med å roe den ned. Stresset fra løpeturen på sykkelsko hadde virkelig satt seg i kroppen. Jeg mer eller mindre hyperventilerte opp hele bakken. Heldigvis løsnet det på flatene på toppen før utforkjøringen.

Foto: Adam Kjellström

På vei mot T2. Sykkeltiden ble 3:06 etter en veldig dårlig dag på sykkelen.

På vei ut av T2.

Etter 2 km på løp merket jeg at følelsen jeg hadde allerede på svømmingen stemte. Dette var en dag uten det ekstra giret. Jeg la meg på planlagt fart 4:20/km, men etter 2 km kjente jeg at det ikke gikk. Kroppen ville liksom ikke, så jeg skjønte at jeg måtte justere ned til 4:30-fart-ish.

Foto: Adam Kjellström

Jubler litt. Ikke fordi jeg var så fornøyd, men fordi det var sykt digg å bli ferdig, og fordi stemningen på Promenade des Anglais og på oppløpet var elektrisk!

Løpetiden ble: 1:34:49 (Målet var 1:30)

Jeg fikk 20. plass i klassen av totalt 252 i AG 35-39.

Gjensyn med gode venner i målområdet er alltid et høydepunkt på konkurransedagen:

Meg og Emma Igelström etter målgang! Foto: Adam Kjellström

Happy!! Karoline Rønning og meg :-)

RACE DAY – Søndag 8. september:

Og så var det gutta sin tur. For dem ble det non wetsuit swim. Her er de klare for start:

Bilder fra verdensmester Stormo sitt race og hans ord om dagen:

Jeg stilte til start i VM i Ironman 70.3 i Nice (halv-ironman distanse) med ganske lave skuldre siden jeg så på dette som en god gjennomkjøring på veien mot VM i Ironman på Hawaii i oktober som er årets hovedmål. Mot Hawaii kom konkurransen i Nice midt i en tyngre treningsperiode, og jeg slapp ikke noe særlig opp på belastningen for å få noen formtopp til Nice. Når jeg i tillegg ble slått ut av forkjølelse og tette bihuler den siste uken før konkurransen var jeg mildt sagt usikker på formen og hadde ikke helt tro på at jeg skulle klare å komme på pallen.

Foto: Adam Kjellström

Svømmingen gikk helt greit, men det var litt bølger og strømmer slik at det gikk litt saktere enn antatt.

Ut på syklingen kjente jeg med en gang at beina var gode og at jeg syklet fort. Sykkelløypa i Nice er knallhard med en lang stigning opp Col de Vence inn i fjellene bak Nice. Jeg kjørte bra opp fjellet, men visste samtidig at jeg hadde en fordel i de tøffe utforkjøringene ned igjen og satset litt ekstra hardt her for å ta inn tid på konkurrentene. Utforkjøringen inneholdt en del blinde svinger (så ikke utgangen av svingen), så da var det veldig kjekt å kunne sette på kartfunksjonen på min Garmin for å se hvordan veien svingte seg nedover fjellsiden.

Når jeg løp ut på den avsluttende løpeetappen fikk jeg sekundering på at jeg var nr. 5 i klassen. Beina var fortsatt gode og jeg fant en god rytme på et tempo rundt 3:35 min/km som var det tempoet jeg hadde planlagt å ligge på. Ved første vendepunkt så jeg at Jarle kom jagende under 2 minutter bak så jeg skjønte at dette kunne bli en tett kamp med svoger hele veien til mål. Siste halvdel av løpet ble knallhardt for å opprettholde tempoet, og med 5 km igjen til mål var jeg nr. 2 i klassen, kun 2 sekunder bak tet. Heldigvis klarte jeg å grave dypt ned i kjelleren siste delen inn og kom i mål på 4:25 etter et halvmaraton på 1:16:20. Med dette vant jeg klassen og ble dermed verdensmester i klasse M35-39 i Ironman 70.3. Veldig kult og hadde virkelig ikke trodd i forkant at jeg skulle ha nok fart i kroppen til å hevde meg i en 70.3 nå. Det var også utrolig moro å ta i mot Jarle som kom i mål rett etter meg. Ingen av oss visste da med sikkerhet plasseringene våre, og siden jeg dro rett på dopingkontroll etter målgang var det ikke før 30 minutter senere jeg fikk vite at jeg hadde vunnet og at Jarle hadde tatt bronsen – så utrolig kult!!!

Dette var både litt overraskende og veldig moro, og konkurransen ga gode svar på at treningen som har blitt lagt ned i sommer og høst med tanke på Hawaii har fungert godt. Tror kanskje også at forkjølelsen jeg hadde den siste uken før konkurransen slo positivt ut i og med at jeg fikk mer hvile og overskudd enn det jeg egentlig hadde planlagt.

Nå er vi inne i de siste harde treningsukene før vi reiser til Hawaii for å kjøre VM i Ironman der for fjerde året på rad. For å akklimatisere til varme og tidsforskjell skal vi være på Hawaii i to uker før konkurransen den 12. oktober. Tidligere har jeg to andreplasser i klassen der (i tillegg til den norske rekorden i denne løypa), så i år har hovedmålet hele tiden vært å bli verdensmester i klassen på Hawaii. Det er veldig mye som skal klaffe for at dette skal gå og konkurransen der er veldig tøff, men jeg føler at jeg er godt i rute og skal gjøre så godt jeg kan for å ta en ny verdensmestertittel der.

Bilder og racerapport fra bronsevinner Jarle:

Etter Norseman i begynnelsen av august, har Ironman 70.3 World Championship vært hovedmålet. Konkurransene kom nokså tett, så hovedfokuset ble å opprettholde formen best mulig og unngå sykdom og skader. Det var fantastisk å komme til Nice som lå «badet i sol» etter mye regn og dårlig vær i Norge i slutten av august. I forkant av konkurransen ble det kun noen lette og korte økter, og som vanlig kjennes ikke kroppen fantastisk ut, men jeg gledet meg allikevel skikkelig til konkurransen.

Etter å ha sett jentene konkurrere på lørdag var det bare å glede seg til konkurransen. Det hadde vært mange sterke prestasjoner og brede smil gjennom hele dagen. I motsetning til jentene ble det svømming uten våtdrakt, og for første gang gledet jeg meg til svømming uten våtdrakt. Med varmt, salt Middelhavsvann opplevde jeg ikke at svømmingen ble noe dårligere uten drakt. Jeg stilte opp på start sammen med Lars Petter, vel vitende om at det var veldig offensivt med tanke på at han svømmer langt raskere. Jeg ble frasvømt av mange, men startordningen med 5 og 5 i vannet av gangen ga allikevel en fin flyt. Man finner etter hvert sin rytme og etter en halvtimes tid var jeg i T1. Jeg har følt god fremgang på svøm inn mot konkurransen og det var derfor nokså skuffende å se at jeg hadde brukt 32 minutter. Men sett i etterkant brukte de fleste mer tid enn normalt og jeg var nærmere teten enn hva jeg har vært tidligere.

Jeg gledet meg skikkelig til sykkeletappen. Få løyper i Ironman sirkuset er kupert, og denne dagen ventet flere stigninger hvor den lengste opp til Col de Vence er mer enn 10km. Jeg var igjen bestemt på å være offensiv og fikk god fart oppover bakken. Jeg passerte mange, men man har ingen anelse underveis hvordan man ligger an. I etterkant ser jeg at jeg var kun 39 sekunder bak Lars Petter på toppen av bakken. Jeg var spent på de tekniske utforkjøringene ned fra fjellet. Dette er normalt ikke min styrke og flere av konkurrentene hadde syklet gjennom løypa på forhånd. Heldigvis glemmer man litt egne grenser og sperrer i konkurranse, og jeg føler jeg kjørte veldig bra utfor. Jeg fortsatte å passere mange og fikk spist og drukket der det var mulig. Jeg taper 1 minutt til de beste nedover, men dette var langt mindre enn jeg hadde fryktet. Inn til T2 prøver jeg å bruke mindre krefter og holde meg aerodynamisk. Jeg blir sekundert inn i T2 som nr. 16 i klassen, men har ingen tidsavstander til de foran.

Jeg bruker 30sek for mye i T2 og roter bort unødvendig tid på at sokkene skal sitte 100%. Ut på løp sekunderes jeg som nr. 15. Målet for dagen var pallen, så da er det bare å åpne hardt. Det er bedre å gå på en skikkelig smell og bli nr. 100 enn å la forsøket gå fra seg. Jeg finner en fin fart tett på «målfarten» (3:30min per km), men dette kjennes tyngre ut enn forventet. Syklingen har trolig tatt mer krefter enn forventet selv om avslutningen på syklingen var nokså lett. Etter en runde av 10,5km sekunderes jeg til en 5.plass. Jeg har registrert at jeg er ca. 1:45 bak Lars Petter, men vet ikke hvordan han ligger an heller.

Ut på den andre runden merker jeg at energien og beina ikke er like bra, og det bli en kamp for å prøve å holde kilometer tidene nede samtidig som jeg må bruke litt mer tid gjennom hver drikkestasjon. Jeg ser ikke Lars Petter mer og følelsen er at jeg kun tar igjen folk som akkurat har begynt å løpe på sin første runde. De siste 5km innbyr til fart i lett medvind, men de ble knallharde. Jeg begynte å bli skikkelig svimmel og beina lystret ikke særlig bra. Jeg måtte til og med gå gjennom den siste drikkestasjonen 500m før mål for å være sikker på å komme til mål. Jeg blir sekundert til en 4-5 plass med kun noen hundre meter igjen og gjør et forsøk på en spurt. Jeg krysser mållinjen litt småskuffet over at man trolig har fått en 4-plass. I målområdet møter jeg Lars Petter. Han skal på dopingkontroll og han er også litt usikker på sluttresultatet.

Først 20 minutter etter målgang når jeg har fått hentet skiftetøy og mobil ser jeg til egen glede at jeg er blitt nr. 3. Morsomt å juble for seg selv så lenge etterpå. Skikkerlig gøy å komme på pallen sammen med Lars Petter og det ble stor stemning når han etter hvert kom tilbake fra dopingkontroll. Gøy når man lykkes sammen og når man har trent mye sammen og etter de samme prinsippene de siste årene.

Greit stolt av disse to! Nummer 1 og 3 (av 520) i klasse 35-39! Gull og bronse i VM er rått :-)

På vei til hotellet for en etterlengtet dusj :-)

Det var veldig gøy å være norsk på premieutdelingen på søndag kveld. Fra venstre: Lars Petter, Gustav Iden (nybakt verdensmester i Ironman 70.3), Jarle og Kristian Blummenfelt (nr 4 totalt i proffklassen).

Morgensvøm mandag før Jarle skulle vende snuta hjemover igjen. Digg vann og herlig stemning!

Etter svømmeturen mandag morgen tok LP, Kristian Blummenfelt og jeg en rolig sykkeltur til Eze.

Kaffe- og Colastopp i Eze. Ja, også litt kake da :-)

På tirsdag morgen rakk vi en liten morgenjogg før hjemreisen.

Takk for veldig fine dager, vakre Nice! Nå teller vi ned til avreise Hawaii!!

Hilsen Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | 1 kommentar

Gode minner fra et fantastisk skjærgårdscruise i Kroatia

Skrevet 10. august 2019 av happytimesnorway

I sommer har Lars Petter og jeg vært så heldige å få teste en uke med skjærgårdscruise i Kroatia sammen med vår samarbeidspartner Apollo Sports Norge/Apollo Reiser. Vi har svømt, løpt, badet og utforsket! I tillegg til at vi har kost oss med late timer på solsengen, spist rolige frokoster og lunsjer ombord på båten og spist sene middager på et nytt sted hver eneste dag. En helt perfekt kombinasjon av aktivitet og hvile. Vi drømmer allerede om å kunne gjøre det igjen.

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Hva? Skal dere på cruise – dere som liker å trene og være aktive når dere er på ferie? Blir ikke det for rolig og kjedelig for dere? Det var ofte reaksjonene vi fikk da vi fortalte venner og kjente før ferien at vi skulle på skjærgårdscruise i Kroatia. Til dere som lurte: Det ble alt annet en kjedelig! Hver dag ventet et nytt sted. På én uke fikk vi oppleve både Hvar, Bol på Brač, Korčula, Pomena på Mljet, Dubrovnik, Makarska, Pučišća og Split.

Under finner du mange bilder og en dag til dag rapport fra et fantastisk opphold ombord på yachten Captain Bota. Vi hadde korte dagsetapper og båten lå til kai over natten på alle stedene.

En typisk dag ombord var omtrent slik:

Frokost på båten fra 07.30
Badestopp/svømmestopp (På vei dit solte vi oss på øverste dekk og nøt utsikten på veien)
Lunsj på båten
Ankomst ny havn
Egentid (eventuelt bli med på guidede byturer) Vi løp, svømte og/eller kikket i byen
Middag på egenhånd i byen
Båten lå til kai til neste dag

I sommer var vi også en uke på fastlandet i Kroatia. Les mer om oppholdet på sportshotellet Alana Beachclun Neilson i Starigrad her.

Dag 1: Split

Startstedet for ukescruiset var havnebyen Split. Vi ankom båten i 13-tiden, og sjekket inn på lugaren. Den var overraskende romslig, med en stor dobbeltseng, en ekstraseng, et stort bad og direkte utgang til dekk. Romsligheten på lugaren var perfekt for oss som alltid har med oss en ekstra bag med diverse treningsutstyr i tillegg til to vanlige kofferter. (Totalt har yachten 18 lugarer på 14-15 kvm.) Vi rigget oss til på lugaren og utforsket deretter båten. I etasjen over lugarene var spisesalen, baren og et utvendig loungeområde under tak. Øverst oppe hadde båten et stort soldekke med solsenger og boblebasseng. Første kvelden skulle vi ligge til havn i Split, så vi gikk inn til gamlebyen for å spise lunsj og utforske de koselige gatene. På kvelden var det samling på båten med et felles velkomstmøte med alle gjestene og middag ombord. Vi fikk da hilse på mannskapet ombord og de andre gjestene. Vi skjønte straks at dette ville bli en veldig trivelig uke, da de andre gjestene var utrolig hyggelige.

Klar for nye eventyr og første natt ombord på yachten.

Foto over og under: Apollo Norge

Dag 2: Split – Brač – Hvar

Vi våknet tidlig neste morgen av at båten la ut fra havnen. Vi hoppet i tøyet og løp opp på dekk for å få med oss utseilingen og utsikten mot Split. Vi hentet oss en kopp kaffe, og satte oss til med en god bok før frokosten startet kl. 07.30.

Morgenstund ombord på Captain Bota. Heldigvis er vi A-mennesker, så vi ikke risikerer å gå glipp av stunder som dette.

Første stopp var stedet Bol på øya Brač. Wow! For et nydelig sted å starte cruiset. Vi ble sluppet i land på formiddagen og hadde da ca. to timer til rådighet. Vi kunne bli med på guidet bytur, dra på stranda eller bare kikke rundt i de koselige gatene. Lars Petter og jeg så med en gang muligheten til å få løpt oss en tur. Vi tok selvfølgelig en tur nedenom den kjente stranden Zlatni Rat.

Stranden Zlatni Rat.

Bol er en vakker og sjarmerende liten by med koselige kafeer/restauranter og små butikker.

Bilder fra løpeturen vår med utgangspunkt i havnen i Bol:

Midt ute på Zlatni Rat-stranden. Det er strømmene i havet som lager den karakteristiske formen på stranden.

Se de fargene!

Sjekk den veien! Her hadde det vært supert å ta en sykkeltur også.

Etter besøket på Brac kjørte vi til nydelige sted for et badestopp. Det er noe helt eget å kunne bade fra en båt. Krystallklart vann og herlig badetemperatur. Man blir glad av sånt!

Etter badestopp og lunsj satte vi kursen mot Hvar. Her hadde vi hele ettermiddagen og kvelden til rådighet. Vi ruslet rundt i gatene, gikk fra gatekafe til gatekafe, spiste middag og småshoppet litt. Jeg skjønner godt at dette er et populært feriested!

Liten stopp på en kafé for å kikke på folkelivet i de trange gatene.

Dag 3: Hvar – Mljet

Også denne dagen våknet vi tidlig – giret for en ny dag! Dagens mål var det lille stedet Pomena på nasjonalparkøya Mljet, men på veien dit var det igjen klart for et badestopp.

Ny morgen på båten.

Så ankom vi Pomena på Mljet:

Pomena er et lite og svært sjarmerende sted. Her finnes det noen restauranter og øyas eneste hotell.

Mljet er en svært frodig og grønn øy som blant annet er kjent for sine saltvannsinnsjøer. LP og jeg bestemte oss for å utforske området rundt disse sjøene med joggesko på bena, og vi fikk en knallfin løpetur på en fantastisk turvei som gikk rundt sjøene. Her var det også mulig å leie sykler slik at man kunne sykle rundt sjøene. Det var også kanoutleie der.

Vi fikk også en knallfin svømmetur med utgangspunkt i Pomena. Det var blikkstille vann og fantastisk god sikt. På slike turer skulle man ønske man aldri ble sliten i armene, og at det bare var å svømme fler tusen meter til.

Stenovnspizza med utsikt mot havnen i Pomena.

Dag 4 Mljet – Duborvnik

Dagen etter seilte vi videre fra Mljet mot Dubrovnic. På vei dit hadde vi et svømmestopp etter frokost og før lunsj.

Hver dag skrev cruisemanageren vår opp dagsprogrammet på en tavle. Denne dagen så det slik ut:

Vi ankom Dubrovik etter en god lunsj ombord på båten. Her var det mulig å bli med på guidet tur i den fantastiske gamlebyen, men LP og jeg ville ut og løpe og komme oss opp i fjellet for å få panoramautsikt over byen og havet. Det er mulig å ta en taubane fra byen og opp til et gammelt fort over byen, men vi fant ut (ved hjelp av Strava) at det går en veldig fin sikk-sakksti opp til fortet litt på siden av taubanen. Vi fikk oss en god økt fra havnen og opp til toppen. Her ble vi belønnet med en fantastisk utsikt.

På kvelden koste vi oss i gamlebyen. Det er noe helt eget å vandre rundt i slike gamle gater.

I Dubrovnik gikk vi faktisk for meksikansk mat på en veldig koselig gaterestaurant inne i gamlebyen.

Dag 5: Dubrovnik – Korcula

På veien fra Dubrovnik til øya Korcula hadde vi en veldig fin svømmestopp i en nydelig bukt etter frokost. Deretter var det lunsj før båten la til for et nytt badestopp utenfor feriestedet Lumbarda på Korcula.

Morgenstund på vei ut fra Dubrovnik.

Svømmestopp i en vakker bukt:

På ettermiddag la vi til ved kaia utenfor gamlebyen Korcula på øya Korcula. Også her så LP og jeg muligheten for en fin løpetur, før vi spiste middag i byen på kvelden.

I Korcula har de et fantastisk 50-metersbasseng i havneområdet. Da vi var der ble det arrangert svømmekonkurranse for barn :-) Veldig moro å se på!

Bilde tatt fra utseilingen fra Korcula tidlig på morgningen.

Dag 6 Korcula – Makarska

Fra Korcula dro vi videre til fastlandet, nærmere bestemt det kjente feriestedet Makarska. På veien dit hadde vi en herlig svømmestopp i en vakker bukt ved øya Hvar.

Tid for soling og lesing på vei til dagens bade- og svømmestopp.

Jeg/vi snakker fremdeles om disse svømmestoppene! Det var helt herlig å bare stupe fra båten og legge på svøm.

Makarska.

Etter lunsj ombord på båten var neste stopp Makarska. Vi gikk i land og fikk en kjempefin løpetur i en nydelig skog rett ved havnen. Vi avsluttet løpeturen med et herlig bad. Kvelden tilbrakte vi i gamlebyen på en koselig restaurant.

Dag 7: Makarska – Pučišća – Split

Fra Makarska dro vi videre til den lille og utrolig vakre lille havnebyen Pučišća. Her fikk vi en fantastisk løpetur med et avsluttende bad.

Her er en video og bilder fra turen:

På vei fra Pučišća til Spilt stoppet vi for turens siste badestopp.

Vi ankom Spilt på ettermiddagen og ble liggende der over natten. Vi fikk derfor ettermiddagen til å bli enda bedre kjent. Det var nesten litt vemodig å legge seg den kvelden og vite at dette var siste natten ombord på Captain Bota for denne gang.

Siste kveld i Spilt.

Dette er uten tvil en ferieopplevelse vi aldri kommer til å glemme. Vi fikk nye venner/bekjentskaper blant de andre gjestene ombord, vi fikk oppleve utrolig mye av den vakre kroatiske skjærgården og vi fikk muligheten til både å trene og utforske selv om vi hadde base ombord på en båt.

Så dersom noen fremdeles skulle lure på om livet ombord på en skjærgårdsyacht kan kombineres med en aktiv sommer, er svaret på det et helt klart Ja!

Les mer om mulighetene for skjærgårdscruise i Kroatia her.

Hilsen oss

Publisert i Ferie, Trening | 1 kommentar

Aktive sommerferie i vakre Starigrad i Kroatia

Skrevet 10. august 2019 av happytimesnorway

I sommer var Lars Petter og jeg så heldige at vi fikk oppleve vakre Kroatia sammen med vår samarbeidspartner Apollo Sports Norge/Apollo Reiser . Vi var en uke på skjærgårdscruise og en uke på sportshotellet Alana Beachclub Neilson på fastlandet, nærmere bestemt i Starigrad. Her kan du lese om den fantastiske uken med skjærgårdscruise, og under kan du lese om uken i naturskjønne fjellområder ved Starigrad.

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Byen Starigrad ligger vakkert til ved inngangen til nasjonalparken Paklenica og Velebit-fjellene, og hotellet vi bodde på ligger en kort gåtur utenfor byen. Området har vakker natur, flotte områder for fotturer, svømming og store muligheter for både klatring, vannsport og terrengsykling. Med andre ord helt perfekt for oss som liker å være aktive i feriene våre.

Hotel Alana Beachclub Neilson. Foto over: Apollo Reiser

Utsikt fra balkongen på hotellrommet vårt.

Her er bilder fra en super uke med mange fine opplevelser i nydelige omgivelser:

Svømming
Sportshotellet Alana Beachclub Neilson ligger ved Velebit-kanalen som skiller fastlandet fra øyene utenfor. Det var rett og slett utrolig flott å svømme open water her, da vannet var krystallklart og det var trygt og fint å svømme langs land.

Klare for morgensvøm fra rullestenstranden ved hotellet.

Krystallklart vann!

Hotellet tilbyr også guidede turer for vandring, klatring, kajakkpadling og rafting. På stranden har hotellet et stort vannsportsenter med blant annet gratis SUP (Stand Up Paddling), windsurfing, kajakk og seiling. Wakeboard og vannski er gratis to ganger, deretter mot avgift. Man kan også melde seg på privattimer i open-water svømming mot avgift hvis man ønsker det.

Det var rett og slett fantastisk flott å svømme i disse omgivelsene!

Hotellet har et nybygd og oppvarmet basseng med olympiske mål.

Løping
Området rundt Starigrad viste seg å by på veldig fine løpemuligheter både i terreng og på asfalt. Den ene dagen tok vi en løpetur opp i nasjonalparken som ligger rett bak hotellet. Naturen her var utrolig vakker og høydepunktet var helt klart dukkerten vi fikk i en av de mange kulpene oppover i den frodige dalen.

Vi løp oppover retning der LP peker. (Paklenica nasjonalpark)

Wow!! Vi bare løp og løp! Det var så flott :-)

Vi klatret litt opp fra stien og fant denne herlige kulpen!

Det går en veldig fin turevei/promenade langs sjøen ikke langt fra hotellet. Denne var som skapt for intervaller, og vi fikk en knallfin økt med 10×1000 m:

Kokt etter endt økt, men veldig digg!

Kjøler ned varme og slitne muskler.

Vi fikk også tatt noen veldig fine morgenløpeturer:

Terrengsykling
Området rundt hotellet har mange fine veier, stier og grusveier for terrengsykling. Vi hadde ikke med sykler selv denne gangen, så da passet det jo tipp topp at det var gratis utlån av terrengsykler (Ikke landeveissykler). Det eneste vi hadde med selv var sykkeltøy, sykkelsko, hjelmer og pedaler, men man kan også få låne hjelm dersom man ikke har egen. De ansatte hadde mange gode forslag til runder, og vi brukte også Strava for å se hvor det er vanlig å sykle i området.

Det arrangeres også turer med engelsktalende guide på terrengsykkel hvis man ikke ønsker å finne frem selv.

Bilder fra sykkelturen vår på halvøya på den andre siden av Velebit-kanalen:

Vi la inn ruta vi ønsket å sykle på vår Garmin Edge 530 før vi dro ut. Den guidet oss frem!

De to sykkelturene vi tok ligger på våre Strava-profiler.

Vi syklet også en tur opp en betong/asfalt- og grusvei som går oppover i fjellet bak hotellet. Vi ble belønnet med en fantastisk utsikt både underveis og på toppen:

Det er lenge siden vi har syklet terrengsykling nå, så det var utrolig gøy å kjøre litt på i terrenget igjen.

Vi storkoste oss på Alana Beachclub Neilson. I tillegg til å sykle, løpe og svømme, fikk vi også trent en god styrkeøkt på hotellets treningsrom. Andre treningsmuligheter de tilbyr er: gruppetrening, tennis, sandvolleyball, klatring og vannsport. På et slikt hotell er det rett og slett umulig å kjede seg.

Takk for denne gang!

Vi kommer heller ikke til å glemme kveldsbadene våre i den vakre solnedgangen som Starigrad er kjent for:

Publisert i Ferie, Trening | 1 kommentar

Ironman Østerrike: 1. plass på LP og 2. plass på meg

Skrevet 14. juli 2019 av happytimesnorway

For en uke siden krysset vi målstreken på Ironman Østerrike. Lars Petter ble beste age grouper (ikke-profesjonelle) og vant da også klassen sin. Jeg kom på andreplass i klassen min, og er veldig fornøyd med at jeg klarte å snu en dårlig start på dagen til å bli veldig bra. Det har tatt litt tid å lande og la alt synke inn, men her er våre rapporter fra konkurransen og mange bilder fra nok en uforglemmelig Ironman-opplevelse.

Lars Petter og jeg kom ned til Klagenfurt onsdag før konkurransen. I dagene før fikk vi svømt i den vakre sjøen Wörthersee, syklet i deler av den nye sykkeltraseen og løpt i deler av maratonløypa. Med nærmere 4000 påmeldte deltagere koker det godt i det lille tettstedet i dagene før konkurransen. Dette var 21. gang konkurransen ble arrangert, og det merkes godt at det er et helproft arrangement fra A-Å.

Bilder fra dagene før:

Løpetur på ankomstdagen for å riste løs på trøtte reisebein:

De siste 1000-meterne av svømmingen går i denne kanalen.

Vi fikk testet å svømme i sjøen både med og uten våtdrakt, men vi var egentlig aldri i tvil om annet enn at det ville bli svømming uten våtdrakt. Temperaturen i innsjøen lå på 27 grader på det høyeste. Grensen for non-wetsuit er 24,5 grader.

Løpeøkt i stekende sol:

RACE RAPPORTER:

TRUDE:

Dagen min startet med en helt forferdelig svømmeetappe. Målet var å svømme på et sted mellom 1:06 og 1:09, så jeg ble temmelig sjokkert da klokken viste 1:18 ut av vannet. What?!? Jeg tror jeg svømte ok til vi kom inn i kanalen – der ble det mer en brytekamp enn svømming. Ikke alltid en fordel å være blant de minste… :-) Hehehe. Men jeg bestemte meg på vei inn i T1 for at nå måtte jeg nullstille og bare jage som en gal på sykkel.

De første 90 km ble harde, med mange flater med motvind og mange lange forbikjøringer. Jeg passerte mye folk, men kjente også at jeg ikke hadde samme trøkket i beina som det jeg hadde i Helsingør to uker tidligere. Ut på de siste 90 kilometerne ble det hardt og jeg måtte virkelig ta meg sammen. Sist jeg gjorde Ironman i Østerrike syklet jeg på 5:12. Denne gangen ble tiden 5:31. Heldigvis var det flere enn meg som synes at den nye løypa var hardere, og at det hadde gitt utslag på tidene.

Rett før jeg kom til T2 begynte det å blåse kraftig, og det begynte å regne, tordne og lyne. Jeg var kjapp i T2, men ut på løp kjente jeg meg sliten. Mens jeg løp der i regnværet lurte jeg på hvordan jeg i alle dager skulle finne krefter til å løpe maraton. De første 10 km følte jeg meg helt tom, og jeg hadde vondt i magen. Jeg tvang ned gels og Cola, og utrolig nok var det det som skulle til. Regnværet lettet samtidig med at kroppen min våknet til liv. Jeg klarte å legge meg stabilt på planlagt fart (4:50 pr/km). Det var sinnsykt digg å løpe fra de tre gutta jeg hadde løpt sammen med siden T2. Da det var igjen 10 kilometer var allerede Lars Petter kommet i mål, og han fikk ropt til meg fra sidelinjen at jeg var nummer 2 i klassen (av 69). Yes! Det ga meg energien jeg trengte for å holde farten helt inn. Det ble ny pers på løpingen med tiden 3:23! Niende beste løpetid av alle damer (proffene inkludert). Sluttiden ble 10:20:54 (16. plass totalt blant alle damer – proffer inkludert). Målet var sub 10, men med non-wetsuit svøm i ferskvann og en ny knalltøff sykkelløype var det bare å glemme.

LARS PETTER:

Jeg stilte meg langt frem i startfeltet og løp ut i vannet i den tredje «bølgen» med startende (4 stk hvert 5te sekund). Hadde svømmingen vært med våtdrakt hadde jeg hatt et mål om å svømme på 53-54 minutter, men nå som det ble uten våtdrakt var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå og hadde slått meg til ro med at alt under 60 minutter ville være greit. Jeg følte jeg svømte bra fra start og fant noen god bein jeg kunne henge på. Første halvdel gikk fort, men så dalte tempoet i gruppen og jeg måtte legge meg i front å dra selv. Når vi nærmet oss kanalen med ca 1200m igjen kom det en kar forbi i et høyt tempo og jeg klarte å henge meg på og dro fra gruppen jeg hadde ligget med hele veien. Inn kanalen var vi så å si alene i vannet og det var veldig moro å svømme innover med masse publikum på sidene. Idet jeg løp opp av vannet var jeg fornøyd med svømmingen min, og tiden viste 58 minutter som var godkjent.

Ut på sykkel hadde jeg bestemt meg for å være offensiv og pushe ganske hardt fra start. Jeg visste ikke hvordan den nye førsterunden ville være tidsmessig, men hvis den var rask visste jeg at det kunne være mulig å få til en god totaltid. Jeg fikk god flyt fra start og hentet inn en del folk, men den nye første runden tok mer krefter enn hva løypeprofilen tilsa, og med en del motvind på et langt strekke rett sørover ble det litt seigt å holde snittfart på over 40 km/t (som var målet). Ved runding halvveis før vi skulle ut på den siste runden (som var den vi kjørte to ganger tidligere år) var jeg allerede ganske sliten og snittfarten var 39,3 km/t. Jeg visste at siste runden var hard med en del bratte bakker, så innså at jeg måtte roe meg litt ned for å komme inn til T2 med bein som fortsatt kunne løpe. Målet om en rå sluttid forsvant her, og jeg følte jeg sleit meg gjennom de siste 90 km av den fine (men harde) løypa. I ettertid hørte jeg mange andre som hadde lik følelse som meg på syklingen, så det var tydelig at mange undervurderte første halvdel av syklingen her.

Selv om jeg var sliten på slutten av syklingen følte jeg meg superbra ut på løp. De første 10 km måtte jeg «løpe med bremsen på» for å holde meg til det planlagte tempoet på 3:55-4 min/km. Dette går veien tenkte jeg, og selv om kilometertiden spratt litt opp i noen bakker, tenkte jeg at jeg hadde god kontroll. Men så sa det stopp og jeg sleit med å holde et tempo på 4:10-20 min/km. Veldig skuffende og da må jeg innrømme at det kom mange negative tanker (og da føles det veldig langt med nesten 30 km igjen til mål). Men det gjelder å holde beina i gang og jeg surret meg videre på et greit tempo. Jeg visste ikke noe om plassering eller tider fremover, men hadde sett på førsterunden at han jeg antok var første age-group totalt var mer enn 10 minutter foran meg, så målet om å bli første amatør over mål hadde jeg gitt opp. Overraskelsen var derfor veldig stor når jeg passerte han med ca. 5 km til mål og han kunne informere meg om at jeg nå var første AG i løypa. Dette gjorde jo helt klart noe med motivasjonen, og jeg klarte å løpe på et bra tempo derfra til mål. Fra å ha løpt lenge med mye negative tanker og fundert over hvorfor jeg ikke klarte å holde det planlagte tempoet, var det et voldsomt adrenalinrush å løpe opp den røde løperen på det enorme målområdet og opp på scenen som første age-grouper over mål. Fantastisk følelse! Jeg løp på 2:58, som var dagens syvende beste løpetid totalt inkl. proffene. Totaltiden på 8:49 holdt til 12. plass totalt (inkl. proffene), og selv om det var en del bak det jeg hadde drømt om, var det et godt resultat i den løypa på den dagen!

Gjensyn i målområdet:

Premieutdeling dagen etter:

Litt snodig at gutta fikk tre liter øl, mens vi jentene fikk syltetøy… Er virkelig østerrikerne så gammeldagse?

Tusen takk til våre samarbeidspartnere Braasport, Forvaltningshuset og Apollo Sports Norge for at dere gjør det mulig for oss å følge drømmene våre. Vi hadde ikke klart disse resultatene uten dere med på laget. Tusen takk også til Nike Norge for de beste og raskeste løpeskoene, Blueseventy for de beste våtdraktene og swimskins, Driv Norge for de kuleste racedraktene (Castelli) og Garmin Norge for de råeste klokkene og computerne.

Det var veldig gøy å dele bord med denne gjengen på seiersseremonien. Heini Hartikainen tok en fantastisk tredjeplass i proffklassen og Håvard Nordgård tok en knallbra tredjeplass i klassen 55-59. Takk til Gunn (kona til Håvard) for dette koselige bildet.

Ironman Østerrike kan virkelig anbefales!

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Konkurranser, Trening | Legg igjen en kommentar

Ironman 70.3 Elsinore/Helsingør – European Championship: 3. plass i klassen og 2 x VM-plass til Nice

Skrevet 25. juni 2019 av happytimesnorway

Alle gode ting er tre! På det tredje forsøket klarte jeg en tredjeplass i klassen min, og med det sikret jeg meg en plass til VM i Ironman 70.3 som i år går av stabelen i Nice i september. Jarle dro også til Helsingør med mål om å kvalle til Nice. Med en råsterk andreplass i klassen klarte han det med god margin! Juhu! Da blir det tur til Nice på både Lars Petter, Jarle og meg.

Lars Petter og jeg kom til Helsingør sent fredag kveld. Lørdagen ble brukt til registrering, hvile og en liten løpetur i knallfint vær. Jeg var egentlig litt glad vi ikke kom ned før, for jeg var bare klar for å høre startskuddet og komme i gang:-) Lars Petter kvalifiserte jeg allerede i Thailand i februar, så han var med som mentor, massør, trener og flaskeblander.

RACE DAY kan oppsummeres slik:

Været på konkurransedagen var rett og slett så optimalt som det går an. Det var sol fra skyfri himmel, vindstille, akkurat passe med varmegrader og veldig god stemning i startområdet. Jeg varmet litt opp sammen med Jarle før vi gikk til start. Svømmingen gikk egentlig ganske bra til å være en løype med veldig mye hit og dit og mye navigering underveis. Tid: 31:25 (Målet var 30:00)

Ut på sykkel følte jeg meg på hugget, jeg fant raskt flyten og hadde greit med trøkk. Løypa var småkupert og gikk gjennom et utrolig fint landlig område. Jeg hadde bestemt meg for ikke ha så mye fokus på watt denne gangen, men heller fokusere på å ligge på en snittfart på 36 km/t. (Et tall jeg skrev på hånda kvelden før.) Jeg visste at hvis jeg klarte det, ville jeg komme rett under 2:30:00 – noe som var målet. Etter 60 km passerte vi byen igjen. Lars Petter ropte til meg at jeg syklet raskest i klassen på det tidspunktet og at jeg bare måtte forsette med samme fart for å nå målet. Jeg ga det jeg hadde de siste 30 km, og kom inn på 2:29:18. Ny pers på distansen og rett over 36 km/t:-)

Ut på løp følte jeg meg bra den første kilometeren, og LP ropte til meg at jeg foreløpig ledet klassen! Veldig kul beskjed å få, så nå gjaldt det å holde fokus. Etter et par kilometer fikk jeg plutselig litt trøbbel med å finne en god pusterytme og begynte å hyperventilere. Det var fristende å stoppe og «nullstille», men det løsnet heldigvis etter 5-6 kilometer og jeg fant en passe grei rytme på løpingen. Det var mange svinger, brostein og etter hvert mye folk i løypa, så det var vanskelig å finne en god flyt. LP ropte etterhvert til meg at to av jentene i klassen min løp fortere og at jeg nå var på tredje. Jeg skjønte at det ikke var noe å gjøre med de to foran, så nå handlet om å sikre tredjeplassen. Tiden på halvmaratonen ble 1:32:58. Ny pers (ca. ett minutt bedre enn i Marbella). Totaltiden ble 04:41:09. Ny personlig rekord på Ironman 70.3.

YES! Jeg klarte det jeg dro dit for: Pallplass i klassen og en billett til VM i Nice :-)

Jarle ble to i klassen sin med ny personlig rekord: 4:03:22 (Han løp halvmaratonen på 1:16:12!!)

Nå blir det jobb denne uken, og så er det ferie. Første stopp blir Ironman i Haugesund. Her skal vi IKKE delta, men heie på gode venner og samarbeidspartnere. Det blir veldig gøy! Deretter starter vi ferien med å reise til Østerrike hvor vi skal delta i Ironman Austria om snaue to uker. Her vant både LP og jeg aldersklassene våre for to år siden, så det hadde jo vært knallgøy å gjenta det. Forrige gang ble sluttiden min 10:00:39, så i år er målet å se nitallet. Jeg er gira – og skal gi alt jeg har for å klare det!

Hilsen Trude

Publisert i Konkurranser | 2 kommentarer

Rhodos – en fantastisk øy for sykling, løping og svømming

Skrevet 6. juni 2019 av happytimesnorway

Det finnes minst 100 gode grunner til at du bør legge din neste ferie og/eller treningsreise til Rhodos og hotellet Levante Beach Resort. Her er 10 av dem, og bildebevis i fleng.

Reklame – Innlegget er skrevet i samarbeid med Apollo Sports Norge.

Lars Petter og jeg er veldig glade i Mallorca, og vi har besøkt øya hvert eneste år siden 2009. Men etter å ha tilbrakt syv dager på den greske øya Rhodos, lurer vi rett og slett på om øya i Middelhavet har fått en utfordrer i det østlige Egeerhavet. Det var første gang for oss begge på Rhodos, og øya overrasket oss med sitt herlige klima allerede i slutten av mai, FANTASTISKE og lite trafikkerte veier, vakre og frodige fjellområder, koselige landsbyer, nydelige strender og sitt krystallklare hav. Vi rakk ikke se og gjøre alt vi gjerne skulle utforsket, så dersom du lurer på om vi skal tilbake dit for å svømme, sykle og løpe – samt sole oss, spise god mat og slappe av, ja da er svaret på det et klart JA!

Vi bodde på Apollo sitt hotell Levante Beach Resort på østsiden av øya ved Afandou-stranden. Hotellet har, i tillegg til å være et lekkert ferieresort ved stranden, et stort tilbud av trening, sport og aktiviteter for deg som liker en aktiv ferie. Her finner du det meste du trenger for å få en opplevelsesrik treningsferie. Hotellet tilbyr alt fra tennis, vannsport, yoga og gruppetrening til løping, svømming, landeveissykling og terrengsykling.

Les mer om trenings- og aktivitetsmulighetene her.

10 gode grunner til å besøke Rhodos og sportshotellet Levante Beach Resort:

Fantastiske sykkelveier med svært god asfalt og lite trafikk.
Svært gode løpemuligheter både på asfalt og i terrenget.
Nydelige forhold for svømmeturer i åpent hav.
Den greske maten! Nam! Så mye gode råvarer uansett hvor du stopper for en matbit, og maten på hotellet Levante Beach Resort var VELDIG bra.
Slukk tørsten med en oppkvikkende frappe (iskaffe) eller en deilig ferskpresset appelsinjuice. Begge deler får du tak i over alt.
Gode trenings- og aktivitetsmuligheter uansett form og alder! På Levante Beach Resort kan du teste tennis, landeveissykling, terrengsykling, vannsportsaktiviteter som f. eks. SUP (stand up paddle), vannski, wakeboard og seiling. I tillegg kan du dykke, delta på yoga og trene styrke og/eller utholdenhet på hotellets topp moderne treningsrom.
Nydelige strender!
I tillegg til at hotellet har flere vanlige badebasseng, har det et flott 25-metersbasseng med banetau for oss som liker å svømme lengder.
Øya har flest soldager i det greske øyriket.
Her finner du den gode roen. Ja, for den er det fullt mulig å finne selv om du er aktiv og legger inn én eller flere treningsøkter i løpet av oppholdet.

Her er våre bilder fra en uforglemmelig uke på Rhodos:

(Alle øktene ligger på Strava-profilene våre.)

Mandag:
På oppholdets første dag startet vi selvfølgelig dagen med en rolig frokost, før vi skrudde opp syklene våre og la ut på tur. Vi ble helt satt ut av hvor fint det var etter kun noen kilometer og smilte fra øre til øre på hele turen.

Ferdig skrudd opp på verandaen på rommet vårt – og klar for tur!

Svinger som dette!!! Love it! Det var rett og slett magisk å sykle på våre nye landeveissykler, TREK Madone SLR 7, på disse veiene.

Etter sykkelturen testet vi det flotte 25-metersbassenget. Det finnes i tillegg flere «vanlige» badebasseng på hotellområdet.

Tirsdag:

Vi startet tirsdagen med en herlig morgensvøm i sjøen. Det var blikk stille og krystallklart vann, og ikke minst herlige 21 grader.

På vei til morgensvøm klokken 07.00.

Etter en god frokost, bestemte vi oss for å løpe fra hotellet og opp til det kjente Tsampika-klosteret. Den siste biten opp til toppen er det 300 trappetrinn, og der ga vi litt ekstra gass for å kjenne litt på høy puls og syre i beina. Da vi kom til toppen ble vi belønnet med en fantastisk utsikt over øya, havet og den kjente Tsambika-stranden.

Her er et par bilder fra hotellområdet. Her var det rett og slett helt herlig å slappe av etter trening og oppdagelsesferder:

Onsdag:

Vi startet også onsdagen med en herlig morgensvøm i sjøen. Med så fantastiske svømmeforhold kun fire minutters gange unna hotellrommet, var det rett oss slett ikke noe å lure på.

I våre øyne finnes det ikke en bedre start på dagen!

Etter frokost, var vi klare for en ny tur på to hjul. Vi hadde sett oss ut den lille kystbyen Lindos, og etter en lunsjstopp der syklet vi videre innover i fjellet på fantastiske veier. Lindos ligger vakkert til i en fjellside ned mot havet med små hvitkalkede hus og med en nydelig badestrand nedenfor. Vi trillet med oss syklene på oppdagelsesferd i labyrinten av nydelige smågater og spiste en herlig lunsj på en taverna.

Utsikt fra veien mot Lindos.

Etter sykkelturen løp vi en tur langs stranden, før vi avsluttet løpeturen med et herlig bad i sjøen.

Levante Beach Resort sitt utvalg av vannsportaktiviteter er stort:

Og dersom du ikke ønsker å ta med egen sykkel, har hotellet et stort utvalg av både terreng- og landeveissykler til utlån:

Torsdag:
Også denne dagen sto vekkeklokken på 06.30 for å få en herlig morgensvøm før frokost.

Etter frokost sto det 1000-meter løpeintervaller på planen på en fin asfaltert vei langs stranden rett ved hotellet. LP løp 10x1000m, mens jeg tok 8x1000m. Vi avsluttet også denne økta med et deilig bad for å kjøle oss ned.

Mission completed!

Fredag:

På fredag startet vi med morgensvøm, før det igjen bar innover i fjellene på sykkel etter en herlig frokost. Vi la inn to drag i to lengre bakker, og nok en gang ble vi helt satt ut av hvor vakker denne øya er.

Se video fra sykkelturen her:

Slukker tørsten i en liten landsby.

Etter sykkeløkta trente vi litt styrke på hotellets treningsstudio (det gjorde vi også flere av de andre dagene).

Lørdag:

Lørdag morgen startet med nok en svømmetur i sjøen, før vi tok en rolig joggetur for å bli enda bedre kjent i området rundt hotellet. Utsikten på turen var upåklagelig.

Søndag:

Vi hadde sent fly hjem søndag kveld, noe som gjorde at vi fikk en kjempefin treningsdag også denne dagen. Vi startet med den faste morgensvømmen og syklet en knallfin tur innover i fjellet – på nye veier også denne dagen.

På vei opp The Butterfly Valley.

LP på vei opp fra Stegna Beach.

Uken på Rhodos ble en uke med veldig bra trening, noe som passer perfekt med tanke på oppkjøringen mot Ironman 70.3 Helsingør (Elisnore) for min del, samt Ironman Østerrike som vi skal kjøre begge to. Vi reiser fra Rhodos med mange timer i treningsdagboka og mange svært gode minner.

Vi må garantert tilbake for å…

… besøke Rhodos by, som ofte sammenlignes med Palma på Mallorca. Shoppingen skal være veldig bra der, i tillegg til at gamlebyen skal være veldig koselig.

… sykle på veiene vi ikke fikk testet ut, både i fjellene og langs sjøen. Kanskje vi skal prøve oss på en langtur rundt hele øya? Det hadde vært gøy!

… ta en fergetur til naboøya Symi. Den skal være svært vakker, og det er vel ikke uten grunn at den kalles Eventyrøya.

… besøke flere strender og badebukter. For eksempel stranden Tsampika, kun en kort kjøretur fra Levante Beach Resort. Vi har også sett oss ut Prasonisi på sørspissen, St. Pauls bukt ikke langt fra Lindos, Glystra-stranden, Anothony Quinns-bukten og nabostranden Ladiko.

Hilsen Lars Petter og Trude

Publisert i Ferie, Trening | Legg igjen en kommentar

Langhelg til Mallorca 17. mai-helgen

Skrevet 21. mai 2019 av happytimesnorway

Torsdag 16. mai satte Lars Petter og jeg kursen mot Mallorca for en weekendtur dit for å trene og kose oss med gode venner. Vi bodde på Can Pastilla (Playa de Palma) rett utenfor Palma by. Vi kom til hotellet rundt lunsjtider, spiste en god lunsj på stranden og rakk deretter en knallfin tretimerstur rundt Orient.

På vei opp bakken fra Bunyola mot Orient:

LP med sin nye TREK Madone SLR 7 :-)

På kvelden dro vi inn til favorittbyen (Palma) for middag:

På fredag – selveste 17. mai – var også Charlotte kommet på plass. Etter en laaang og koselig skravlefrokost, satte vi kursen mot fjellene. Planen var en tur over Puig, men været var uttrykt , så vi syklet langs fjellene til sykkelkafeen Sa Ruta Verda som drives av vår gode venn Lennart.

På lørdag startet Lars Petter, Charlotte og jeg dagen med en finfin svømmetur i sjøen før frokost. Vi var nå også to til i truppen. Line Mari og Jonathan var på plass, klare for tur. Vi gikk for turen vi kaller Fire topper-turen.Vi starter da med den såkalte militærbakken, og kjører så alle bakkene i retning Valdemossa. En knallfin tur!

Charlotte og Line Mari på vei opp Militærbakken:

På søndag startet LP og jeg dagen med en liten svømmetur og litt basing i bølgene, før hele gjengen syklet til Cura for en liten kakestopp på toppen. Da vi kom tilbake rakk vi en liten overgang til løp, før det var på tide og pakke koffertene igjen.