Det er lett å skjønne hvorfor Korsika kalles skjønnhetens øy. Vakre, hvite strender, turkisblått hav, høye fjell, tett skog og sjarmerende byer. Bortsett fra hektisk feriestemning i de største kystbyene, er Korsika fremdeles vill, vakker og urørt. Her finnes ingen glorete charterhotell og busslass på busslass med turister. Her kan man virkelig finne fred og ro, og som sagt: vakker natur.

De siste dagene har vi kost oss med soling og bading på stranda ved hotellet (Hotel Serenda), vi har syklet gjennom koselige landsbyer i fjellene og langs den fantastiske kystveien i vest, vi har løpt (LP har også gått på rulleski med ville tilrop fra turister og innfødte) og vært på bilturer. Det er kjempefint å sykle her, men veinettet er ikke så stort som f.eks. på Mallorca, så vil man sykle en runde og ikke tur-retur blir det fort en lang tur…

Det har vært knallblå himmel hver dag og over 30 varmegrader. Helt herlig!

Vi har tatt mange bilder, så her kommer et aldri så lite bildedryss.

Bilder fra stedet vi bor, Algajola:

En dag dro vi på biltur til Corte, den fjerde største byen på Korsika som ligger midt på øya blant høye fjell. Her kikket vi litt rundt i byen før vi kjørte videre opp Asco-dalen, der Asco-elven har dannet en kløft gjennom granitten med badekulper i elven og muligheter for klatring. Fra denne dalen kan man også se opp på Korsikas høyeste fjell, Monte Cinto (2707 moh).

Her er noen bilder fra våre fine sykkelturer:-)

Og til slutt noen bilder fra i går kveld:-)

Hilsen Trude:-)