Søndag deltok Lars Petter og jeg i NM Duathlon. I år, som i fjor, ble norgesmesterskapet arrangert på Oppegård, og løypa var så å si den samme, med 9 km løp, deretter 35 km tempo, før en siste løpeetappe på 4,5 km.
For min del gikk løpingen greit, til tross for skikkelig hold halvveis ut i løpet. Syklingen gikk veldig bra, men jeg må lære å stole mer på at formen er god, og at jeg kan gi gass. Jeg holdt igjen litt for mye på første del. Ut på siste løpeetappe var jeg i bronsekampen, men nok et solid hold samt stinne ben på siste runde, gjorde at jeg tapte bronsen med 30 sekunder. Men jeg er absolutt kjempefornøyd med 4. plass! Lagvenninnene mine, Line Foss og Kristin Lie på Royal Sport (Triathlonklubben vi er med i) tok henholdsvis første og andre plass, og dermed ble det laggull på oss som beste klubb. Veldig moro:-)
Kristin Lie, Line Foss og jeg sikret laggull til Royal Sport.
LP løp og syklet seg inn til en tredjeplass, og var fornøyd med det.
FOTO: Dag Oliver/www.relaxedsports.com
FOTO: Dag Oliver/www.relaxedsports.com
I midten norgesmester Gustav Iden. Even Chiodera tok sølv og Lars Petter bronse. Royal Sport sikret seg også laggullet på herresiden, med Lars Petter, Even og Øivind.
Gårsdagens Norgescup i maraton ble en brå pangstart på terrengsykkelsesongen. 71 km terrengsykkelritt er hardt!
Jeg var rimelig spent på formen da jeg sto på start på Montebellorittet i går. Det er nå to uker siden Ironman på Mallorca, og jeg har vært tett pga av kombinasjonen forkjølelse og allergi den siste uka. Men, jeg var ikke keen på å droppe Montebellorittet på grunn av tett nese og hals – selv om jeg sikkert hadde rådet andre til å gjøre det – dette rittet er jo tross alt ett av mine favorittritt, og jeg har veldig lyst til å få med meg hele trippelkonkurransen også i år.
Jeg kjente allerede fra start at jeg ikke helt hadde dagen, men det gikk greit likevel. Jeg fikk kjørt deler av løypa sammen med teammate Silje W. Dahlsrud, og det var veldig moro:-) Når man kjenner at man ikke helt har dagen glemmer man lett å fokusere på å drikke og spise. Jeg fikk derfor i meg altfor lite sportsdrikk og spiste litt for få gel. Resultatet ble tidendes kramper i lårene på vei ut på de siste tre milene. Jeg prøvde å trå ut krampene, men de kom og gikk hele veien til mål. Ja, for jeg fikk karret meg til mål. Hehehe.
Det var veldig moro å sitte på terrengsykkelen igjen. Det har blitt altfor få timer på sti og grus på terrengsykkel så langt i år, men det er ikke alltid like lett å få tid til alt som er moro når man både skal rekke å løpe og svømme, sykle landevei og lære seg å sykle på temposykkel:-)
Jeg syklet inn til en niende plass i Norgescupen. Jeg er fornøyd med plasseringen, men på en optimal dag burde jeg klart å sykle fortere.
I Montebellotrippelen ligger jeg nå på en tredjeplass bak Liv Birgit Jorde og Silje Stensrud.
Neste konkurranse nå er NM Duathlon på Oppegård neste helg. Det blir moro!
På vei mot mål! Jeg smiler ikke her, men flekker tenner:-) Krampene satt nemlig godt i begge lår de siste milene. FOTO: Arrangørfoto Montebellorittet.
Lars Petter hadde heller ikke en optimal dag i går, men takket være god teknikk i terrenget og en solid dieselmotor syklet han inn til en 14. plass i eliteklassen, kun ni minutter bak vinneren.
I morgen blir det langtur fra Oslo til Son hvis hals og nese tillater det. Har nemlig hørt rykter om svært gode kaker…:-)
Wow! Jeg har egentlig ikke landet enda. Helgens deltagelse i IronMan 70.3 på Mallorca ble et minne for livet – og konkurransen ga virkelig mersmak:-)
Kort oppsummert for deg som ikke gidder å lese alt under:
Et vannvittig proft arrangement, verdens største triatlonkonkurranse, 3800 deltagere fra hele verden, 25 000 tilskuere, 1900 meter svøm, 90 km tempo på sykkel og 21 km løp i stekende varme. Jeg ble nr. 6 i aldersklassen, og er veldig fornøyd med det:-) LP kvallet til VM i IronMan 70.3 i Zell am See med sin 3. plass i aldersklassen. Hurra!!
Torsdag
LP og jeg dro ned til Mallorca på torsdag, og sjekket inn på Vanity Hotel Golf på Alcúdia beach. Bedre hotell kunne vi ikke hatt. Knallfint hotell så nærme start, mål og skiftesonen som det var mulig å komme. Etter å ha skrudd opp syklene og sjekket at disse hadde overlevd flyturen, testet vi svømmeløypa. Jeg var veldig spent siden dette var første utesvøm siden i fjor. Til tross for bølger og vind gikk det fint, og temperaturen i vannet var ca. 20 grader. Perfekt! På kvelden ble det en koselig middag med andre norske triatleter.
Stranden utenfor hotellet:-) Heeelt ok.
Klare for årets første utebad. Fra testsvømmingen på torsdagen.
Fredag
Fredag syklet vi en rolig rundt for å se på starten og avslutningen av sykkelløypa. Vi trillet også gjennom løpeløypa. Utrolig deilig vær med sol og godt med varmegrader! Sykkelløypa er kjempefin med en flate første 10-15 km, så begynner det å stige slakt en stund (falsk flate) før den virkelige motbakken kommer etter ca 22 km. Vi kjørte ikke denne bakken da, men vi testet både denne og utforkjøringen ned til Selva når vi var på Mallorca i påskeferien. Siste delen av løypa er veldig flat og rask. Løpingen er 2,5 runder i en flat løype i Alcudia sentrum og langs strandpromenaden.
Etter informasjonsmøtet på stranden på ettermiddagen sjekket vi inn syklene og skifteposene (én til T1 og én til T2) i skiftesonen. Her gjaldt det å merke seg hvor utstyret ble plassert. Med en ca. 400m lang skiftesone med 3800 sykler var det lett å bli litt forvirret. Her øvde vi et par ganger på hvor vi skulle løpe for å finne tingene våre, både etter svøm og etter sykkel. Min huskeregel inn fra svøm var: Finn posen din ved den skeive palmen + sykkelen er ved søppelbøtta. Inn fra sykkel lagde jeg meg denne huskeregelen: Løp til venstre, så videre til venstre. Deretter rett frem. Heng opp sykkelen ved søppelbøtta, og finn løpeposen ved utedoene:-) På kvelden var det infomøte på stranden med en mildt sagt elektrisk spenning blant de 3800 deltagerne.
Råååsa stæsj på plass. Veldig fornøyd med det:-)
Blue = Bike
Red = Run
3800 sykler i en laaaang skiftesone…
Lørdag = Race Day
Lørdag spiste vi frokost kl 5:30, og som vanlig før konkurranser spiser vi hjemmelagde rundstykker som vi hadde tatt med hjemmefra. Det er lurt å ha en rutine på hva man spiser i forkant av en konkurranse slik at man ikke går i fella og spiser for mye, feil eller for lite. Etter frokost gikk vi til skiftesonen for å sette flaskene på syklene og sjekke lufttrykket i dekkene. Spent stemning!!! Så var det på med race-suit og våtdrakt, og gå ned på stranda. Proffene startet 7:55, mens jeg startet 8:05. LP startet 50 minutter etter meg, så han kunne bli med som min suppert til start. Det var veldig betryggende. På stranda var det masse publikum, høy musikk og vill jubel. Jeg fikk varmet opp litt, og kom meg inn i startbåsen i god tid. Helt rått å se proffenes start før vi damene i aldersklassene ble sluppet ut.
Prøver å slappe litt av før oppvarmingen.
Tid for litt oppvarming:-)
Inni kaoset her er jeg et sted:-)
Da starten gikk løp jeg alt jeg hadde ut i vannet, og kastet meg ut i kaoset av armer og bein. Klarte å beholde roen, men crawlteknikken jeg utførte de 1900 meterne var ikke mye å skyte av. Det var rett og slett god kondis som gjorde at det gikk fremover. Da jeg kom opp av vannet ante jeg ingen ting om plassering, men jeg skjønte jo at jeg ikke akkurat hadde satt verdensrekord. Har funnet ut i ettertid at jeg var 59 i klassen… (Tid: 38:42)
Jeg løp de drøye 200 meterne opp fra stranda til T1, fant posen med sykkeltøy med en gang og tok den med inn i skifteteltet. Vrengte av våtdrakten og fikk på meg sokker, sko, hansker, hjelm og briller. Stappet drakta ned i posen igjen og ga denne til en frivillig. Sykkelen min stod veldig tidlig i sonen, så jeg måtte løpe hele skiftesonen (langt!) med sykkelen.
Ut på sykkel boblet det av adrenalin i kroppen. Endelig på hjemmebane! Jeg suste fordi jente etter jente, og tenkte: ”Haha – dere kan svømme ja, men sykle kan dere ikke” Hihi;-) Med andre ord et skikkelig kick å sykle forbi den ene etter den andre. Beina var veldig gode og jeg kunne lett ligge i ganske høy fart. Når vi kom inn i selve bakken opp til Lluc, 7,5 km med 6 % i snitt, følte jeg meg veldig bra. Jeg måtte jobbe med meg selv for å holde igjen. Fortsatte her å plukke plasseringer. Jeg drakk som planlagt, spiste gel og svelget salttabletter.
Over toppen er det en fantastisk utforkjøring med mange serpentinsvinger hvor det bare var å gi gass. Siste halvdel av syklingen er veldig flat så her var det bare å gnu på i aero-stilling . Jeg smilte til tross for tidvis kjip motvind.
Da jeg var ferdig med syklingen hadde jeg klatret fra 59. plass i klassen etter svøm, til sjetteplass! Tjoho! Jeg syklet de 90 km på 2:52. Det ble beste sykkeltid i klassen med over tre minutter, og totalt 28 blant alle damene, inkludert proffene. Yes! Veldig fornøyd med det. Har virkelig funnet meg til rette på temposykkel – det er kjempemoro:-)
På flatene og i bakken opp mot Lluc:-)
T2 gikk greit, til tross for at jeg måtte løpe laaaangt med sykkelsko og sykkel før jeg kunne skifte.
Ut på løp var beina bra. Jeg startet som planlagt på 4.30-fart. Halvveis på løp kjente jeg derimot at det begynte å gå tyngre. Veldig mye tyngre. Det kokte godt i solsteiken og kroppen ville liksom ikke forflytte seg raskere. Etter hvert ble det også veldig mye folk i løypa. Det var tett i tett med publikum langs hele løypa, og de heiet oss frem. Møtte LP underveis på løp to ganger. Det var skikkelig moro! Han så megasprek ut! #stolt Jeg fikk i meg godt med drikke på stasjonene og det ble delt ut svamper med kaldt vann. Det var vannvittig deilig! Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg lå an resultatmessig, men skjønte det måtte være ganske bra siden det var veldig få sykler i mitt område i skiftesonen + at jeg hadde syklet forbi maaaange damer. På slutten klarte jeg å øke tempoet litt å tyne ut det siste til mål. Det var en herlig følelse å løpe i mål etter mange timer i aksjon. Jeg kom mål på 5:26:16 og 6.plass i K35-39. Kun litt over tre minutter opp til pallen…
#DenFølelsen :-)
Etter målgang fant jeg LP på stranda. Utrolig gøy å høre hvor bra det hadde gått med han!! Så gjorde jeg noe jeg hadde gledet meg til under hele løpet: Jeg løp rett ut i sjøen for å kjøle meg ned. Helt herlig! Så var det bare å kose seg med mat og drikke fra arrangøren på stranda.
Med 3. plassen i klassen kvalifiserte LP seg til VM i Ironman 70.3 i Zell am See i Østerrike den 30. august. Han takket ja til plassen! I min klasse var det kun tre plasser, og de tre første takket ja. Siden denne konkurransen virkelig ga mersmak betyr det nå at jeg kanskje vil prøve å kvalle til VM et annet sted. Det hadde jo vært veldig moro om vi kunne deltatt begge to!:-)
Lørdag ettermiddag var det premieutdeling på stranda:-)
Gjev premie!
LP i aksjon:-) Han ble 37 totalt (inkludert proffene). Han svømte bra, fikk en av de bedre sykkeltidene og løp bra
Vi reiste hjem igjen søndag formiddag. Det hadde vært veldig deilig å kunne være igjen i Alcúdia noen dager i etterkant for å nyte stedet, men det får bli en annen gang. Mallorca er rett og slett et paradis for swim-bike-run…
Som en av utøverne på Team Oslo Sportslager er jeg så heldig at jeg får både terreng- og landeveissykkel fra Oslo Sportslager. I dag testet Lars Petter og jeg årets nye 29″ fra Everest for aller første gang, og som vanlig var det kjærlighet ved første tråkk. Eneste finjustering som må til nå er å kappe styret litt og få på klatrehåndtak. Yes, du leste riktig:-) Jeg sverger fortsatt til smalt styre og de gode gamle klatrehåndtakene:-) Hehe. Dette blir min tredje sesong med 29″, så man kan trygt si at jeg har funnet meg til rette med denne størrelsen. Første ritt med min nye sykkel blir Montebellorittet 23. mai. I morgen er det Norgescup maraton på Helgøya. LP og jeg skulle gjerne vært med der, men med tanke på IronMan neste helg, fant vi ut at det var smart å spare litt på kreftene.
LP i farta på sin nye sykkel på dagens treningstur:-)
Fakta om Everest Racelite 8848:
♥ 8848 har en helt ny superlett HM karbonramme utviklet av Oslo Sportslager.
♥ Sykkelen har American Classic Race MTB 29″ hjulsett og ny forbedret Rock Shox SID dempegaffel. Kan fås både med Shimano XTR og SRAMs XX1 utstyrsgruppe. (Jeg har XTR.)
♥ Sykkelen har eksklusive karbonkomponenter, setepinne og styre, og er tidenes letteste og raskeste terrengsykkel fra Everest.
Sjekk forresten gjerne ut nettsiden fortsett.no! Dette er en nettside startet av en gjeng med treningsentusiaster som ønsker å fokuserer på treningsglede og opplevelser, og jeg er en av bloggerne som er tilknyttet siden. Klikk her for mye bra lesestoff:-)
Denne helgen har jeg vært på Kick-off med jobben til Tallinn. Det var en knallfin tur med herlige kollegaer! Trening blir det naturlig nok ikke mye av i løpet av en slik helg, men det skader på ingen måte å ta noen hviledager fra treningen heller. Men nå er det på tide å legge en plan for de kommende dagene. Neste uke, nærmere bestemt den 7. mai, setter LP og jeg kursen til Mallorca for å delta på IronMan 70.3 i Alcudia lørdag 9. mai. Planen er å trene hardt denne uken, og så slippe opp litt dagene før vi drar. I tillegg må vi bruke helgen til en siste finpuss på alt utstyret vi skal ha med samt planlegge ernæring og andre detaljer som må på plass før vi drar. I kveld har LP og jeg løpt en rolig halvmaraton langs Drammenselva, i morgen blir det drag på temposykkelen, onsdag blir det bakkedrag på sykkel og torsdag eller fredag blir det en tur i Drammensbadet med våtdrakt. Til helgen blir det langturer på sykkel.
Jeg fikk én fin løpetur en morgen i Tallinn. Jeg er veldig glad i å ta løpeturer på storbyferier – en knallfin og effektiv måte å se byer på.
I dag har vi kost oss med disse deilige og smakfulle lappene, som blant annet inneholder quinoa, chiafrø, egg, cottage cheese, havregryn og Cocosa. Vi spiste dem som søndagssnadder etter middag, men de og egner seg også godt til både frokost og lunsj. De smaker godt som de er, men kan også serveres med syltetøy, brunost eller peanøttsmør.
Oppskrift til to personer (ca. 6 lapper):
Ca 1 dl quinoa (nykokt eller kalde rester fra kjøleskapet)
Ca 1 dl lettkokte havregryn
2 egg
2 ss cottage cheese
1 ss Cocosa
Ca 2 ts chiafrø
Litt kanel
Litt kardemomme
Ca 1 ts Akasiehonning
En klype salt
♥ Ha alle ingrediensene i en bolle og bland alt sammen til en jevn røre med en stavmikser eller blender. Stek lappene på begge sider i stekepannen. Superlett og supergodt!
Ironman Mallorca nærmer seg med stormskritt, og jeg prøver å få trent litt på alt de få ukene som er igjen. Når det gjelder sykkeldelen har jeg lenge vært i tvil om jeg skal kjøre med temposykkel eller landeveissykkel med tempobøyle. Gode venner i triatlonmiljøet har sagt at jeg bør gå for temposykkel, hvis jeg får muligheten, fordi det er mye å hente på det. En av de som har sagt at jeg bør gå for temposykkel er min gode venninne Charlotte Knudsen. Søndag fikk jeg låne temposykkel av henne, og sammen med Lars Petter og Charlotte Kunz dro vi på langtur alle fire. Det blåste veldig på søndag, så jeg var litt ukomfortabel i starten med høyprofilshjul og bøyle. Men etter hvert som jeg vendte meg til sykkelen, giringen, vinden og sittestillingen, var jeg solgt! Himmel og hav så moro:-) Hvorfor har jeg ikke prøvd dette før egentlig?:-) Nå er planen å låne Charlottes sykkel på Mallorca. Krysser fingrene for medvind på flatene, for da blir det veldig moro!
Her er noen bilder + en video fra søndagens tur rundt Eikern:
Fra kaffestoppen i Eidsfoss.
Charlotte og Charlotte er to av utøverne på det nye jentetriathlonlaget Team Arctic Triathlon. Sjekk ut nettsiden deres her.
Årets påsketur til Mallorca ble vår femte påskeferie på den spanske øya. Til tross for en tidligere påske enn i fjor, ble det mange fine sykkelturer i kort-kort i år også. Planen var både å sykle, løpe og svømme, men det ble kun sykling for min del. Svømming utgikk på grunn av lav temperatur i sjøen. Selv med våtdrakt hadde det blitt for kaldt for meg, og løping fristet rett og slett ikke. Det kan jeg gjøre her hjemme, når som helst og uansett vær. Er man på Mallorca er det for meg én ting som frister mest når det gjelder fysisk aktivitet, og det er å sykle på de utrolig fine veiene både på flatene og i fjellene.
Vi syklet både rolige langturer og langturer med intervaller, og den lengste – og også en av de fineste turene i løpet av oppholdet – hadde vi til Cap de Formentor helt nord på øya. Turen på 20 mil ble den lengste jeg har syklet noen gang, men det går faktisk nesten av seg selv når sola skinner og omgivelsene og selskapet er så bra:-) Dette ble en tur jeg kan leve lenge på, og som jeg kommer til å huske lenge.
I løpet av oppholdet på ni dager loggførte jeg 37 timer effektiv sykling. Huhei, hvor timene flyr når man har det moro:-) Hehehe. Det er kanskje lett å tenke at vi BARE sykler når vi er på ferie, men slik er det ikke. Vi gjør som andre turister også gjør. Vi har kost oss i Palma hver eneste kveld med gode middager, shopping og rusleturer i koselige gater. For en by! For en øy! Jeg blir aldri lei.
Her er bilder fra sykkelpåsken på Mallorca 2015:
Bilder fra turen LP og jeg hadde til Cap de Formentor sammen med Charlotte og Svein-Are:
Bilder fra andre turer vi hadde på øya i påsken:
LP, Trude G., Richard og Charlotte på vei gjennom Orient.
Vi startet alltid sykkeldagen med en dobbel Cortado utenfor kafeen Ballermännle på Playa de Palma.
LP på en av småveiene mot Santa Maria.
Bilde fra turen til Sa Calobra:-)
Phillip og LP på vei opp Cura-bakken.
Sant Elm på sørvestkysten.
LP, Charlotte, Roy Magne, Dag og meg på påskeferiens siste sykkeltur:-)
I mai vender vi nok en gang snuta mot Mallorca. Da for en snarvisitt på fire dager for å delta i Ironman 70.3 i Alcudia. Jeg grugleder meg… Konkurransen som så lenge har vært et mål langt der fremme, er plutselig kun få uker unna.
Da var årets siste skirenn unnagjort, og det ble en av sesongens fineste skiturer. Ikke bare var det knallfint vær med sol og minusgrader, men jeg hadde gode ski, en kropp som fungerte bra og gikk inn til tiden 3:35. Det holdt til en tiende plass i aldersklassen. Målet før gårsdagens renn var å klare å gå på ca. fire timer, så jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg kikket på klokka ved målgang. Jeg hadde teipet et tidsskjema på den ene staven, med tider jeg måtte passere Skramstad, Kvarstad og Sjusjøen på for å klare fire timer. På Skramstad og Kvarstad lå jeg langt foran skjemaet, så jeg bestemte meg for ikke å sjekke klokka på Sjusjøen, men vente til jeg kom i mål. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg passerte mål, og så at jeg hadde klart målet med 25 minutters margin! Moro:-)
Astrid Brathaug Sørset og meg etter målgang på Birkebeineren Skistadion.
Oslo Sportslager hadde ordnet et skreddersydd opplegg for oss. Vi dro med minibuss fra butikken til Rena fredag ettermiddag. Her hadde Sportslageret leid et kjempekoselig hus med sengeplasser til hele gjengen på 20 stk. Vi kom frem til ferdiglaget middag, dessert og snop. Smøreteamet pratet med hver og én av oss om hvordan vi ønsket skiene, og de jobbet hele kvelden og natten med å få skiene klare til lørdag morgen. Moro å føle seg som en proff, og at alt legges så utrolig godt til rette for at vi skal få en så god skiopplevelse som mulig. Lørdag var det fellesfrokost før vi ble kjørt til start. Her fikk vi skiene våre, og så var det bare å komme seg til start. Tusen takk for et fantastisk opplegg! Jeg startet 08.15, og hadde knallgode ski hele veien. Jeg hadde bedt om spikerfeste, og det fikk jeg!
Her er gjengen samlet utenfor huset, klare til å bli kjørt til start kl. 06.40 lørdag morgen:-)
Neste lørdag drar vi til Mallorca – vårt favorittreisemål i påsken. Jeg gleder meg maks til lange sykkelturer, intervaller, kaffestopp, god mat, shopping +++ på den herlige øya.
I dag har vi syklet årets første langtur på racer her hjemme, og det ble en tur på 11 mil i strålende sol på Hurumlandet. På en så lang tur er det viktig å få i seg næring underveis. I dag tok jeg med hjemmelagde energibarer med blant annet havregryn, rosiner, frø og peanøttsmør på ingredienslisten. Oppskriften som heter Perles granola-bar fant jeg på bloggen til Berit Nordstrand. Hun er en overlege og forfatteren bak bøkene Mat med mer, Mat til sinns, 12 Uker og barneboken Sukkerkok i hodet. Disse energibarene er ikke bare super lommemat på treningsturer, de gjør seg også godt som et lite mellommåltid eller snacks. De er kjempegode, fulle av energi og superenkle å lage!
Du trenger:
135 g havregryn
35 g oppskårne mandler
35 g rosiner
3 ss honning (jeg brukte Akasiehonning)
4 ss økologisk peanøttsmør (Jeg brukte den crunchy typen fra Green Choice med 99,3 % peanøtter)
1 helt egg
1 eggehvite
2 ts økologisk vaniljesukker (kjøpes i helsekostbutikker)
2 ss solsikkefrø
2 ss sesamfrø
1 ss gresskarfrø
♥ Forvarm ovnen til 175-180 grader.
♥ Bland det tørre og det våte i to forskjellige boller. Hell deretter det tørre over i det våte og rør blandingen godt sammen.
♥ Press blandingen ned på en stekeplate kledd med bakepapir i et ca. 1-1,5 cm tykt lag. Jeg brukte en slikkepott.
♥ La blandingen stå i ovnen i ca. 15 minutter. Blandingen er ferdig når den har blitt gylden.
♥ Kutt opp biter med en pizzarulle. Flytt deretter barene over på en rist slik at de blir avkjølt.
Jeg oppbevarer barene i en kakeboks i kjøleskapet. Før dagens tur pakket jeg et par av dem inn i litt plastfolie og la dem på lomma.
Happy Times 