Årets Birkebeinerritt ble en skikkelig opptur. Oppholdsvær, fin temperatur, folkefest over fjellet, glade syklister og ny personlig rekord sørget for det. Lørdagen kunne ikke blitt bedre!

Teammate Silje Wangensteen Dahlsrud og jeg på startstreken.

Sykkelformen min har vært bedre enn noen gang denne sesongen. Derfor var jeg veldig spent før lørdagens ritt. Birken er jo så å si det eneste rittet hvor TIDEN er veldig viktig, og min gamle rekord var 3.38 (satt i 2012). Målet i år var derfor å komme under 3.30. Jeg hadde et tidsskjema teipet til styret med mellomtider jeg måtte nå på Skramstad, Bringbu, Kvarstad og Storåsen for å klare det målet. Jeg kjente allerede fra start at jeg var ganske pigg, og i kjent «Trude-stil» åpnet jeg nok litt hardt. Men men, en dag holder det inn er min tanke, så jeg gjør det rett og slett med vilje. I år holdt det lenger en det har gjort noen gang, men jeg måtte dessverre slippe en kjempesterk gruppe mellom Bringbu og Kvarstad. Det var veldig moro så lenge det varte.

Etter at jeg mistet denne jentegruppa ble det mye sykling alene, men jeg var hele tiden foran tidsskjemaet mitt. Etter Storåsen dukket det etter hvert opp noen å kjøre sammen med, og derifra og inn gikk det unna. Ned mot stadion skjønte jeg at jeg ville klare målet, og jeg ble faktisk så glad at det kom noen tårer. Jeg syklet inn på 3.27.03. Ny pers med 11 minutter. Digg! Det holdt til 22. plass i eliteklassen og en sjetteplass i klassen. Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle klare for ett år siden. Under fjorårets Birken lå jeg hjemme på sofaen å så på Birkebeinersendingen på TV, med fire brukne ribbein, skade på milten og en mørbanket kropp etter å ha blitt påkjørt av en bil. På det tidspunktet var jeg rett og slett ikke sikker på om jeg hadde lyst til å sykle mer i det hele tatt. Heldigvis kom lysten til å trene sykkel ganske kjapt tilbake så snart jeg var grodd.

Jeg har syklet Birkebeinerrittet fem ganger tidligere, men denne gangen var første gang jeg har følt at jeg har hatt litt trøkk i beina. Birken har aldri vært et favorittritt, til det er det for lite teknisk terreng, og jeg er ikke veldig god på å gnu gir på grusveier. Men, nå gleder jeg meg faktisk til neste års Birkebeinerritt. Da satser jeg på enda mer power i beina og en tid rundt 3:20:00.

Veldig fornøyde etter målgang. Ny personlig rekord på begge to!

Link til resultater her.

LP syklet også veldig bra og ble nummer 17 i eliteklassen. Hipp, hurra for Borghild og Frederik som vant rittet totalt. Trøndere med trøkk – råtasser begge to:-)

Dette var trolig sesongens siste sykkelritt, så sant vi ikke blir med på rankingrittet Ronde van Vestkant i Bærum 20. og 21. september. Uansett blir det ikke siste konkurranse. Neste utfordring på planen nå er Norefjellmarsjen, og deretter er det Montebelloløpet, Furumomila og Hytteplanmila.

Mye moro å glede seg til med andre ord:-)

Hilsen
Trude