Norseman Xtreme Triathlon 2017: 5. plass og 36 totalt

Norseman 2017 er historie, og wow for en dag det ble. Den var så norsmansk som du får det, med friskt fjordvann, heftige regnbyger og grøssekalde forhold over vidda. Hvorfor kan det ikke bare være over 20 varmegrader og sol en gang?! Jeg tror værgudene liker å se oss slite litt ekstra. Det er sånn været legges opp så snart datoen er satt;-)

Men nok om været. Slik ble årets Norseman-opplevelse for meg:

Vi kjørte til Eidfjord torsdag formiddag med supportgjengen vår, og da vi ankom hotellet var vi kjappe med å få på oss våtdrakter alle sammen for å teste årets badetemperatur.


LP og meg med hvert vårt supportteam: Jarle og Fredrik for LP og Thomas og Silje for meg:-)

Fredag syklet LP, Lotte og jeg en rolig tur med litt innlagt fart og en kort overgang før det var tid for race brief og siste lading av kroppsbatteriet.


FOTO: Sophie Grindstad

Race day

Vi la oss 09.30 kvelden før, men jeg var uvanlig spent og slet maks med å få sove. Jeg tror ikke jeg sovnet før rundt 00.30, så da vekkerklokka ringte klokka 02.00 kjente jeg meg ikke akkurat uthvilt. Men klar, det var jeg. Etter frokost hentet vi utsyret og tuslet ned i T1. Stemningen er helt magisk på dette tidspunktet. Så mange trøtte, men likevel fullt fokuserte og konsentrerte ansikter. LP og jeg gikk inn på båten sammen, og på vei ut til start satt vi sammen med Charlotte og pratet i salongen. Turen ut gikk fort, og jeg ble glad da vi fikk beskjed om at det nå var tid for å trekke ned på dekk. Nå var jeg keen på å komme i gang! Jeg hoppet etter LP og svømte med han bort til start. Skipshornet ga lyd presis klokka fem, og vi var i gang. Det var mye armer og bein i starten, og jeg måtte stoppe kjapt en gang for å justere brillene mine som hadde fått seg et slag og ble fyllt med vann. Heldigvis roet kaoset seg ned og jeg fant en fin rytme inn mot land.


LP og meg i farger… Spent stemning. Foto: Ola Morken


FOTO: Sophie Grindstad

Rytmen holdt seg heldigvis relativt fin hele veien, og jeg var superfornøyd da jeg så 1.07 på klokka. Sett i forhold til i fjor gikk det jo som en drøm. Jeg synes selv jeg var litt treg i T1, men det viser seg at jeg hadde tredje beste tid her. (3:53) Kudos til support Silje som fikk meg rakst avgårde! Skifting – det kan vi!

Jeg var iskald i starten på syklingen, men fikk etterhvert varmen opp Måbødalen. På Vøringsfossen fikk jeg beskjed om at jeg lå som nummer tre blant damene, men jeg kjente dessverre at det nok var en plass jeg ikke ville ha så lenge. Jeg merket ganske tidlig på vei mot Dyranut at dette ikke kom til å bli en knalldag på sykkelsetet. Jeg hadde null ekstra å trå på med. Det var liksom litt dødt i beina og etterhvert gadd jeg verken se på watten eller kilometertiden. Heldigvis hadde jeg likevel bra nok trøkk til å holde varmen sånn passe. Etterhvert kom Anne Nevin sustende forbi, og jeg falt ned til fjerde. Jeg spiste og drakk så godt jeg kunne etter planen, men kroppen var litt uvel og lite samarbeidvillig, synes jeg. Å stoppe å spise er derimot ikke noe alternativ, så jeg kjørte på med gel, kransekake, sportsdrikk og Cola. Thomas og Silje i supportteamet mitt gjorde en fantastisk jobb med å motivere meg videre og sørge for at jeg aldri glemte å spise og drikke. Synet av dem underveis dro meg fremover i løypa. Det var også veldig morsomt og rørende å se så mange kjente ansikter langs løypa som heiet som bare det. Selv om responsen fra meg ikke er noe særlig, varmer det laaangt inn i en kald og sliten kropp.

(Sykkeltid: 6:40 – ett skarve minutt bedre enn i fjor…) Målet/planen var 06.20, men med bein som tydeligvis ikke var nok restituert etter Ironman Østerrike var det bare å glemme.


Thomas klar med mat og drikke på vidda. FOTO: Silje Wangensteen Dahlsrud


FOTO: Silje Wangensteen Dahlsrud


FOTO: Sophie Grindstad

Inn i T2 var jeg fremdeles på fjerdeplass, med venninne Lotte jagende kun 5-6 minutter bak. På dette tidspunktet gledet jeg meg faktisk til å komme i gang med løpingen. Jeg var dr…lei av å sykle med en daff kropp. Derfor var det ingen grunn til å bli lenge i T2 heller, så jeg skiftet på 1:25. Dagens beste T2 blant damene! Jeg tar med meg de seierne jeg kan;-) Hehehe. Heldigvis føltes kroppen straks bedre. Rart, men sant. Det var rett og slett digg å gjøre noe annet enn å sykle på en dag hvor syklingen ikke funket. Da jeg hadde løpt ca. 20 km og det kun var igjen noen kilometer til bakken begynte, skjønte jeg på Thomas og Silje at Lotte var i ferd med å ta meg igjen. Hun er råsterk på løp, så det forventet jeg at hun ville med det lille forspranget jeg hadde. Selv om det alltid er kjedelig å bli tatt igjen i konkurranser, var det helt greit nettopp fordi det var henne. Hun er en av mine beste venninner og vi trener mye sammen, så å se henne så sterk der hun løp forbi gjorde meg helt oppriktig bare stolt og glad. Om det var hun eller jeg som ble fire eller fem var liksom ikke så farlig. Men jeg jaget videre med det jeg hadde av krefter. Ingen flere skulle få passere hverken henne eller meg:-)


FOTO: Line Mari Langseth

Silje gikk sammen med meg opp hele Zombie Hill. Ja, for jeg gikk. Jeg prøvde meg på litt tripping, men nå begynte det å røyne på. Syvmilsstegene mine fikk holde. Jeg er ganske god på å gå fort. Vi marsjet i vei og tok igjen flere menn oppover bakken. Da vi nærmet oss Stavsro, prøvde jeg meg på litt løping, men det var ikke mye å skryte av. Turen opp til toppen var som den pleier – skikkelig steinete i år også:-) Flere kjente ansikter dukket opp i steinrøysa, både familie, venner og kollegaer. Og som den lettrørte jenta jeg er, måtte jeg flere ganger svelge hardt for ikke å begynne å gråte. Det var utrolig digg å ta de siste trinnene opp til toppen, strekke armene i været og kaste meg inn i armene til Lars Petter. Det var også utrolig godt å gi en god klem til Thomas og Silje som hadde brukt hele dagen (og natta) på å serve meg. Digger dere! Tusen millioner takk!

Maratontid: 4:58

Totaltid: 12:52! 5. plass blant damene og 36 totalt. Ny pers med 40 minutter (og det meste tok jeg på svømmingen) OMG!


SuperSilje og meg på vei opp bakken. Her server hun meg med Cola:-) FOTO: Sophie Grindstad


FOTO: Sophie Grindstad


FOTO: Sophie Grindstad


FOTO: Sophie Grindstad


Mål i sikte – høøøyt der oppe! FOTO: Sophie Grindstad


Verdens beste supportteam:-):-)


Digg å se igjen han her!


Goood klem fra lillebror Jarle:-)


Ferdig.no.


LP og gutta krutt!

Gjensyn med Lotte på hytta på Gaustatoppen. FOTO: Line Mari Langseth

Resultatene finner du her.

Gratulerer så mye med seier og løyperekorder til både Anne Nevin og Lars Christian Vold! Rått!

Livesendingen finner du her. (Lotte passerer meg på løp på 9:43)

En herlig film laget av Jacob Jacobsen fanger stemningen fra dagen på en finfin måte:

KONKLUSJON:

– Er det lurt å gjøre Norseman fem uker etter en Ironman? Nei :-) Men,det var helt klart verdt det!
– Norseman er en fantastisk konkurranse på så mange måter. Været, omgivelsene, løypa og menneskene som er innvolvert er noen stikkord for hvorfor.
– Skal jeg prøve å få plass neste år også? Sa nei på lørdag og søndag. Men, du vet… man skal jo aldri si aldri;-)

Lars Petters rapport finner du på Oslo Sportslager sine sider.

Takk til:
– Support, Silje og Thomas, som gjorde en helt fantastisk jobb hele helgen! Jeg kunne ikke gjort dette uten dere. Jeg er veldig heldig som har venner som dere!!
– Familie og venner, som støtter oss hver dag, heier oss frem underveis i konkurransen, tar oss imot på toppen av Gaustatoppen og sender gratulasjonsmeldinger i etterkant. Tusen takk!
– Oslo Sportslager, som er den perfekte støttespiller og samarbeidspartner, gjør at vi kan gjøre det vi elsker å gjøre så godt som mulig og få de resultatene vi gjør! En spesiell takk til Erik Nordby og Fredrik Olsen for alltid å legge til rette for at vi skal ha det beste av det beste utstyret til enhver tid!
– Haavard Nordgaard hos Nike, for de råeste skoene!
– Jaguar Norge og Autostrada, for det råeste fremkomstmiddelet i hverdagen og følgebil: Jaguar F-Pace.
– Fredrik Vedvik og ET Cetera Profil AS, for super service ved foliering av hjelmer og følgebiler.
– Treningspartner, for løpemølla som gjør underverker for løpeformen gjennom hele året!
– Kjæresten min, Lars Petter! Jeg digger deg og jeg digger at vi gjør dette sammen. Du er rå og jeg er så vanvittig stolt av deg! #bestsammen

Trude

Dette innlegget ble publisert i Konkurranser. Bokmerk permalenken.

3 svar til Norseman Xtreme Triathlon 2017: 5. plass og 36 totalt

  1. Kaja sier:

    Grattis med kanon løp! Ble Norseman litt «sånn på sparket»? Du stod ikke oppført på startlista før en uke før løpet, ei heller seedet. Fikk du sponsorplass eller ble seedet etterhvert som et par favoritter trekk seg?

    • Hei Kaja! Ja, det ble litt på sparket. Fikk en invitasjon fra Norseman dagen etter Ironman Østerrike pga resultatet der og resultatene tidligere denne sesongen. Jeg søkte på vanlig måte forrige høst, men hadde ikke flaks i lotteriet, så da ble jeg superglad da jeg fikk denne muligheten (selv om jeg kun hadde 5 uker å forberede meg på) :-)

  2. Tilbaketråkk: Ironman World Championship 2017: Nå nærmer det seg! | Happy Times

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s