Erna Foss Wermskog 23.12.1954 – 14.06.2014

Forrige lørdag sovnet min kjære mamma stille inn på Nøstehagen Bo- og omsorgssenter i Lier, og i dag ble min vakre og flotte mamma bisatt i Tranby kirke. Dette har vært en tung og trist dag, men samtidig har dagen vært verdig og fin. Det ble en veldig vakker seremoni med nydelig musikk og gode minneord i en fullsatt kirke. Det var rørende å se både familie, venner og kolleger av mamma være der for å ta et siste farvel.

Rett før julen 2012 fikk mamma påvist hjernesvulst. Dette var et sjokk for henne selv og oss i familien, men allerede fra dag en ga mamma tydelig uttrykk for at hun ikke skulle gi seg så lett. Hun ville kjempe. I ett og et halvt år beholdt hun motet, humøret og livsgnisten til tross for en svært alvorlig diagnose. Vi kan se tilbake på mange gode minner fra denne tiden til tross for mange tårer.

Jeg kunne skrevet så mye om den herlige mammaen min, men legger istedenfor ved talen som ble lest i kirken i dag fra Jarle, Lars Petter, Jessie, Lykke, Linus og meg . Den sier det meste om hva hun har betydd for oss alle og hvor mye vi vil savne henne:

Kjære vakre, gode og snille mamma, farmor og svigermor

Det er så uvirkelig og så ubeskrivelig vondt at du ikke er her hos oss lenger. At livet som du elsket så høyt er over. Men selv om vi ikke fikk ha deg hos oss så lenge som vi ønsket, har du satt spor i våre hjerter som aldri vil forsvinne, og vi vet at du alltid vil passe på oss.

Du elsket livet og menneskene dine. Selv da sykdommen rammet deg, og vi alle forsto alvoret, beholdt du motet og håpet til det siste. Humøret og livsgnisten var med deg hele veien gjennom sykdommen, og nettopp smilet ditt og latteren din er noe vi aldri vil glemme. Selv om det også har blitt tårer, vil vi for alltid minnes og beundre ditt humør, din styrke og din tapperhet.

Takk for endeløs kjærlighet, engasjement, støtte, raushet, positivitet, visdom og varme. Og takk for en uendelig rekke av gode minner. Du var verdens beste mamma, farmor og svigermor. Vi skal passe på hverandre – store og små – det lovet vi deg, og det skal vi gjøre.

Vi skal leve hver dag som den siste, for vi vet ikke hva morgendagen vil bringe.

Vi elsker deg, og du vil være i våre hjerter for alltid…

Trude og Jarle
Lars Petter og Jessie
Lykke og Linus

Et lite dikt:
Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn
Jeg er det milde høstregn
Når du våkner i morgengryet er jeg der som
fuglenes sirklende flukt
Jeg er de funklende stjerner som skinner om natten
Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der
Jeg døde ikke – jeg lever i dere.

Dette bildet er tatt rett ved hytta på Vaset i mai 2012. Fra venstre: Jarle, Lykke, Jessie, Linus (i Jessies mage:-)), mamma, meg og Lars Petter. Foto: Pappa

Hilsen Trude

ONE LIFE – LIVE IT