Wow! Hvor skal jeg begynne? Ett av årets høydepunkt er historie, og for en opplevelse det ble! Lars Petter ble nummer to i Norseman Xtreme Triathlon. Gjett om jeg er stolt! Dagen kan oppsummeres med disse tre ordene: spennende, hektisk og uforglemmelig.

LP, Jarle, Thomas og jeg kjørte til Eidfjord på torsdag, og kom frem på ettermiddagen. Jarle og jeg tok da en liten løpetur for å vekke beina etter den lange kjøreturen, mens hovedpersonen selv og Thomas spilte biljard. På løpeturen tok jeg også en tur ned i fjæra for å kjenne på vanntemperaturen. Nettopp vanntemperaturen, og om det skulle bli kort eller lang svøm, var jo den store snakkisen før konkurransen. Og ja, jeg kan bekrefte at 10,5 grader ER kaldt!

Utøver og supportteam klare for avreise.

Link til en sak NRK lagde på torsdag morgen før vi dro.

Link til en flott artikkel og video i Drammens Tidende.(krever abonnement) DT har fulgt LP (og meg) i ett år, og resultatet ble veldig bra:-) Tusen takk til fotograf, Lisa Selin og jounalist, Vivi Skalleberg. Link til video.

Til venstre: Jarle og jeg på løpetur torsdag kveld. Vakkert! Til høyre: Startnummer i boks:-)

Fredag tok LP seg en kort treningsøkt og registrerte seg, før det var preracemøte og deretter Eidfjord Minitri. Jarle og jeg stilte til start. Det gjorde også teammates på Team Oslo Sportslager, Thomas og Silje Dahlsrud. MiniTriathlonet ble i år en duathlon på grunn av det kalde vannet i fjorden. Vi løp først 600 meter, så syklet vi 20,6 km, før vi løp 4 km. Jeg vant, og Silje kom på andreplass! Moro! Jarle ble nummer tre av gutta og Thomas nummer fire. Deretter var det bare å gjøre de siste forberedelsene til lørdagen.

Link til resultatene.

Thomas, Silje, meg og Jarle etter målgang på Eidfjord MiniTri.

Raceday
Da klokka ringte 02.00 natt til lørdag, spratt jeg opp av senga. Det samme gjorde LP. Endelig var dagen her. Vi spiste frokost, og så fulgte jeg LP ned i T1 for å gjøre alt klart der. Deretter fulgte jeg han bort til ferja. Magen full av sommerfugler… Stemningen og spenningen på kaia på dette tidspunktet er til å ta og føle på. Heldigvis er LP rolig og fokusert. På grunn av det kalde vannet ble svømmingen halvert, så allerede etter 30 minutter kom LP løpende opp av vannet. Jeg løp med han bort til skiftesonen, og hjalp han med å bli klar for den 180 kilometer lange sykkeletappen.

Hele hans racerapport, med mange flotte bilder, kan du lese her.

LP på vei ut av det kalde vannet. Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo​

Etter å ha fått LP trygt avgårde var det bare å løpe til bilen hvor Thomas og Jarle ventet. Skyhøy puls allerede, og slik holdt den seg så å si hele dagen:-) Vår jobb nå, var å lange LP mat og drikke underveis, og ikke minst heie som gale.

I følgebilen var rollene omtrent slik:
Thomas: Sjåfør, heier, langer og følgemann for LP siste biten opp til fjellet fra Stavsro.
Jarle: Mekaniker, heier (helt rå på det faktisk), langer og sterkeste følgemann for LP siste biten opp fjellet fra Stavsro.
Jeg: Support i T1 og T2, langesjef, heier og sherpa opp fra Stavsro med ekstraklær til gutta boyz (dun og ull kom godt med på toppen av fjellet).
I tillegg løp Fredrik (LPs bror), tradisjonen tro, med LP opp Zombie Hill, før Thomas og Jarle tok over denne jobben på Stavsro.

Over Hardangervidda. Foto: Pierre Moulierac / Trimax hebdo​

Hvordan det hele gikk for seg på sykkeletappen og på løpetappen sett med LPs øyne, kan du lese her.

Når vi etter hvert skjønte at det ikke var mulig for LP å hente Allan i front på løpeetappen, ble det en vanvittig spennende kamp mellom Lars Petter, Lars Christian og Henrik i Zombie Hill på siste del av løpingen. Jeg vet at LP er sterk i slike dueller, så jeg hadde trua. Men man vet aldri med Zombie Hill, og både Henrik og Lars Christian er råsterke de også.

I år som i fjor løp jeg inn på fjellet litt før LP og gutta. Planen var at jeg skulle få minimum ti minutters forsprang. Det rakk vi ikke, så det ble ikke mer enn cirka fem minutter. Derfor måtte jeg løpe alt jeg kunne, med den store sekken, for å prøve å nå toppen før dem. Da det var igjen cirka 200 meter hørte jeg Jarle og Thomas sine heiarop bak meg. Fantastisk! Det var en utrolig digg følelse å se at LP hadde klart å riste av seg de andre, og at andreplassen skulle bli hans. De siste meterne opp mot mål gikk vi sammen alle fire mens vi heiet som gale fremdeles. Jeg var så rørt og glad at jeg nesten ikke klarte å løfte beina. Jeg liksom – som kun hadde sittet i en bil store deler av dagen:-) Da det kun var noen få trinn igjen av steintrappa på toppen, tok LP hånden min, og så gikk vi opp de siste trinnene sammen. Herregud! Så digg! For en mann jeg har! Er så stolt! Andreplass i Norseman, kun seks minutter bak førsteplassen… Det er rett og slett rått.

Jarle og jeg heier og langer på første del av løpeetappen.Det er lite respons fra LP underveis, annet enn korte meldinger og lyder. Men når jeg ser «killerblikket» blir jeg bare glad – da vet jeg at han er i sonen og at han fremdeles jager.

Langing på flatene, med målgang høyt der oppe…

Jeg tok dette bildet av Allan og Lars Petter rett etter målgang. To veldig fornøyde triatleter:-)

Godgjengen samlet etter målgang!

Etter å ha skiftet og spist litt, gikk vi alle sammen – til og med LP – ned fjellet igjen. Det var kjempegøy å heie på venner og kjente som kjempet seg opp siste delen av konkurransen. Jeg er mektig imponert over alle sammen, uansett tid og farge på trøya:-)

Link til resultatene.

Nå er det bare å skru fokuset over mot neste mål. Lørdag 15. august skal jeg delta på Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon. Dette er en halv Ironman-distanse, men med over 3000 høydemeter bare på sykkeldelen, skal det nok bli hardt nok. Les mer her.

Det er ikke akkurat meldt hetebølge fremover, så det blir nok svømming i 10 graders vann på meg også. Gruer meg til det, men gleder meg virkelig til sykkel- og løpeetappen.

Hilsen Trude